Jostein (82) opplevde frigjøringen av Finnmark: – For oss er russerne først og fremst nære naboer

Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

Sju år gamle Jostein og familien rasker sammen noen få klær og leker og drar av gårde uten tid til noe mer. Familien håper at huset deres står når de kommer tilbake igjen. Tunnelen som tilhører gruveselskapet A/S Sydvaranger, er forvandlet til et gigantisk improvisert tilfluktsrom. Mellom tre og fire tusen mennesker sover og spiser her inne i den klamme og fuktige luften. Folk har tatt med seg kyr og sauer.

I flere dager gjemmer de seg unna krigen som raser på utsiden; de sovjetiske styrkene presser tyske soldater ut av Sør-Varanger. Når de sovjetiske soldatene endelig kommer frem til gruvetunnelen, blir de møtt av et folkehav som synger «Ja vi elsker» og «Internasjonalen».

Storslått markering

– Russerne var ikke mors beste barn, de stjal litt fra lokalbefolkningen, forteller Jostein Eliassen (82).

I likhet med svært mange kirkenesværinger glemmer han likevel aldri at det var den røde armé som kjempet seg over grensen og frigjorde Sør-Varanger fra Hitlers soldater natt til 25. oktober 1944.

Hvert femte år er det storslått markering av frigjøringen av Øst-Finnmark med norske og russiske gjester, og for hver gang blir Norges befolkning trolig litt klokere på hva som egentlig skjedde her oppe.

25. oktober i år var Jostein Eliassen med i et direktesendt tv-program på NRK og fortalte sin historie fra de dramatiske krigsdagene.

Et historisk liv

På veggene i stua hjemme i Bjørnevatn utenfor Kirkenes, henger fargerike bilder og fotografier fra fisketurer og multeplukking. Eliassen forteller om et liv som er som skrevet for historiebøkene. Om dramatisk okkupasjon og frigjøring, drøye 40 år med kald krig frem til Sovjetunionens kollaps. Forholdet mellom øst og vest, som igjen ble kaldt da Russland brøt folkeretten og invaderte den ukrainske Krimhalvøya i 2014. Norge satte i verk økonomiske straffetiltak umiddelbart, mens Russland svarte med mot-sanksjoner.

Da Frode Berg slapp ut av russisk fengsel i november, ble det avslørt for hele Norge at spionasje og forsøk på verving til den norske etterretningstjenesten gjennomsyrer store deler av samfunnet her.

– Russland rasler med sablene, men for oss er russerne først og fremst nære naboer, vi kan ikke leve som om det var kald krig her bestandig, sier Eliassen.

(Saken fortsetter under bildet)

NABO: Jostein Eliassen har levd nært på russere hele livet og avsluttet også en lang yrkeskarriere i Russland rundt årtusenskiftet. Hjemme har han flere minner fra nabolandet.

Martin Guttormsen Slørdal

Må akseptere hverandre

Den til tider kvasse storpolitiske retorikken beskriver Jostein Eliassen som en «fasade» som vanlige folk her ved grensen ikke kjenner så mye på.

– Vi må akseptere den russiske nordflåten, mens russerne må leve med at 700 NATO-soldater har permanent base i Trøndelag, sier den for lengst pensjonerte skytebasen.

I 38 år var han sprengningsarbeider og arbeidsleder i malmgruvene i AS Sydvaranger i Bjørnevatn, i området der han selv søkte tilflukt som guttunge under krigen.

Rett ved grensen

Nysnøen som har lavet ned utenfor huset, snor seg som et hvitt teppe hele veien fra Jostein Eliassens gårdsplass og over grensepasseringen Storskog, bare noen få kilometer unna. Det var Storskog de godt over 5000 asylsøkerne krysset enten på sykkel eller i bil høsten 2015. Asylsøkerne ville inn i Nato-landet Norge, det eneste av sine naboland som Russland aldri har vært i krig med.

Her i den militære sikkerhetssonen på russisk side av grensen er det strengt forbudt å stoppe og forlate bilen, og vi må ha pass og visum klart når vi ruller ned vinduet for soldatene på kontrollpostene. De er høflige, men alvorlige idet de veiver oss videre innover på den militariserte Kolahalvøya. Er vi heldige kan dette være både nordlysets og midnattssolens rike, men nå er det både goldt og kaldt.

DE GA SITT LIV: Navn, etter navn, etter navn på en tavle. Dette monumentet i Litsa-dalen er til ære for sovjetiske soldater som falt i kamp mot tyskerne i grenseområdet mot Norge.

Martin Guttormsen Slørdal

(Saken fortsetter under bildet)

Militærbaser på rekke

Vi kjører forbi svære krigsmonument og sender en tanke til alle sultne og lengtende soldater som en gang kjempet seg frem over tundraen her. 2122 sovjetiske soldater mistet livet under offensiven i dette området før de nådde Finnmark. Minst 27 millioner sovjetiske statsborgere sies å ha mistet livet under hele andre verdenskrig, Den store fedrelandskrigen, som den også blir kalt i Russland.

Når vi passerer Sputnik og de andre militærbasene som kommer på rekke og rad, må vi legge vekk kameraet, for her er det ikke lov å knipse. Vi ser soldater som vandrer langs en opplyst vei, og bak dem ruver slitte boligblokker som trolig er deres hjem i felt.

(Saken fortsetter under bildet)

ØDE: På russisk side av grensen.

