Elva skal aldri mer ta med seg hus på fjorden

Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no

VG 29.10. 2014: Fem hus forsvant i Odda i natt. – Med så store skader er det utrolig at ingen er skadet, sier brannmester Karsten Måkestad i Odda.

Dagbladet samme dag: – Det var nifst å se husene bli knust til pinneved. Jan Ove Sæd så flere hus forsvinne i den frådende elva i Odda.

– Utrolig at det ikke har gått liv, sier han.

29.10.2014: Da elva Opo tordnet gjennom Odda sentrum høsten 2014 gravde den ut elvekanten - og flere hus datt i elva.

NVE/Jomar Bergheim

I nyttårstalen det året roste statsminister Erna Solberg Knut Granheim, som ledet evakueringen i Odda samtidig som han så sitt eget hus bli tatt av vannmassene. Og Regjeringen bevilget ekstramidler for å hindre at nye flommer i Odda skal ta med seg flere hus. Prosjektet skal være ferdig til nyttår, og er i rute.

«I NVE opererer vi med begreper som 200-årsflom og 500-årsflom. Men flommene kan jo komme to år på rad. Man vet jo aldri».

Frank Haraldsen

{f4}

Langt hjemmefra

Da Arbeidsmanden er i Odda i slutten av mai, er elva sånn passe stor, og ser på ingen måte faretruende ut.

– 120 kubikkmeter i sekundet, kan Frank Haraldsen fortelle.

Han jobber i NVE anlegg og er formann på prosjektet som skal hindre at Opo-elva igjen vil grave ut grunnen under husene langs elva.

– Ser du det med det blotte øye, spør Arbeidsmanden imponert.

Frank smiler skjevt.

– Nei, det foretas målinger hver time i Sandvinvatnet litt lenger opp, der elva starter, svarer han.

Under flommen i 2014 hadde elva en vannføring på 780 kubikkmeter i sekundet.

Arbeidende formann: Frank Haraldsen er formann på NVE anlegg sitt prosjekt i Odda. Når han har tid er han ute å jobber i elva sammen med de andre.

Tri Nguyen Dinh

Haraldsen har jobbet i NVE anlegg siden 2004. Flommen høsten 2014 rammet både Odda og Flåm. Haraldsen ble først sendt til Flåm for å jobbe med flomsikring der. Fra påsken i fjor har han vært på prosjektet i Odda som arbeidende formann. Han jobber i region Vest i NVE, som dekker Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland.

– Dette er vel nesten så langt hjemmefra som jeg kommer i region Vest, konstaterer han.

Men med turnusordningen 12-9 som mange anleggsarbeidere har, slipper han i alle fall å reise så langt så hyppig. Ordningen innebærer at han jobber 12 lengre dager, og er hjemme i ni dager.

{f4}

Plastrer og knasing

Nede i elva står det to gravemaskiner på en anleggsvei som er bygget ut i elva.

– Oppgaven er å erosjonssikre infrastruktur, hus og heim, forklarer Haraldsen.

Jobben med å bygge nye kanter langs elva heter på fagspråket å plastre.

– Vi bygger kanter langs elva som kan stå imot vannmengende, slik at elva ikke klarere å erodere, forklarer Haraldsen.

Det vil si å hindre at elva tar med seg stein og jord fra elvekantene på sin ferd mot havet. Det var sånn husene forsvant i 2014. Elva tok med seg grunnen de sto på, og husene falt i elva.

{b}Nye kanter: Langs Opo-elva vokser det sakte frem nye vegger som skal hindre elva i å grave ut masser langs kantene.

Tri Nguyen Dinh

For å hindre at vannmassene igjen skal ta med seg grunnen, bygges det store steinvegger langs elvekantene.

– Vi graver djupt ned under elvebunnen, og begynner med å legge store steiner der. Denne elva er hissig og bratt, og det er viktig å grunne godt.

Deretter bygges veggene med stein, tett i tett. Store stein, og mindre stein innimellom. Det kalles å bygge i knas.

– Å bygge i knas betyr å plastre så tett av elva ikke klarer å suge med seg masse nedover. Det blir som å legge et puslespill, forklarer formannen.

Og legger til:

– Vi er avhengig av god stein. For oss er ikke en stein en stein, for å si det sånn!

Stein på stein: Det skal mye stein til for å få på plass nye kanter langs elva. Steinen kjøres inn fra Brødrene Kråkeviks steinbrudd.

