Knut kjører «SpeedMonster» på Tusenfryd to ganger i året. Det er ikke for moro skyld

Camilla Yndestad

camilla.yndestad@lomedia.no

Leif Martin Kirknes (foto)

leif.kirknes@lomedia.no

Klokken har så vidt bikket 07.00.

Det er bare fire timer igjen før alt av karuseller og berg- og dalbaner skal være ferdig striglet og parate til å ta imot dagens pulje av forventningsfulle unger, halvgretne tenåringer og foresatte med blytunge sekker og en tralle på slep.

 – Nå er det bare å gønne på! roper Knut Gresdal mot kollegene i teknisk avdeling.

Gjengen går mot hver sin bil.

De spaserer nemlig ikke rundt i parken, teknikerne på Tusenfryd. De kjører. Og det går fort.

Som en Mercedes

– Det er her jeg begynner om morran, sier Knut lystig, mens han låser opp døra inn til «Speed Monster», berg og dalbanen som med sine 6000 hestekrefter tar deg fra 0 til 90 kilometer i timen på to sekunder.

– Vi har ganske mye å gjøre. Vi har mange sjekklister, og i dag skal jeg også ta inn et tog på ukes-kontroll, forteller han.

Med 12 år bak seg i fornøyelsesparken, har han begynt å få attraksjonene under huden. «Speed Monster» har han hatt ansvaret for i et lite tiår, men har drar litt på svaret om det er favoritten.

– Favoritt er vanskelig å definere. Om du ser på det mekaniske og bygg-messige, er det akkurat som biler. Du kan kjøpe Lada, eller du kan kjøpe Mercedes. Sånn er det her også. Vi har noen Lada-attraksjoner og så har vi noen Mercedes-attraksjoner. Dette er en av Mercedes-ene.

Leif Martin Kirknes

I 20 av Tusenfryds 35 år lange historie har berg- og dalbanen «SpeedMonster» vært en av hovedattraksjonene.

Leif Martin Kirknes

Knut har hatt ansvaret for doningen de siste åtte årene.

Speedmonster-verkstedet

Leif Martin Kirknes

– Jeg som kan «SpeedMonster» bruker mellom to og en halv og tre timer for å starte den.

Leif Martin Kirknes

Hele runden tar 40 sekunder. Med en sånn fart hender det rett som det er at folk får tømt lommene sine.

Leif Martin Kirknes

– Der du er vektløs, der flyr alt bare ut. Det er en grunn til at vi skriver at du ikke skal ta med løse gjenstander.

Flyr ut av lommene

Knut kjører «SpeedMonster» to ganger i året. Kjøreturene finner sted etter årskontrollen som blir gjennomført om vinteren.

– Da plukker vi alt fra hverandre – og da mener jeg helt fra hverandre. Vi får også inn folk som sjekker sveisene, boltene, alt. Det går med seks til åtte uker på hvert av de to togene, forklarer Knut.

Han har gått ut og har bena godt plassert under skinnegangen. Selv om vi står omtrent midt i berg- og dalbanen, er det enda 150 meter til enden.

– «SpeedMonster» har sine favorittplasser der han liker å kaste ting. Jeg har jeg et par steder, blant annet nedi skråningen her og bak rulletrappa, der jeg plukker opp ting som har flydd ut av lommene til folk.

– Du titulerer «Speedmonster» som «han», er han som en slags venn for deg?

– Ja, det blir jo det, da. Når det skjer noe med ham, så er det jeg som får telefonene.

Samme som på hangarskip

De er rundt 16 teknikere på Tusenfryd. 11 av disse er organisert i Norsk Arbeidsmandsforbund, Knut inkludert.

Han forteller om helgevaktene når det bare er tre teknikere på jobb. Da må man kunne alle attraksjonene. Det tar det flere år å lære seg.

Teknikeren viser fram to vaiere og noe han kaller catchkar – den siste er fra et lite amerikansk hangarskip, og er den samme som trekker opp flyene på skipet. På hangarskipet bruker de damp, mens de på Tusenfryd nytter hydraulikk.

– Det er her alt foregår for å dra i gang «SpeedMonster». Det er kinetisk energi som kjører toget. Når det først er i gang, går det ikke an å stoppe det.

– Er det trygt å kjøre karusell?

– Ja, det er like trygt som å kjøre fly. «SpeedMonster» har kjørt over en halv million mennesker siden den kom, og det har ikke skjedd noe. Jeg tror det er mye større fare for at du blir påkjørt av en bil på fortauet her nede, forteller Knut.

Selv om han er trygg på Tusenfryds attraksjoner, er det en ting han holder seg unna: Omreisende tivolier.

– De er jeg veldig skeptiske til. Jeg holder meg til fornøyelsesparkene her i Norge, der det er veldig strengt. Men selvfølgelig, det kan alltids skje en ulykke. Men det er kanskje derfor folk tar attraksjonene også? Det er jo litt spennende.

Oppkast overalt

Vi ruller forbi spøkelseshuset og boder fylt til randen av kosedyr i psykedeliske farger.

Et gresskar på størrelse med et mini-juletre dekorer veiskillet mellom inngangen til berg- og dalbanen «ThunderCoaster» og attraksjonen «SpinSpider» (på norsk: «snurrende edderkopp»).

