Nå venter renholderne på dommen som kan redde pensjonen deres

MAY BERG (tekst)

may.berg@lomedia.no

Denne uka har ankesaken til 61 renholdere som ble overført fra Forsvarsbygg til ISS gått for Borgarting lagmannsrett i Oslo. Renholderne har saksøkt ISS for å beholde sine gamle rettigheter fra Forsvarsbygg. Det gjelder rettighetene knyttet til offentlig avtalefestet pensjon (AFP), rettighetene knyttet til særalderspensjon på 65 år og oppsigelsestid på seks måneder som de hadde i staten.

Les også: Om forsvarsrenholderne vinner ankesaken, kan Inger Synnøve (61) gå av med AFP i år

ISS ble frikjent på alle punkter i tingretten for to år siden. Retten var imidlertid delt på flere av punktene, og de to forbundene som står sammen bak søksmålet, Norsk Tjenestemannslag (NTL) og Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF), fant grunn til å anke saken inn for lagmannsretten.

Spørsmålet retten skal ta stilling til er om rettighetene som renholderne hadde som ansatte i Forsvarsbygg, har blitt overført til ISS gjennom virksomhetsoverdragelsen som skjedde i 2016, i henhold til kapittel 16-2 i arbeidsmiljøloven og EU-direktivet om virksomhetsoverdragelse fra 2001, kapittel 3.

Ble aldri enige

ISS ble aldri enig med NAF og NTL om de punktene som nå behandles av retten. NTL varslet på et tidlig tidspunkt under forberedelsene til virksomhetsoverdragelsen at spørsmålene det var strid om, var sendt til vurdering til LOs juridisk avdeling, og at det kunne komme til å ende med rettssak.

ISS har likevel hevdet i begge rettsinstanser at NAF ga sin muntlige tilslutning til at renholdsoverenskomsten til ISS skulle gjelde, og at det dermed ikke var noe grunnlag for å stille disse kravene.

Forbundssekretær i NAF Brede Edvardsen benekter å ha gitt slik tilslutning.

– Vi driver fagforening. Det ville vært rart om jeg skulle frasi oss rettigheter på medlemmenes vegne, sa Edvardsen da han vitnet i går.

Ville ha lukkede ordninger

Forbundssekretær Guro Vadstein i NTL forklarte at pensjon raskt ble et tema, allerede før anbudsprosessen var igangsatt.

NTL så for seg at man kunne løse saken ved å opprette lukkede pensjonsordninger for de eldste ansatte, slik man hadde gjort flere ganger tidligere.

Det skjedde da Luftforsvaret hovedverksted på Kjeller ble omdannet til et delvis statseid selskap i 2011, og igjen da brannkonstablene på Rygge ble virksomhetsoverdratt til Rygge sivile lufthavn et par år senere. De eldste ansatte ble overført med medlemskapet i Statens pensjonskasse (SPK) og særaldersgrensen i behold. Også i andre statsetater, som Posten og NSB, fulgte staten samme prosedyre allerede på 90-tallet; man fant løsninger for de eldre ansatte som sto i fare for å tape verdifulle rettigheter når staten skilte ut og konkurranseutsatte virksomheter.

Tre krav

LO-advokat Aleksander Cascio framholder på renholdernes vegne at rettighetene det er snakk om må anses overført i medhold av direktivet og arbeidsmiljøloven.

Oppsigelsesfristene: Renholderne hadde seks måneders oppsigelsestid som ansatte i staten. I ISS er oppsigelsestiden ned i en måned. Renholdernes prosessfullmektig hevder at ifølge EU-domstolens praksis skal også lovbaserte rettigheter omfattes av rettighetsovergangen.

Særaldersgrensen: Før virksomhetsoverdragelsen var de ankende parter omfattet av førtidspensjonsordninger (særaldersgrense) som gjorde det mulig å gå av med tjenestepensjon ved fylte 65 år, og med nok tjenestetid og alder 62 år. Retten skal ta stilling til om rettighetene er overført til ISS gjennom virksomhetsoverdragelsen.

Avtalefestet pensjon (AFP): Som alternativ til særalderspensjonsordningen, kunne renholderne før virksomhetsoverdragelsen velge å gå av med AFP ved 62 år. LO-advokaten hevder at retten til AFP er en individuell rettighet som følger av tariffavtale i henhold til arbeidsmiljølovens kapittel 16-2.

Avviser kravene

ISS' advokater, Joakim Augeli Karlsen og Kurt Weltzien, hevder på sin side at EU-direktivet om virksomhetsoverdragelse aldri har blitt harmonisert med norsk rett, og at det dermed er norsk rett som gjelder. De hevder videre at AFP ikke er en rettighet før den er innvilget. De hevder at reglene i kapittel 16-2 ikke kan brukes med mindre det er snakk om individuelle arbeidsvilkår, og at de tre kravene ikke er gjelder individuelle rettigheter. Og dersom det likevel forreligger individuelle rettigheter, mener renholdernes motpart at arbeidstakernes vern når det gjelder disse punktene uansett utløp da det ble inngått ny tariffavtale.

Saksøkernes advokat bestrider at det ble inngått ny tariffavtale til fortrengsel for de rettigheter de hadde i medhold av arbeidsmiljølovens kapittel 16-2.