Tri Nguyen Dinh

Underentreprenører

NVE anlegg jobber ikke på anleggsprosjektet alene. Frank Haraldsen har med seg kollega Inge Kjell Tonning fra NVE anlegg, resten av arbeidsstokken er underleverandører som NVE anlegg leier inn. Det er de lokale entreprenørene Brødr. Kråkevik AS og Røynstrand Entreprenør AS som er underentreprenører i Opo-elva. De leier igjen inn selvstendig næringsdrivende.

– Anbudene blir lagt ut på Doffin, og alle kan legge inn tilbud. Men vi liker å bruke lokale entreprenører, forklarer Haraldsen.

Ifølge formannen vektes ikke bare pris hos tilbyderne. Det stilles også krav til erfaring.

– Det er få entreprenører med spisskompetanse på flomsikring, men kjennskap til plastring og muring er en fordel, sier han.

– På dette prosjektet har vi vært veldig heldige å få tak i svært dyktige entreprenører!

I en maskin i elva møter vi Ove Tjelmsland. Han har enkeltpersonsforetak, egen gravemaskin og er leid inn av Brødr. Kråkevik.

– Jeg har plastret en del før, men ikke i dette omfanget, forteller han.

– Han er vår sjefsmurer, og veldig dyktig, supplerer Haraldsen.

Ifølge Tjelmsland er jobben utfordrende.

– Det skjer noe rundt vannet hele tiden. Det er tidkrevende.

{b}Plastring: Det skal store stein i bunnen av elva for å hindre den i å erodere. Steinene veier mellom 10 og 12 tonn. Her er det Ove Tjelmsland som graver.

Tri Nguyen Dinh

I dag har som sagt elva en vannføring på 120 kubikkmeter i sekundet. Uka før Arbeidsmanden var på besøk var den på 250 kubikk i sekundet. Det ideelle for å jobbe med gravemaskiner i elva er ifølge formannen 110 kubikkmeter i sekundet eller lavere. Vannet er aldri konstant. Nå som snøsmeltinga er i full gang, kan elva være stor hele sommeren. Men det kommer an på været. Høye temperaturer gir mye snøsmelting – og mye vann i elva.

– Det skal ikke så mange grader til før vi ser endringer i elva. Det tar ca. et døgn fra vi ser at noe er på gang med været, til vi ser det her nede i elva, forklarer Haraldsen.

Blir det for mye vann i elveløpet, trekker de seg ut.

– Det gjelder å planlegge slik at vi har jobber å gjøre på land når maskinene ikke kan jobbe i elva på grunn av for mye vann, fortsetter han.

Ove Tjelmsland setter pris på ekspertisen til Frank Haraldsen og kollegaen Inge Kjell Tonning.

– Det er NVE-folka som forteller oss hvordan jobben skal utføres. Det er bra, slår han fast.

Informasjonsoverføringen skjer digitalt. De store papirrullenes tid er forbi.

– Maskinførerne jobber på GPS. Det er NVE anlegg som plotter inn linjene i elvekanten det skal plastres etter, og inni maskinen får du et bilde på skjermen av jobben du skal gjøre foran deg, forklarer Haraldsen.

Litt lenger nede i elva møter vi Eivind Kråkevik og Eivind Nygård. Kråkevik er ansatt i familiebedriften og Nygård har enkeltpersonsforetak og er leid inn av Brødr. Kråkevik.

{s23}Alle ære til NVE anlegg. De er veldig opptatt av kvalitet, og er romslige å arbeide sammen med. Eivind Kråkevik

Tri Nguyen Dinh

Så langt ned mot elveoset er tidevannet en utfordring når elvebredden skal sikres.

– Når det er flo stiger vannet med 1,5 meter her. Det vil si at mer av jobben må gjøres under vann, pluss at vannet blir mer grumsete, sier Nygård.

Men ingen av dem klager.

– Det er et kjempegodt miljø å jobbe i her. Alle ære til NVE anlegg. De er veldig opptatt av kvalitet, og er romslige å arbeide sammen med. Når det skjer noe uforutsett, er det på plass veldig fort, sier Kråkevik.

Godt Arbeidsmiljø: Frank Haraldsen (til høyre) slår av en prat med Eivind Kråkevik (i midten) og Eivind Nygård (til venstre). Begge Eivindene skryter av arbeidsmiljøet på anlegget.

