Olav Wendelbo gir Brøyt-maskiner nytt liv

Bjørn A. Grimstad (tekst og foto)

– Den sto ensom og forlatt hos en bonde nedi bygda her. Drevet mellom motoren og servopumpen var ødelagt, et problem det tok en time å fikse. Med ny olje og filtre fungerte den som aldri før, sier Olav Wendelbo.

Det har gått åtte år siden han kjøpte og reparerte en Brøyt gravemaskin. Siden har Wendelbos hobby tatt av og han har gitt hele seks gravemaskiner nytt liv på gården i Lærdal. Det har krevd uendelig mange timer med hodet gravd ned i motorer og hydraulikk. Belønningen er stor når maskinen igjen beveger på seg.

– