Espen og kollegaene knuser 120 biler daglig – for å gi dem nytt liv

Martin G. Slørdal

martin@lomedia.no

Espen Johannessen sitter plassert i en stol med spaker og knapper i en brakkelignende bygning høyt over bakken på Øra i Fredrikstad. Han jobber som operatør hos Norsk Gjenvinning Metall. Under ham ruller et samlebånd, og på det ligger det noe som minner om en bil. Bilvraket er ute på sin siste tur.

(Saken fortsetter under bildet)

RÅVARE: Biler inneholder et stort antall metaller. For Norsk Gjenvinning Metall er dette gull verdt. De klarer å gjenvinne 85 prosent av materialene på en bil.

Martin Guttormsen Slørdal

Vraket tippes ned i en stor kvern og bankes i filler. Et avsug fanger opp støv, damp og andre lette partikler. Så fyker metallbitene inn i en sorteringstrommel som skyter luft fra en ende og suger luft opp i den andre. Her foregår den største utsorteringen av det som ikke kan gjenvinnes. En stor magnet skiller så magnetisk og ikke-magnetisk metall. Bilen kommer ut igjen på andre siden i ulike småbiter som sorteres videre. Det rister godt i bua til Johannessen da bilen tipper ned i kverna.

– Det tar seks sekunder for kverna å sluke bilen, sier Johannessen, som også er tillitsvalgt i Fellesforbundet.

(Saken fortsetter under bildet)

FRA FØRERHUSET: Espen Johannessen ser på at nok en bil går i kværna, eller shredderen, som de kaller den for. Når den kommer ut på andre siden er bilen i småbiter.

Martin Guttormsen Slørdal

120 biler om dagen

Før bilen har kommet seg hit har den vært innom et mottaksanlegg der den har blitt sanert. Norsk Gjenvinning Metall samarbeider med rundt 30 slike mottak over hele landet. På disse anleggene tas batteriene ut, bensin og farlige vesker tappes, og dekk og felger fjernes. Så «flatpakkes» bilene før de sendes på båt eller med lastebil til Øra industriområde i Fredrikstad.

(Saken fortsetter under bildet)

SISTE TUREN: Disse bilene har gjort nytten sin og er klare for å knuses. Så skal de gjenoppstå til et nytt liv på et smelteverk et annet sted i verden.

Martin Guttormsen Slørdal

Espen Johannessen er en av shredderførerene hos Norsk Gjenvinning Metall i østfoldbyen. En shredder er maskinen som kverner og banker bilvrakene i stykker. Han forteller at de i snitt knuser 120 biler om dagen.

– Maskinen har kapasitet til å ta 1 000 biler om dagen. Men da kunne vi ikke kjørt noe annet igjennom der, sier han.

Søppel er råvarer

Det er mye mer enn bilvrak som kommer hit. Det finnes ikke søppel mer, sier selskapet. Metallrester fra riveprosjekter, rullestoler, sykler, ølfat og varmtvannsberedere, for å nevne noe, ligger i en stor haug og er klare for å mates opp på båndet som frakter metallet videre til kverning, knusing og sortering. Mesteparten får et nytt liv etter en runde i fabrikken.

Haugen av biler ligger rett ved siden av. Maskiner store klør sørger for effektiv grovsortering. Det skramler og klirrer når maskinene slipper skrotet ned på samlebåndet. Alt har metall i seg, og dette er etterspurte råvarer i gjenvinningsbransjen.

(Saken fortsetter under bildet)

RÅVARER

Martin Guttormsen Slørdal

Klimabidrag

Espen Johannessen mener gjenvinning av metaller og gjenbruk er et viktig bidrag når det gjelder utfordringer knyttet til klima og miljø. Bedriften hans utnytter ressurser som allerede finnes, og som kan gå inn i en nesten evigvarende syklus. Men shredderføreren mener også at det ikke er alt i gjenvinningsbransjen som handler om å redde klimaet.

– Mye handler også om penger. Vi er en volumbedrift. Hvis vi produserer mye, så går det bra for bedriften, sier han.

Kjøper bilvrak fra utlandet

I fjor vraket Ola nordmann 137 134 biler mot pant, ifølge Statistisk sentralbyrå. Hit til anlegget i Østfold kommer det hvert år 35 000 biler for å ta den siste reisen på samlebåndet og inn i gapet på shredderen. 15 000 av disse bilene er norske, resten kjøper bedriften fra blant annet fra Sverige og Finland og blir fraktet hit på båt.

