Postbud Jørn Vego (58) har lite til overs for at staten tar ut profitt mens Posten er under omstilling
Postbud Jørn Vego (58) i Horten mener det må være godt nok at en statlig bedrift som Posten går i null. Han har lite til overs for at det skal hentes ut profitt i en krevende omstillingstid.
– Jeg tror nok staten føler et ansvar for de av oss som må ut, men det er penga som rår, sier postbud Jørn Vego i Horten
Kai Hovden
kai.hovden@lomedia.no
På ei veikro utenfor Vestfold-byen svinger Vego inn i sin røde bil. Vi har avtalt en prat om Postkoms undersøkelse blant folkevalgte landet over, hvor temaet blant annet var omdelingsdager, betalingsvilje for posttjenester og hvilket ansvar staten har for de som må gå når nok en stor omstillingsrunde gjennomføres.
– Jeg tror nok staten føler et ansvar for de av oss som må ut, men det er penga som rår, slår Vego fast.
• Postkom setter fart på arbeidet med forbundssammenslåing
SE SVARENE FRA DE FOLKEVALGTE I LENGER NEDE I SAKEN
Den store sammenhengen
Som tillitsvalgt synes han det er trist å måtte oppfordre kollegaer til å søke seg bort fra Posten.
– Det gjelder først og fremst de yngre i denne sammenhengen, de reddes jo ikke av ansienniteten. Selv om det er realiteten, kjennes det ikke greit å pushe dem videre, medgir Vego.
I jakten på utbytte, mener postbudet at staten ikke ser den store sammenhengen.
– Hvorfor skal det hentes ut så mye penger? Det er jo en verdi i at en bedrift som Posten går i null – det kan være et pluss for samfunnet. Alternativet er at folk kan miste både jobb og hjem. Jeg blir litt matt, for uansett hvor fort vi løper og hvor mye selskapet tjener, så hentes det bare ut i andre enden.
Vego er realist og ser selv at postvolumet går ned.
– Når det butter litt som nå, bør det holde å gå i balanse. Vi må være edruelige og innse at volumet går ned, men at det samtidig skal hentes ut profitt, er ikke greit, mener han.
• Det skal bli færre dager med brevpost. Nå krever Posten fortgang i prosessen
Råd til litt mer
Mange kommuner ønsker å opprettholde postomdeling fem dager i uken. Det går frem av høringssvarene i forbindelse med forslag til ny postlov. Postkom har derfor sjekket kommunenes egen betalingsvilje for å opprettholde tjenesten, og den er alt annet enn i samsvar med ønsket om levering.
– Folk vil gjerne ha servicen, men det er ikke like populært når regninga kommer på bordet, sier Vego.
Han tror omlegging til postomdeling annenhver dag vil få store følger.
– Da er jeg ganske sikker på at mye av reklamen forsvinner, og da er vi ferdige, mener Vego.
Budet mener Posten ikke lenger vil være en attraktiv reklamekanal når man ikke kan få fulldistribusjon av budskapet sitt på en og samme dag. Samtidig synes Vego Norge burde ha råd til å gjøre litt mer ut av posttjenesten.
– I det siste har det vært jobbet mye med postkasseplassering for å effektivisere leveringen. Kanskje vi burde ha råd til å kjøre posten helt fram, særlig til han som bor grisgrendt til og er alene. Der kan postbudet være det eneste mennesket han ser i løpet av en dag, illustrerer Vego.
Per i dag er dette langt fra arbeidshverdagen for budene i Horten.
– Det har vi ikke tid til. Her jobbes det stadig med måling av hva vi gjør og hvordan vi gjør det for å avdekke om vi kan rekke mer. Slik jeg oppfatter det, er miljøet rasert. Det kan gå flere dager uten at jeg treffer enkelte av kollegaene mine, sier Vego og minner om hvor viktig et godt arbeidsmiljø er for trivselen.
• Regjeringen gir Posten 540 mill. mindre enn behovet: – Distriktene er taperne
Må følge med i timen
Omstillingen postbudene står overfor ved omdeling annenhver dag vil kreve et vaktsomt øye fra de tillitsvalgte, ifølge Vego.
– Det er viktig at det går riktig for seg når det nedbemannes. Her må det være ansienniteten som styrer, ikke noen trynefaktor, understreker han.
For Vego er det viktig at de som blir igjen får fulle stillinger. Selv satser han på å stå arbeidslivet ut i Posten.
– Vi får holde ut så lenge det varer, avslutter Jørn Vego.
HOLDER UT: Jørn vego har tenkt å stå arbeidslivet ut i Posten, men han synes det er trist å oppfordre yngre kollegaer til å søke seg bort fra Posten.
Kai Hovden
Folk vil gjerne ha servicen, men det er ikke like
populært når regninga kommer på bordet. Jørn Vego, postbud
Slik svarer de folkevalgte
1741 kommunestyrerepresentanter, ordførere og rådmenn fra til sammen 390 kommuner har svart på Postkoms undersøkelse. Feilmarginen er +/- 2,1%.
Undersøkelsen ble gjennomført elektronisk av Norgesbarometeret på oppdrag fra Postkom i perioden 4. – 16. mai 2018.
Vilje til å tilrettelegge for Posten
Spørsmålene:
• Ved kutt i antallet omdelingsdager vil de som har postboks likevel få post alle hverdager. Bør kommunen legge til rette for flere postboksanlegg i kommunen i samarbeid med Posten Norge?
• Vil det være akseptabelt å la kommunens hjemmehjelper eller hjemmesykepleiere ta med seg post til innbyggere de uansett skal besøke?
• Vil din kommune vurdere å finansiere postdistribusjon 5 dager i uken til kommunens innbyggere, dersom statlige myndigheter reduserer postomdelingen til annenhver dag fra 2020?
Resultat:
• Ett knapt flertall mener det er riktig at kommunen tilrettelegger for flere postkasseanlegg, men hele 35 prosent er imot dette.
• 35 prosent mener at det er akseptabelt at hjemmehjelpen tar med posten til de som skal besøkes, mens 49 prosent mener at det ikke er akseptabelt.
• Politikere fra Høyre mener i størst grad at det er en grei løsning, mens politikere fra Senterpartiet mener det i minst grad.
• Kun 3 prosent ønsker å finansiere postomdeling fem dager i egen kommune, men en del svarer at de er usikre.
Statens ansvar i nedbemanningsprosessen
Spørsmål:
• Bør staten som eier bidra til at de som blir overtallige i en nedbemanning i Posten får hjelp til å finne seg annen jobb eller andre ordninger som gjør at færrest mulig ender opp som arbeidsledige?
• Er det riktig at staten tar utbytte fra Posten Norge når Posten har behov for kapital til å gjennomføre store omstillinger?
Resultat:
• 82 prosent av lokalpolitikerne mener at staten skal bidra til at de som blir overtallige finner seg annen jobb og at man unngår arbeidsledighet. Det er et solid flertall for dette standpunktet i alle partier, men noe lavere i Høyre og Frp.
• 70 prosent av mener at det vil være feil å ta utbytte fra Posten når man er midt i store omstillingsprosesser. Det er flertall for dette standpunktet i alle partier. Høyest oppslutning om dette standpunktet finner man i Senterpartiet og SV.
Omdelingskutt
Spørsmål:
• I dag er merkostnadene til ulønnsomme posttjenester beregnet til 705 millioner kroner i året. Dette beløpet vil være økende dersom man ikke kutter i antallet omdelingsdager. Hvilken av disse to påstandene er du mest enig i:
A – «Vi bør bruke pengene staten sparer på å kutte i antall omdelingsdager til å satse på bredbåndutbygging og omlegging til digital kommunikasjon med innbyggerne».
B – «fem dagers omdeling av post er et minimum, og staten bør betale det det koster».
Resultat:
• Over 60 prosent av politikerne har stor eller delvis forståelse for at det er nødvendig å kutte i antallet omdelingsdager.
• Forståelsen for dette er minst i Senterpartiet og SV. I alle andre partier er det større forståelse for å kutte enn å opprettholde antallet omdelingsdager.
• Over 60 prosent mener også at pengene som spares bør brukes på bredbåndsutbygging og omlegging til digital kommunikasjon med innbyggerne.
• Dette synet er det flertall for i alle partier bortsett fra Senterpartiet og SV.