Martin Guttormsen Slørdal

Ruster opp

Ifølge forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen trapper russerne opp sin militære styrke i et forrykende tempo. Norge må ruste opp selv, mener han, for hvis vi overlater tilstedeværelsen til et Nato-land som USA, kan vi miste selvråderetten, og det vil trolig provosere Russland såpass at de reagerer enda mer, mener Bruun-Hansen. Da er det ingen som vet hva som kan skje ved grensen.

Dagligdags kontakt

Rundt 30 kilometer østover fra grensen ligger verdens største by nord for polarsirkelen, med en strategisk isfri havn. Det var under en seremoni her i Murmansk at utenriksministrene Jonas Gahr Støre og Sergej Lavrov i 2010 undertegnet en bindende og historisk avtale om delelinje og samarbeid i Barentshavet mellom Norge og Russland.

I Murmansk leder Erik Svedahl byens eneste utenriksstasjon, noe som betyr at «Norge» er svært synlig her. Stadig blir Svedahl selv intervjuet av lokale tv-stasjoner.

– Flere tiår med kald krig satte unektelig fotavtrykk her i grenseområdet, derfor er det fortsatt viktig å støtte opp under folkelig kontakt over grensene. Det kan være i form av økonomisk bistand til enkelte folk-til-folk-prosjekter både innen kulturfeltet, idretten eller fagforeningsarbeid, sier Svedahl.

Grenseboerbeviset gir lokalbefolkningen mulighet til å krysse grensen for å være i de grensenære områdene. Norge og Russland samarbeider fortsatt om miljøvern, atomsikkerhet og forvaltning av fiskeressurser. Sanksjonene mot landet er hovedsakelig knyttet til oljesektoren. Russland har på sin side lagt ned forbud mot import av norsk fisk og sjømat, forteller Svedahl.

(Saken fortsetter under bildet)

MURMANSK: Folketallet går stadig nedover i verdens største by nord for Polarsirkelen.

Martin Guttormsen Slørdal

– Sanksjonenes tid er forbi

Sanksjonene vil ikke generalkonsul Erik Svedahl uttale seg politisk om, men det gjorde Finnmarks fylkesordfører, Ragnhild Vassvik, under Nabokonferansen i Kirkenes i oktober. Der fylte prominente gjester fra både Norge og Russland en stor møtesal på et av byens hoteller.

– Sanksjonenes tid er forbi, sa hun da, i forbindelse med 75-årsjubileet for frigjøringen av Finnmark.

I spørsmålet om sanksjoner hersker åpenlyse uenigheter, og på konferansen ble skillelinjene mellom regjeringen og regionale styresmakter i Finnmark nokså tydelige. Statssekretær Audun Halvorsen fra Høyre fulgte opp fylkesordfører Vassviks uttalelse med å si at norske sanksjoner er en tydelig markering mot brudd på folkeretten. Situasjonen på bakken i Ukraina er ikke endret, men det kan Russland gjøre noe med, sa han.

Dagen etter at frigjøringsmarkeringen i Finnmark var over, seilte russiske atomubåter i skjul ut fra Nordflåten gjennom Norskehavet. Den største øvelsen av denne typen siden den kalde krigen.

(Saken fortsetter under bildet)

HØYTIDELIG MARKERING: Utenriksminister Ine Eriksen Søreide og den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov på vei til å legge ned krans foran Frigjøringsmonumentet i anledning markeringen av 75-årsdagen for frigjøringen av Øst-Finnmark.

Heiko Junge / NTB scanpix

Geopolitisk sentrum

Kirkenes er nesten som en liten russisk by i Norge. Her er 10 prosent av befolkningen russere, gateskiltene har både norske og russiske navn, og norske ungdommer kan velge russisk som fag på skolen. Russere som skal på charterferie, kjører ofte over grensen for å bruke flyplassen her.

– Frykten for Russland virker å være sterkere jo lengre vekk fra grensen en befinner seg, sier Rune Rafaelsen.

Den energiske ordføreren for Arbeiderpartiet i Kirkenes sto støtt i mediestormen både under flyktningekrisen i 2015 og under en velkjent spionsak av nyere dato. Rafaelsen beskriver Kirkenes som et geopolitisk sentrum, for det er her fiskeressursene og oljen finnes, det er ikke i Oslo. Men han legger heller ikke skjul på at det er store forskjeller mellom de to nabolandene, og at Russland er en «komplisert» nabo.

(Saken fortsetter under bildet)

KIRKENES: Ordfører Rune Rafaelsen (t.h.) på torget i Kirkenes DEN kveldEN spiondømte Frode Berg ble en fri mann. Her sammen med Torbjørn Brox Webber fra støttegruppa for Berg, samt en TV2-reporter.

Martin Guttormsen Slørdal

Tilbake til huset

Sjuårige Jostein Eliassen og familien fikk i sin tid komme tilbake til huset sitt. Kanskje var det et mirakel, med tanke på at tyskerne jevnet så å si alle hus i Kirkenes med jorden. Hitler bestemte at de skulle bruke den brente jords taktikk for å jevne Finnmark og Nord-Troms med jorden, for å hindre sovjetiske styrker fra å dra nytte av ressursene her.

Aller siste kapittel av yrkeskarrieren gjorde Eliassen unna i Russland, der han introduserte norsk gruvesprengstoff for russiske selskaper. En fin sorti fra et langt arbeidsliv, minnes han.

– Russerne er et stolt folk. De har kanskje et litt annet lynne enn oss. Men en russisk venn vil gå gjennom ild og vann for deg.

Kilder: Klassekampen, Aftenposten, Morgenbladet, Wikipedia