Naboene og luftambulansen får beskjed hver gang før smellet kommer. Nå har en hel fjelltopp blitt til pukk og grus

Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no

Pukk og pukkprodukter brukes i nesten alle byggeprosjekter – i fundamenteringer, belegninger og i betong og asfalt. Skulle vi fordelt mengden med pukk og grus som brukes hvert år her i landet, ville det blitt ett lastebillass – eller 13 tonn – på hver av oss. 4,5 millioner tonn av dette kommer hvert år fra Feiring Bruk.

I 1954 åpnet Knut Ollendorff det første grustaket på Asak i Skedsmo. Fem år senere ble den første steinforekomsten funnet i Feiring-åsen i Lørenskog kommune. Allerede året etter startet byggingen av et steinknuseri, og produksjonen satt i gang 8. oktober 1962.

I dag har sønnen Trygve tatt over, og Feiring har ti pukkverk på Østlandet, to i Vestfold og ett i Troms. Produksjon og salg av pukk og grus er fortsatt det største forretningsområdet for bedriften, og den har levert pukk og grus både til Gardermobanen, Ormen Lange, Operaen i Oslo og Bjørvika-utbyggingen.

Åsen som forsvant

Hovedkontoret til Feiring ligger i Lørenskog kommune, rett øst for Oslo. Her har bedriften to avdelinger, Feiring Bruk AS, avd. Lørenskog (pukkverk) og Feiring Asfalt. Feiring Asfalt startet opp i 2004 og produserer omtrent 300.000 tonn asfalt i året. Men det er ikke asfaltverket som er målet for denne arbeidsplassreportasjen. Det er pukkverket, det første og største i konsernet.

Steinbruddet ligger tett opp mot Østmarka, og grenser til en av de mest populære turveiene i Lørenskog, som går fra Sørlihavna inn til Losby. Når du går innover, ser det ut som om du har et rett fjell på høyre siden. Det er ikke et fjell. Det er en voll bedriften har bygget mot turveien.

– Vollen er laget av finstoff, som er et restmateriale etter sprengingen, knusing og sikting. Planen er å få den grønn av planter, forteller formann i produksjon Rune Sæther, som gir oss en omvisning i bruddet.

– Da Feiring startet her i 1962 var det en diger fjelltopp her. Nå er den borte.

OMSKOLERT: Formann i produksjonen, Rune Sæther, jobbet som selger fram til 2015. Da tok han maskinførerkurs og fikk jobb hos Feiring.

Emmie Olivia Kristiansen

Hæhre som sprenger

Det meste av fjellet som brytes er en granittisk gneis. Materialet benyttes hovedsakelig til veibygging, betong og asfalt.

Det er Hæhre som borer og sprenger i bruddet. Det skjer om lag hver 14. dag, men det kan også gå tre uker mellom hver gang.

– Det kommer an på hvor mye stein vi selger, slår Sæther fast.

Det frigjøres mellom 50.000-100.000 tonn stein ved hver sprenging.

– Vi opererer med 15 meters pallehøyde, fortsetter han.

En pallehøyde er så langt man sprenger nedover i fjellet om gangen.

– Vi kan være flere år på hver pallehøyde. Det er mye fjell å sprenge bort her!

Sprengningsarbeiderne jobber seg nedover bruddet i trappetrinn. Per i dag ligger uttaket på 175 meter over havet. Det er foreløpige planer for å gå ned til nivå 145 meter over havet.

SPLITTER NY: Denne tippe-trucken er en splitter ny Cat 777G, med Steg 5-motor på 765 kW (1025 hk) og helt nytt førerhus. Det er den første av sitt slag i Norge, oppgradert og skreddersydd til Feirings behov.

Emmie Olivia Kristiansen

TROFAST SLITER: Den andre tippe-trucken har gått i skytteltrafikk fra bruddet til tippetroa i 33 år. Snart skal den erstattes med en ny.

Emmie Olivia Kristiansen

Varsler luftambulansen

Om formiddagen de dagene det skal sprenges, setter Feiring ut skilt på turveien inn til Losby. «ADVARSEL», står det med store bokstaver. «Salvesprengning i dag mellom 14.30 og 17.00. Forbudt å oppholde seg innenfor området i dette tidsrom. Sirenesignal gis fem minutter før avfyring». Skiltet er undertegnet lensmannen i Lørenskog, sammen med Feiring Bruk.

