Hun var eneste kvinne på forbundets landsmøte i 1915. Slik reagerte mannfolka da Nanna Ståhl tok opp likelønn

Fellesforbundets stamtre begynner å gro til. Forbundet ble stiftet i 1988, som en sammenslåing av fem forskjellige forbund. Siden er tre andre forbund kommet til, med Norsk Transportarbeiderforbund som det foreløpig siste.

Men også lenge før de store forbundene ble felles, har det vært sammenslåinger av små til større.

Siden det er landsmøteår i år, har vi bladd litt i gamle landsmøteprotokoller fra noen av Fellesforbundets forgjengere. Der er det mye som er annerledes enn i dag, så klart. Men det er enda mer slående hvor mange debatter og kampsaker som er de samme.

Så det betyr jo at det bare er å fortsette.

Saken fortsetter under bildet.

Likelønnskamp i Jern og Metall

På Jern og Metalls landsmøte i 1915 var det for første gang en kvinnelig delegat. Hun het Nanna Ståhl, og representerte Instrumentmakernes og Elektrikernes forening i Kristiania. Ståhl tok opp et tema som låter kjent i fagbevegelsen også i dag: At en gruppe – i dette tilfellet kvinnene – har lavere lønn enn andre, går ikke bare utover denne gruppen selv. Det trekker også ned lønningene for alle andre.

«Nu ved denne tarifferevision vil jeg peke paa at der maa bli tat hensyn til kvinderne. Det er ikke mange av os som anerkjendes som fagarbeidere. (..) Er det ikke fagarbeide at staa og montere telefonapparater. Mange av de kvinderne som staar der nu, gjør galt ved at staa på arbeidspladsen og slaa ned lønnen for mænderne, og kvinderne maa derfor ha en høiere mindsteløn end de har nu,» sa Ståhl ifølge et «konfidensielt referat fra taktikkdebatten».

Ifølge referatet fikk hun «Sterkt bifald». (Sitert fra Finn Olstad: Jern og Metall 100 år).

Saken fortsetter under bildet.

Næringsomstilling blant steinarbeiderne

Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund (NBIAF) hadde 63.000 medlemmer da det var med å stifte Fellesforbundet i 1988. Noe av medlemsveksten kom allerede på slutten av 1920-tallet i Norsk Stenindustriarbeiderforbund (i hvert fall sånn i prinsippet). På landsmøtet i 1930 kunne forbundet skryte av å ha gått fra 1184 til 1900 medlemmer på to år. Blant annet hadde man fått organisert 160 kleberstensarbeidere i Gudbrandsdalen. Derimot var det stor bekymring for den store nedgangen i kantstensproduksjonen – kan vil lese i fagbladet Stenarbeideren.

I 1961 gikk steinarbeiderne inn i NBIAF, som selv var en sammenslåing av norsk Bygningsarbeiderforbund og Norsk Høvleriarbeiderforbund. I 1976 kom murerne med – og 12 år seinere slo NBIAF seg sammen med Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund, Bekledningsarbeiderforbundet, Norsk Papirindustriarbeiderforbund og Norsk Skog- og Landarbeiderforbund og dannet et felles forbund.

Saken fortsetter under bildet.

Skotøyarbeiderne legger ned seg selv

Det var med et visst vemod Norsk Skotøyarbeiderforbund arrangerte sitt 28. ordinære landsmøte i 1965. Forbundet skulle nemlig bestemme om det skulle nedlegge seg selv, og heller slå seg sammen med Norsk Tekstilarbeiderforbund og Norsk Bekledningsarbeiderforbund i et felles forbund. Tidligere forsøk på sammenslåing med Norsk Skinn- og Lærarbeiderforbund hadde strandet, men nå gikk landsmøtet enstemmig inn for forslaget om å prøve en ny union.

Og det ble det. Det ble riktignok ikke under navnet Forbundet Sko og Klær, som enkelte i blant skotøyarbeiderne hadde foreslått. Det nye forbundet ble hetende Bekledningsarbeiderforbundet – også etter at Norsk Skinn- og Lærarbeiderforbund kom med i 1973 – og det het det helt til det var med å stifte Fellesforbundet.

Ekstraordinært landsmøte blant litografene

Også på landsmøtet i Norsk Litograf- og Kjemigrafiforbund i 1965 var det debatt om sammenslåing. Men her klarte man ikke ta en avgjørelse om man skulle gå sammen med Norsk Bokbinder- og Kartonasjearbeiderforbund og Norsk Typografforbund. Den ble utsatt til et ekstraordinært landsmøte året etter, og der ble det et rungende ja til å bli med på stiftelsen av Norsk Grafisk Forbund – som het det helt til det gikk inn i Fellesforbundet i 2006.

Lønnskamp i Hotell og Restaurant

Hovedsaken på Hotell- og Restaurantarbeiderforbundets landsmøte i 1975 var lønnsnivået i bransjen. Formann Eivind Strømmen slo fast at målet var å få lønningene opp på 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Lederen i medlemsbladet Hotell- og Restaurantfunksjonæren mente dette kom av lønnssystemet uten lokale forhandlinger. «Arbeidsgiverne benytter minstelønnsavtalen som normallønnsavtale, og det finner ikke sted noen form for lønnsglidning slik som i andre industrier,» sto det i bladets lederartikkel etter landsmøtet.

Hotell- og restaurantarbeiderne kom med i Fellesforbundet i 2007.

Saken fortsetter under bildet.

Organisasjonskamp i Transport

Havne- og Transportarbeiderforbundet var stolte av at de i det hele tatt var i stand til å arrangere landsmøte i 1911, siden det da var lockout overfor Arbeidsmandsforbundet. Og det hadde store konsekvenser også for andre arbeidstakere. Som det står i Transportarbeiderens referat: «.. det er et enestaaende tilfælde, uttalte forretningsføreren, at vi holder landsmøte under arbeidsgivernes sultepisk, storlockouten».

Og nettopp forholdet til Arbeidsmandsforbundet ble tema for en av landsmøtets heftigste debatter, om hvem som hadde organisasjons- og arbeidsretten på bryggene. Flere var sinte over den «... uheldige og tillike forargerlige stilling som opstaar ved at arbeide som tilhører Transportarbeiderforbundets medlemmer utføres av arbeidere som tilhører Arbeidsmandsforbundet».

Det ble vedtatt å oversende sakene til LOs sekretariat.

Havne- og Transportarbeiderforbundet var i 1911 blitt navnet på det som ble dannet som Norske Bryggearbeideres Landsorganisasjon i 1896. Allerede tre år før var Kjørekarlenes Forening stiftet, og i 1917 ble denne innlemmet i Havne- og Transportarbeiderforbundet, som året etter skiftet navn til Norsk Transportarbeiderforbund.

Som 1. juni 2019 blir en del av Fellesforbundet.