Tri Nguyen Dinh

Biotop-tilrettelegging

En kilometer lenger opp langs elva møter vi Inge Kjell Tonning. Han er opptatt med biotop-tilrettelegging. En biotop er et stedet der et spesielt samfunn av arter fins. I Opo-elva skal det være laks, blant annet. Jobben til Tonning er å lage steingroper med passe gytegrus for laksen, sånn at fisken vil fortsette å gyte i elva, som den gjorde før anleggsarbeidet satte i gang.

Redder laksen: Inge Kjell Tonning lager steingroper med passe gytegrus for laksen i elva, sånn at fisken vil fortsette å gyte sånn den gjorde før anleggsarbeidet satt i gang.

Tri Nguyen Dinh

– Det er en del av jobben. Alle elver vi jobber i som er lakseførende, skal ha biotop-tilrettelegging, forklarer han.

Toning har jobbet i NVE anlegg fem år. Han bor i Hyllestad i Ytre Sogn, og jobber en 4-3 ordning. Det vil si at han jobber lengre dager mandag til torsdag, og tar fri fredag. Her i Odda har han vært på anlegget i tre måneder. Før det var han to år på et flomsikringsprosjekt i Granvinselva, en times tid fra Odda med bil.

Legge ned NVE anlegg?

I september i fjor ba Olje- og energidepartementet NVE utrede to modeller for NVEs sikringstiltak mot flom og skred. Den ene var en omstrukturert, nedskalert og mer vassdragsfaglig spisset anleggsenhet, den andre at NVEs utførelse gjennom egen anleggsvirksomhet skulle avvikles.

Les: NVE advarer mot å avvikle NVE Anlegg. Frykter Norge kan bli dårligere rustet til å takle farlige ras og flommer

I sitt svar til departementet rett før jul frarådet NVE sterkt at NVE anlegg avvikles og kommunene i større grad enn i dag utvikler og gjennomfører sikringsanlegg selv.

Siden har det vært stilt fra departementet. Anleggsfolkene i NVE har valgt å ligge lavt i denne debatten. De håper – og regner egentlig med – at departementet tar til fornuft, og går for den første modellen.

– Vi har en ekspertise, og hvis den blir borte kan det blir et samfunnsproblem, sier Tonning.

Han påpeker at det ikke er noen penger å spare på å legge ned NVE anlegg.

– Vi er rundt 35 ansatte i NVE anlegg. Hvis de faser oss ut, må vi erstattes med kontorfolk, for noen må følge opp kommunene. Det er overhodet ingen penger å spare på det.

– Jeg skulle likt å se den statsråden på TV etter en hendelse á la flommen i Odda, som sier at: Nei, vi valgte å legge ned NVE anlegg, vi… supplerer Haraldsen.

Begge har imidlertid trua på at det kommer til å gå bra. At NVE anlegg kommer til å bestå, om enn med noen færre ansatte enn i dag.

– Men når man ikke vet noe, så blir man jo spent. Men jeg er positiv inntil det motsatte er bevist. Jeg tror svaret blir positivt til slutt, sier Haraldsen.

«Vi har en ekspertise, og hvis den blir borte kan det blir et samfunnsproblem»

Inge Kjell Tonning

Står til dommedag

Langs Opo-elva vokser det sakte fram nye vegger som skal hindre elva i å grave ut masser langs kantene. Befolkningen i Odda får samtidig oppgradert området rundt elva. Det blir ny turvei fra sykehuset og ned til havet. Det blir et nytt amfi og lekeplass til barna.

– Det blir veldig fint for dem som vandrer og bor her, mener Haraldsen.

Flomsikringen skal holde mot en ny flom, pluss et klimapåslag på 40 prosent, heter det seg.

– I NVE opererer vi med begreper som 200-årsflom og 500-årsflom. Men flommene kan jo komme to år på rad. Man vet jo aldri.

– Kan Odda oppleve samme type flom som i 2014 på nytt?

– Skader kan man få. Men ikke i samme omfang som i 2014. Da er det i så fall dommedag, avslutter Frank Haraldsen med et skjevt smil.

{b}Oppgraderes: Når oppdraget langs Opo-elva er ferdig, vil Oddas befolkning få ett nytt og oppgradert området langs elva. Det blir turvei fra sykehuset og ned til havet, med amfi og lekeplass til barna underveis.

Tri Nguyen Dinh