De ti nærmeste naboene får også en telefon, med informasjon om at i dag skal salva gå. Det er ikke sånn at de må forlate husene sine, men de skal vite når smellet kommer. Også luftambulansen får beskjed. Ahus og helikopterplassen for luftambulansen ligger ikke langt unna, og helikoptrene flyr over bruddet med jevne mellomrom.

– Det er jo ikke sånn at vi tror at en stein vil treffe helikopteret så det detter ned, men vi setter alltid sikkerheten først, og gir beskjed sånn at helikoptrene kan holde seg unna akkurat det tidsrommet vi sprenger, sier Sæther.

Salva skal gå klokka 15. Det er fast takst. Et kvarter før salva skal gå av, drar to ansatte ned til turveien og stiller seg opp ved hvert sitt skilt. De passer på at ingen går inn på turveien nå rett før avfyring.

Samtidig med at turveien stenges, tømmes bruddet for folk. Alle ansatte er på radiosambandet, og alle må melde at alt er ok før klokka 15. Først da kan salva gå, med et drønn som høres langt av gårde. Etter sprengingen sjekker skytebasen at alt har gått som det skal, så åpnes alt igjen.

TIPPETROA: Hit kjører truckene med sin tunge last, og tipper dem ned i tippetroa. På bildet er lyset rødt, og da må bilene vente på grønt lys.

Emmie Olivia Kristiansen

Transport til knuseren

Når fjellet er sprengt, skal steinen fraktes til knuseverket. En Komatsu-gravemaskin på 125 tonn fyller opp lasteplanene på to tipp-trucker, som går i skytteltrafikk til tippetroa, der steinen mates inn i knuseverket.

Den ene tipp-trucken har gått trofast i tjeneste helt siden 1988. Den andre er en splitter ny Cat 777G, med Steg 5-motor på 765 kW (1025 hk) og helt nytt førerhus. Det er den første av sitt slag i Norge, oppgradert og skreddersydd til Feirings behov og en så stor begivenheten at den fikk en egen nyhetssak på at.no.

Når steinen kommer inn i knuserverket går den først gjennom grovverket, så mellomverket, og til slutt til finverket. Den største knuseren i verket, en kjeftknuser, ble installert i 1966 og er fortsatt i bruk. Den tar unna 1.000 tonn i timen

KNUSEVERKET: Fra tippetroa blir steinen fraktet under veien, først gjennom grovverket, så mellomverket, og til slutt til finverket. Den største knuseren i verket, en kjeftknuser, ble installert i 1966 og er fortsatt i bruk.

Emmie Olivia Kristiansen

Overvåker prosessen

I styrebua sitter knuserverksoperatør Øivind Antonsen ved skjermene og overvåker prosessen. Det er viktig å kjøre knuseverket riktig for å få maksimal produksjon. På ni TV-skjermer kan man følge med på produksjonen i hele bedriften. Mens tre PC-er viser status på transportbåndene i verket. De grønne er i bruk, og alt ok. Hvis transportbåndene skifter farge til røde, da må de sjekkes sporenstreks.

KNUSEVERKSOPERATØR: Knuserverksoperatør Øivind Antonsen følger med om alt går som det skal i knuseverket.

Emmie Olivia Kristiansen

Antonsen forteller at han fikser småting selv, men er det behov for store reparasjoner, så har Feiring egne reparatører som sendes inn.

– Jeg sjekker knuseverket flere ganger i uka. Det er mange bolter som kan løsne eller knekke, og det kan gi unødvendig stopp hvis vi ikke oppdager det tidsnok, sier Antonsen.

Ut fra knuseverket kommer steinen i forskjellige størrelser. Kundene kan enten laste direkte fra silo, eller via hjullaster. De ferdige produktene blir også lagret i store hauger inne på brukets område.

– Vi samarbeider også med Grønn vekst om jordproduksjon. Deler av finmassene brukes til jord. Så her kan folk komme og kjøpe hagejord på tilhengerlass, sier Rune Sæther.

KNUSEVERKET: Fra tippetroa blir steinen fraktet under veien, først gjennom grovverket, så mellomverket, og til slutt til finverket. Den største knuseren i verket, en kjeftknuser, ble installert i 1966 og er fortsatt i bruk.

Emmie Olivia Kristiansen

Ingen som slutter

Da arbeidsdagen nærmer seg slutten, møter vi Kjell Morten Rønne og Chris Hagan.

Rønne begynte hos Feiring i juni 2018. Før det hadde han jobba hos Hydro Aluminium i Holmestrand i 19 år.