(Saken fortsetter under bildet)

SANERTE BILER

Martin Guttormsen Slørdal

Fra én bil sitter Norsk Gjenvinning Metall igjen med 750 kilo ulike metaller. Metallet er delt inn i ulike kategorier. Grovt sett er det magnetisk og ikke-magnetisk metall, eller fraksjoner som de sier på fagspråket. Jernet fanges opp av en magnet, ikke-magnetiske metallbiter blir sendt ut på ulike samlebånd. Restene som de ikke klarer å gjenvinne, kalles «fluff». Dette inneholder blant annet ulike plasttyper og tekstilfiber som blir sendt til et deponi utenfor Skien.

(Saken fortsetter under bildet)

METALLDELER: Det klirer og bråker godt når de metallbiltene havner i de riktige sorteringshaugene.

Martin Guttormsen Slørdal

Gjenvinner også elbiler

Espen Johannessen forteller at de også har begynt å få inn elbiler. Han sier at det ikke er noe problem for dem å gjenvinne disse. Batteriene er tatt ut før bilene kommer hit. Ellers er det ikke noen forskjeller på å gjenvinne de og biler som går på fossilt drivstoff.

– Det går rykter her om at noen har sett en Tesla bli knust i shredderen. Men jeg vet ikke om det stemmer, sier han og humrer.

I dag er det langt mer aluminium i bilene enn det var tidligere. Det har erstattet jern og stål i mange av delene, noe som gir store vektfordeler og som reduserer energibruken på landeveien. En annen fordel med dette metallet er at veldig lite av det går tapt i gjenvinningsprosessen.

Eksporterer metall til hele verden

Fabrikksjef Jan Martin Rasmussen har jobbet her siden 2015. Han tar med LO-Aktuelt på en runde på anlegget. Gjenvinning har kommet for å bli, slår Rasmussen fast.

– Konseptet for gjenvinning er veldig enkel. Det har blitt gjort helt fra 50-tallet. Men gjenvinningsgraden har blitt mye høyere i dag, sier Rasmussen.

(Saken fortsetter under bildet)

GJENVINNING ER FRAMTIDA: Fabrikksjef Jan Martin Rasmussen forteller at de jobber med å utvilke metoder for gjenvinne mer av plasten på avfallet de får inn.

Martin Guttormsen Slørdal

Rasmussen forteller at de gjenvinner 210 000 tonn metaller i året. Dette selges til høystbydende på spotmarkedet i både Europa og Asia. Noe blir også solgt til jernverk i Norge, blant annet til Celsa i Mo i Rana.

Selger ikke til hvem som helst

Jan Martin Rasmussen sier at de ikke selger metaller videre til hvilket som helst firma. Norsk Gjenvinning har egne folk som kontrollerer kundenes anlegg. Kundene må også dokumentere hva de gjør med avfallet sitt.

– Vi leverer ikke varer til bedrifter som ikke er godkjente av oss. Vi må være sikre på at de følger våre HMS-krav for de ansatte, sier han, og legger til at han tror det vil bli enda tøffere krav til sporbarhet på gjenvinningsprodukter i framtida.

Fortsatt under utvikling

Inne i ei brakke bak Espen Johannessens shredder står Adam Bartnik og plukker ut såkalt ankerskrot for hånd. Ankerskrot er metaller som inneholder jern og kobber, og som det også finnes mye av på en bil. Jan Martin Rasmussen er sikker på at det ikke vil bli slutt på manuelt arbeid i gjenvinningsbransjen i framtida.

– De er kvalitetskontrollører og har den viktigste jobben på anlegget, sier han.

(Saken fortsetter under bildet)

KVALITETSKONTROLLØR: Adam Bartnik gjør den viktigste jobben på anlegget, mener fabrikksjefen. Han ser om kvaliteten på metallene fra shredderen er god, og han plukker ut jern og kobber for hånd.

Martin Guttormsen Slørdal

Shredderfører Espen Johannessen tror bransjen han jobber i vil vokse og utvikle seg i årene som kommer. Også når det gjelder gjenvinning av biler.

– Det er mye plastikk av god kvalitet på biler. Plastgjenvinningen kommer til å bli bedre enn den er i dag, sier han.