Tina (46) går med ørepropper i kokkejobben: – Det suser i ørene, og jeg har mye vondt i hodet

Ut av den industrielle oppvaskmaskinen kommer åtte rene serveringsbrett. I et jafs og med et kraftig smell klapper Tina Stewart-Pettersen (46) brettene sammen til en liten bunke. Deretter tar hun tak i to og to nyvaskede tallerkener. De klirrer. I bakgrunnen durer og går oppvaskmaskinen høylytt. Som den eneste i oppvasken ved Forsvarets kjøkken på Haakonsvern orlogsstasjon i Bergen har 46-åringen et par oransje ørepropper i ørene. De beskytter hørselen mot de høyeste og skarpeste lydene.

– Det er en kjensgjerning at det mye støy på kjøkkenet. Jeg merker det godt når arbeidsdagen er over, sier Stewart-Pettersen.

Artikkelen fortsette under bildet.

En gang for noen år tilbake fikk kokken seg en skikkelig støkk. Hun skulle kaste papp i søppelkonteineren og åpnet døra. Plutselig glapp hun metalldøra som dundret i konteinerveggen. Det føltes som om noen hadde slått til henne. Stewart-Pettersen fikk intenst vondt i ørene og beskjed av legen om å bruke hørselsvern på jobb i tre måneder.

– Det positive var at døra ble fikset like etterpå, sier hun og smiler.

I hele sitt yrkesaktive liv har hun jobbet med å tilberede mat, som konditor, i kantine og bakeributikk. Kjøkkenet ved Haakonsvern, også kalt Sjaluppen, er den desidert mest bråkete arbeidsplassen hun har arbeidet på.

– Jeg trives og er ikke interessert i å søke på andre jobber. Det er viktig å få med, men jeg er heller ikke alene om å mene at det er bråkete på kjøkkenet, sier hun.

Støy kan gjøre oss ensomme, tjukke og demente. Hør mer her:

Abonner på Rørsla der du hører på podkaster.

Artikkelen fortsette under bildet.

Kokkene får vondt i hodet av bråk

I 2016 oppga ni prosent av alle norske yrkesaktive – tilsvarende 220.000 mennesker – at de måtte stå inntil hverandre og rope for å bli hørt en fjerdedel av arbeidsdagen. Verst er det blant arbeidere i oljenæringen og bygg- og anleggsbransjen. Ansatte i disse bransjene melder også inn flest støyskader til Arbeidstilsynet. Men også andre yrkesgrupper har en bråkete arbeidshverdag.

20 prosent av førskolelærerne må stå tett i tett og rope for å kommunisere en fjerdedel av dagen. For kunstnere og kokker er tallet henholdsvis 14 og 18 prosent.

Med bråk følger helseplager. Ifølge Folkehelseinstituttet utgjør støy i arbeidslivet den største risikoen for hørselstap i befolkningen.

Tina Stewart-Pettersen har ikke nedsatt hørsel, men sliter med tinnitus. Det samme gjør rundt 15 prosent av befolkningen over 20 år.

– Jeg merker at det suser i ørene og har jeg mye vondt i hodet, men jeg vet ikke om det skyldes støyen på jobb, sier hun.

Det tror kollega og verneombud Birte Sørensen (48).

– Jeg har også mye hodepine. Jeg tror det skyldes en kombinasjon av støy og lufta, sier hun.

Selv om Sørensen tilbringer mesteparten av dagene på et kontor et godt stykke unna kjøkkenet, hører hun likevel at kokkene kutter, steker og skrubber. Og innimellom mister de store kokeredskaper i betonggulvet. Alt mens vifta konstant durer i bakgrunnen.

Trond (61) ødela hørselen på jobb: – Vi måtte skrike inn i ørene til hverandre for å snakke sammen

Artikkelen fortsette under bildet.

Skal måle lydnivået på kjøkkenet

Klokka er tolv, og dagens lunsjgjester er mette. De to kollegene og skiftleder Kari Nåmdal (54) setter seg ved et av de mange ledige bordene i kantina. Foran dem står et fat med oppskåret ananas, epler og små gulrøtter.

– Etter at vi har servert 600 mennesker, snakker jeg høyere når jeg går fra jobb, sier Sørensen.

Nåmdal forteller at hun drømmer om stillhet når hun kommer hjem.

– Jeg setter ikke på radioen en gang, sier skiftlederen.

Flere og flere kolleger reagerer på lydnivået. Nå har verneombudet tatt grep og bestilt støyundersøkelser fra bedriftshelsetjenesten.

Birte Sørensen husker ikke sist noen gjennomførte støymålinger på kjøkkenet. De er spente på resultatene og hva som kan gjøres for å bedre arbeidsmiljøet.

Artikkelen fortsette under bildet.

Arbeidsgiver har et ansvar

Arbeidsgiver har ansvar for å beskytte ansatte mot støyrelatert helsefare, blant annet ved å sørge for støymåling og risikovurdering for å tilby et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, forteller avdelingsdirektør Karl-Christian Nordby i Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

– Dette gjelder også støy. Det er ikke et krav at lydnivået skal være under 80 desibel. Arbeidsgiver plikter heller ikke å passe på at ansatte bruker beskyttelsesutstyret, men de plikter å tilby egnet hørselsvern. Men det betyr ikke at ansatte orker å gå med det hele dagen, legger Nordby til.

Saken fortsetter under bildet.

Hvor mye bråk det er på Sjaluppens kjøkken får de ansatte snart vite.

– Alle arbeidsplasser med støy som overstiger 80 desibel, skal tilby ansatte helseundersøkelser der høreterskel kartlegges og følges over tid, sier Nordby.

Området med støy over 85 desibel skal etter forskriften merkes som støysone gjennom skilting. På en av dørene inn til kjøkkenet på Haakonsvern er det et bilde av beskyttelsesbriller og påskriften Husk verneutstyr. Ansatte kan plukke med seg ørepropper fra dispensere. I tillegg fins det to svarte hørselsvern på deling.

Erfaringer viser at det er effektivt å tilby attraktive hørselvern på bråkete arbeidsplasser.

– Det er ikke snakk om at de skal se fine ut, men at ansatte vil bruke dem, sier Nordby og forklarer hva han mener:

– De skal være behagelige, ikke for tette og bør heller ikke dempe så mye at du ikke hører når noen snakker til deg. Kolleger skal slippe å prikke deg i skulderen for å oppnå kontakt, sier Nordby.