– Men da vi fikk barnebarn på Nord-Kisa var det bare å flytte etter, smiler han.

RALLYCROSS: Kjell Morten Rønnes lidenskap er rallycross. Med innarbeidede fredager kan han og kona følge dattera på bilstevner i helgene.

Emmie Olivia Kristiansen

Det var sønnen, som jobber i bransjen, som tipsa ham om at det var en ledig jobb i Lørenskog.

Rønne karakteriserer seg selv som en potet, som gjør alt mulig. Blant annet kjører han tipp-trucken fra bruddet til knuseverket.

Også Chris Hagan fikk vite om ledig stilling ved bruket via bekjente. For to år siden var han arbeidsledig, men en morgen fikk han telefon av svogeren sin, som jobber på verkstedet.

– Han sa: Nå er det ledig jobb her, nå står du opp og skriver en søknad!

Som sagt så gjort, og Hagan ble ansatt for snart to år siden.

– Jeg er også litt potet. Jeg kjører kippebil, tømmer siloene og kjører på lager. Jeg trives veldig godt, og er heldig som fikk jobb her. Her er det ingen som slutter i jobben før dem går av med pensjon! Søstera mi har prøvd å få seg jobb her i 20 år, men har ennå ikke lykkes!

Nå har han begynt å tenke på om han skal ta fagbrev i graveteknikk.

– Jeg har jo fått en del erfaring, og det er fint å ha en utdanning å vise til, og så gir det ekstra cash. Samtidig var det jo en grunn til at jeg ikke gikk videre etter videregående. Jeg var ikke glad i skolen. Men Rune har sagt vi skal prøve å finne en løsning sånn at jeg kan kombinere å ta fagbrevet med å jobbe, forteller 29-åringen.

FAGBREV: Chris Hagan vurderer å ta fagbrev. Han var ikke så glad i skolen i sin tid, men hvis fagbrevet kan kombineres med og brukes i jobb, da stiller saken seg annerledes.

Emmie Olivia Kristiansen

Fokus på HMS

Både Rønne og Hagan forteller om en bedrift som har stort fokus på helse, miljø og sikkerhet (HMS). Og forteller begeistret om forrige gang de hadde en HMS-dag.

– Vi hadde klasseromsundervisning, og plutselig gikk det av en sprengladning. Vi måte skynde oss opp i bruddet. Det hadde vært en «ulykke». Det lå en smadra Hiace på taket, med en kar inni. I dammen ved vaskeverket lå det en person og fløt. En av sjefene bare heiv seg uti vannet med klærne på, forteller Rønne.

Øvelsen var blant annet sammen med brannvesenet og Røde Kors.

– Brannsjefen visste at det var en øvelse, men hadde ikke sagt det til mannskapet. Etterpå sa brannmennene at det var den mest reelle øvelsen de hadde vært med på, fortsetter han.

Det er også stort fokus på smittevern i bedriften.

– Det har vært et par enkelttilfeller av korona her, men ikke noe som har spredd seg. Maskinene gjøres rent ofte, og vi hoder avstand. Vi kan erstatte en som blir syk, men blir det fem, seks, sju mann med korona, da stopper hele produksjonen, understreker Hagan.

VASKEVERKET: Noe av grusen blir vasket i et vaskeverk som gjør grusen ekstra rein. Grusen sorteres i hauger etter bransjestandarder: 0-2 mm, 2-4 mm, 4-8 mm, 8 – 11 mm og 11 – 16 mm.

Emmie Olivia Kristiansen

Fire-dagers uke

– Hva er best med å jobbe her?

– Fredagene! utbryter Rønne og Hagan i unison latter.

Fredagene er de nemlig ikke på jobb. Mandag til onsdag jobber de fra klokka 7 til klokka 17, torsdag fra klokka 7 til 16:30, og fredagen er det avspasering.

– Dersom det er behov for reparasjoner på verket, så gjøres dette på fredagene når verket står, forklarer Rønne.

Som ikke kunne tenke seg å gå tilbake til å jobbe femdagers uke.

– Når arbeidsuka slutter torsdag ettermiddag, setter vi oss i bobilen og kjører til helgas rallycross-stevne, forteller han.

Rønne er tidligere bilcross-kjører, men nå er det dattera Kristine som har tatt over rattet hos Rønne Motorsport. Far er mekanikeren i teamet.

– Det er så verdt det. Å jobbe lange dager mandag til torsdag, istemmer Hagan.

– Å kunne reise på hytta torsdag kveld når fredagene er fri, det er gull!