Det er mot sistnevnte vi er på vei – en gigantisk kreasjon som med det blotte øye gir navnet «SpinSpider» ben å gå på:

Leif Martin Kirknes

Med den femte edderkopp-armen ute kan karusellen få en kjørehøyde på hele 44 meter.

Joakim Jacobsen hadde ikke klatreerfaring før han startet i jobben på Tusenfryd.

Leif Martin Kirknes

– Det hender at folk kaster opp, ja. Da spruter det overalt, humrer Joakim Jacobsen.

Joakim starter dagen 33 meter over bakken.

Leif Martin Kirknes

Morgenstund har 33 høydemeter i munn, og for Joakim starter dagen med en tur til toppen av attraksjonen.

Sammen med Lasse Skarby er det Joakim som har ansvaret for dagens morgenstell av kjempe-edderkoppen.

Ikledd kortbukse og briller slenger han fra seg en tung klatresele på bakken.

Har ikke høydeskrekk

Klatreerfaring var ikke noe han hadde med seg i elektriker-kassen da han startet i jobben for to år siden.

Heldigvis er høydeskrekken ikke-eksisterende, og med en oljesprøyte i hver hand tråkker han gjennom det duggvåte gresset på vei mot det ene edderkoppbenet som har en stige montert på seg.

– Får du bruk for elektriker-utdannelsen din her?

– Ja, vanvittig mye! Vi er fem elektrikere på teknisk. Til sammen er vi rundt 16 stykker, de fleste er mekanikere, sier Joakim.

«SpinSpider» er egentlige ikke «hans» karusell, men har trår til der han må. I løpet av en uke er han på toppen av de fleste høye attraksjonene. På «SpinSpider» er det drev og innfestninger som skal inspiseres, i tillegg til smøring av tannhjul.

Leif Martin Kirknes

Lasse går løs på den daglige rutinesjekken av edderkoppens understell.

Leif Martin Kirknes

Går de rundt 40 sikkerhetsbøylene helt opp?

Leif Martin Kirknes

Og er det særegne klikket på plass når de går ned igjen?

Når Joakim igjen har begge beina godt plantet på bakken, er det klart for å teste kjempetallerkenen. Med en ufo-lignede lyd, bryter den lufta.

31 år i parken

– Der var det i orden!

Selv om han snart har nådd pensjonsalder, er klatring i kummen ikke noen utfordring for Trond.

Leif Martin Kirknes

Et smilende hode spretter opp av kumlokket rett ved bena våre. Det tilhører tillitsvalgt Trond Stokkenes.

En av arbeidsoppgavene til Trond er å få på plass vannstrålen i selen.

Leif Martin Kirknes

Han har nettopp fiksa den meterhøye vannstrålen som plutselig spruter ut av kroppen på en sel i fontenen ved siden av.

– Det beste med jobben, er når jeg får det til å fungere. Det er en yrkesstolthet i å gjøre det du kan, sier Trond.

Leif Martin Kirknes

 – Jeg er 114 år! Nei da, jeg blir 65 neste år, ler han.

Trond går. Mye. Og fort.

Leif Martin Kirknes

Setningen «Ta en runde og sjekke at alt er som det skal» har blitt en hit hos 64-åringen, som beveger seg rundt i en hastighet en røyskatt verdig.

Trond Stokkenes småjogger gjennom hele raftingbanen «Ragnarok» på få minutter.

Leif Martin Kirknes

Han balanserer på smale kanter i vannattraksjonen «Supersplash», og småjogger gjennom hele raftingbanen «Ragnarok» på få minutter.

Leif Martin Kirknes

– Nå kommer «boffen», utbryter han plutselig. – Se ned her, beordrer han, og peker ned på en slags kum.

"Boffen" på vei ut av kummen.

Leif Martin Kirknes

Etter få sekunder fylles den av vann som fosser opp og ut i raftingbanen.

Mye som skal fikses

Trond kom til Tusenfryd i 1992 med en bakgrunn som elektriker på store skipsfartøy. Meningen var at han bare skulle være et år i fornøyelsesparken. Plutselig var det gått 31, og i august neste år går han ut porten med pensjon.

– Jeg får litt vondt inni meg, er det riktig, liksom. Jeg er sunnmøring i bunn, og tenker litt på økonomien. Og så har vi et godt samhold her, som jeg vil savne, forteller han.

Tillitsvalgt har han vært i to perioder, med 11 medlemmer å holde styr på.

Da han var 50, fant han kjærligheten på andre siden av Atlanteren. Kona bor i Mexico, og planen er å flytte dit deler av året når pensjonisttilværelsen kommer.

Men før den tid er det mye som skal fikses: Løv skal tas bort og ventilasjonen på vertshuset må fikses. Så skal han sette vannattraksjonene «SuperSplash» og «Ragnarok» i gang. Det går nemlig i racerfart med Trond, både på hjul og til fots.

Snart er morgenrutinen i mål. Operatørene, de som får gjestene i setene og setter i gang attraksjonene, begynner å dukke opp.

– Det beste med jobben, er når jeg får det til å fungere. Det er en yrkesstolthet i å gjøre det du kan, sier Trond.