Eksplosivhundene er tilbake i norske tunneler. Det er anleggsarbeider Knut Tore glad for

Merete Holtan Garte

merete.holtan@lomedia.no

Det er Vestland fylkeskommune som stiller med eksplosivhunder i tunnelen i Årdal, der anleggsarbeidere fra entreprenøren Bertelsen & Garpestad kan støte på flere tiår gammelt og potensielt farlig sprengstoff under jorda.

Vestland er den første offentlige byggherren som bruker eksplosivhunder på anleggskontrakter i fylket. Det skjer omtrent tre år etter at Forsvaret og Statens vegvesen avsluttet et flerårig forskningsprosjekt hvor søkshunder ble brukt landet over.

SPESIALTRENT: Hunden Capo kan lukte flere tiår gammelt sprengstoff på ti-femten meters avstand. Når Capo har gjort et funn, plukker hundefører Olav Bones opp endringer i hundens væremåte.

Harald Nesbø

Fant sprengstoff på 50 kilo

Det var i 2016 at Statens vegvesen ble enig med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) om at Vegvesenet skulle få bruke spesialtrente hunder fra Forsvaret til å finne gjenliggende og udetonert sprengstoff etter anleggsarbeid, hovedsakelig i norske tunneler.

Tre år etter viste en opptelling at hundene hadde snust seg fram til sprengstoff 500 ganger, i 50 tunneler. Det største enkeltfunnet var sprengstoff på 50 kilo.

Da forskningsprosjektet gikk mot avslutning ved utgangen av 2018, ville Statens vegvesen gjerne fortsette samarbeidet, men Forsvaret sa nei. «Forsvaret bør ikke være en aktør i markeder hvor sivile firmaer kan etablere og utføre oppgaven» lød begrunnelsen.

– Fatale konsekvenser

Dette reagerte blant annet Harald Fagerheim på. Han var den gangen senioringeniør i Vegvesenet, med tjue års erfaring fra sprengningsarbeid landet over. Til Arbeidsmanden sa Fagerheim at han håpet Forsvaret ville snu i saken, og uttrykte bekymring for om private aktører kunne tilby den samme kvaliteten i tjenesten.

Senioringeniøren påpekte at Vegvesenet hadde rutiner for å unngå alvorlige ulykker som skyldtes eksplosiver.

– Men ingenting er som å ha en egen sikkerhetsnese med ute på anleggsplassene. Eksplosivhundene har betydd enormt for oss i disse tre årene. Hadde vi ikke hatt dem, kunne det fått fatale konsekvenser – det hadde vært en katastrofe. Uten hundene kan det gå liv, sa Fagerheim.

KJEMPER FOR SIKKERHET: Harald Fagerheim, tidligere senioringeniør i Statens vegvesen.

Privat

Første offentlige byggherre ut

Vegvesenet tok i prosjektperioden bruk et hundelag på åtte hunder og fire førere. De fleste av hundene var avlet fram hos Norsk Folkehjelps treningssenter i Bosnia, og ble spesialtrent i Forsvaret.

Etter prosjektets slutt i 2018 har det dukket opp flere private tilbydere av søkshunder til bruk under anleggsarbeid i Norge. Og i mai 2021 kom Vestland fylkeskommune på banen og skrev kontrakt med en av disse.

Avtalen slår fast at fylkeskommunen skal leie inn hunder for å søke etter gjenstående sprengstoff på relevante fylkeskommunale anleggsprosjekter.

Inge Haustveit er koordinator for arbeidet på avdeling for infrastruktur og vei i Vestland fylkeskommune. Han er stolt over avtalen de har inngått.

– Vi bruker søkshunder der det er gjort en risikovurdering og avdekket fare for at det er gjenstående sprengstoff på et anleggsområde. Vi har brukt hundene mest i forbindelse med oppgradering av tunneler, men alle typer anlegg er aktuelle. Dette er et godt HMS-tiltak for å unngå alvorlige ulykker på arbeidsplassen, sier Haustveit.

FORNØYD: Inge Haustveit i Vestland fylkeskommune er stolt over å gå foran når det gjelder sikkerhet.

Privat

Erfaring fra Forsvarets hundetjeneste

Fylkeskommunen valgte bedriften Eksplosivhund.no som samarbeidspartner, og kontrakten er inngått for to år. Innholdet i avtalen er utformet med utgangspunkt i «Veileder for bruk av eksplosivsøkshund» som ble laget nettopp i forbindelse med samarbeidet mellom Statens vegvesen og Forsvaret i perioden 2016 til 2019.

Daglig leder i Eksplosivhund.no heter Vegar Falsten og har 23 år i Forsvaret bak seg. De siste årene var han i Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), hvor han jobbet med på prosjektet med eksplosivhundene.

– Det startet egentlig med et prosjekt for Statnett i 2012 og 2013, der vi for alvor så behovet for å bruke eksplosivhunder i anleggsbransjen. I prosjektet med Vegvesenet fikk vi analysert nytten, med forskningspublikasjoner utgitt både i 2016, 2017 og 2018. Dessverre syntes Forsvaret at bruken av hundene var for kommersiell, og det var ingen til å ta over tjenesten, forteller Vegar Falsten.

FRA FORSVARET: Vegar Falsten er i dag daglig leder og hundefører i Eksplosivhund.no.

Harald Nesbø

Brukes også av Statens vegvesen og Bane Nor

Falsten tok saken i egne hender og etablerte Eksplosivhund.no. Han overtok fire av Forsvarets åtte hunder, som hadde snust seg land og strand rundt og fått nødvendig erfaring. I tillegg hentet han bosnieren som opprinnelig trente Forsvarets hunder.

– Han flyttet fra Bosnia og begynte som trener for oss, forteller Falsten.

Bedriften startet virksomheten allerede i februar 2019, en drøy måned etter at FFIs prosjekt var avsluttet. I dag har Eksplosivhund.no 13 hunder i stallen og 18 ansatte. Blant kundene er Statens vegvesen og Bane Nor, som begge tegnet kontrakter sommeren 2021.

292 funn i 2021

Noen måneder før skrev altså Vestland fylkeskommune under en avtale, og Vegar Falsten er glad for at fylkeskommunen tar sikkerheten til anleggsarbeiderne på alvor.

– Å bruke hunder er den eneste måten å finne udetonert sprengstoff på, sier han.

Falstens spesialtrente hunder kan lukte gammelt og udetonert sprengstoff på så mye som 10–15 meter lang avstand, avhengig av hvor stort det er og hvor langt ned i jorda det ligger.

– I en tunnel er det trekk, og den bruker hundene til sin fordel. Værer de sprengstoff endrer de atferd, og dette plukker hundeførerne opp, forklarer daglig leder.

I løpet av 2021 gjorde Falstens hunder 292 funn av sprengstoff i jorda. Eksplosivene veide fra 30 gram til flere kilo.

– Hundene har nok reddet ganske mange liv, konstaterer han.

TUNNELARBEID: Søkshunder brukes aller mest i tunneler, men er også på jobb på andre anleggsområder.

Harald Nesbø

Skuddsikkert frontvindu

I Seimsdalstunnelen i Årdal er anleggsarbeider Knut Tore Larsen på jobb for entreprenøren Bertelsen & Garpestad. Tunnelen er halvannen kilometer lang, ble åpnet i 1969 og går mellom Årdalstangen og Seimsdalen på fylkesvei 303. Nå trenger den utbedring og utvidelse til to kjørefelt med 4,5 meters høyde – og sykkelbane.

Men det kan ligge igjen udetonert sprengstoff i den over 50 år gamle tunnelen.

Bertelsen & Garpestad har klare prosedyrer for å ivareta sikkerheten på slike jobber. Likevel er Knut Tore Larsen glad for at byggherren stiller med eksplosivhunder på anleggsområdet.

– Alt som kan gjøres for å gjøre arbeidet sikkert, må vi bare takke for. Når det gjelder sikkerhet, skal det ikke stå på pengene, sier Larsen.

Han er hovedtillitsvalgt i bedriften og har vært 35 år i bransjen. I løpet av de årene har han heldigvis aldri opplevd en dødsulykke, men har vært vitne til flere av mindre alvorlig art.

– For 30 år siden hadde vi en del enkle og kjappe løsninger. I dag er det heldigvis mer fokus på sikkerhet, og særlig på dette med udetonert sprengstoff. Det skal jo ikke mange kiloene til før det skjer en alvorlig ulykke, sier Larsen, som i dag også har skuddsikkert frontvindu på gravemaskinen.

GOD UTVIKLING: Knut Tore Larsen har jobbet på anlegg i 35 år. Han ser at bransjen er mer nøye med sikkerhet i dag enn for noen tiår siden.

Håvard Nesbø

– Kan vært for seint

Da eksplosivhundene i midten av januar søkte gjennom Seimsdalstunnelen med førere, fant de ingenting.

– Men det viste seg at grunnen i tunnelen var dypere enn vi trodde, så vi skal gå inn igjen på et senere tidspunkt, sier Vegar Falsten.

Bedriften hans er ikke den eneste som tilbyr tjenester med sprengstoffhunder, og Falsten er glad for konkurransen. Det er fordi han håper at flere og flere byggherrer og entreprenører benytter seg av eksplosivhunder for å redde liv.

– Mange entreprenører ringer først etter at de har oppdaget sprengstoff. I de tilfellene kunne det vært for seint.

Ser flere byggherrer og entreprenører behovet for ekstern hjelp, blir det også behov for flere tilbydere av eksplosivhunder. Falsten påpeker at det er viktig at disse skaffer seg spesialkunnskap.

– Det er ikke bare å trene opp en hvilken som helst hund når du skal oppdage sprengstoff, som er over 80 år gammelt og ligger langt under jorda.

Fagerheim: – For lite brukt av offentlige byggherrer

Harald Fagerheim har nå pensjonert seg fra jobben i Statens vegvesen, men følger fremdeles godt med på sikkerheten for anleggsfolk – og vanlige folk – i tunneler og langs veiene.

– Sprengstoff kan ligge igjen over alt, også i veikanten. Skrekken min er at en liten tass kan finne det og plukke det opp, sier Fagerheim til Arbeidsmanden.

Den pensjonerte senioringeniøren var med som rådgiver da Vegar Falsten startet opp sitt private tilbud med eksplosivhunder. Fagerheim kjenner også til et annet firma, AF Decom, som tilbyr samme tjeneste.

– Begge disse leverer tjenester med god kvalitet, og det er veldig bra for anleggsbransjen, sier Fagerheim, som er enig med Vegar Falsten i at søkshundene blir for lite brukt – særlig av offentlige byggherrer.

– Et rent sjansespill

– Mange byggherrer er ikke klar over ansvaret de har når de inviterer entreprenører inn på anleggsområdet sitt. Faremomentene er ofte ikke avdekket på forhånd, og da kan det skje alvorlige ulykker. Det blir funnet masse sprengstoff på norske anleggsplasser – farepotensialet er der konstant. Tilbyr du ikke eksplosivhunder som byggherre, er det et rent sjansespill, sier Harald Fagerheim.

Han berømmer Vestland fylkeskommune for å ta ansvar og håper flere offentlige byggherrer kommer etter.

– Jeg får fremdeles henvendelser angående sprengstoffhunder, og det kan virke som om det nå er flere private byggherrer enn offentlige som er sitt ansvar bevisst.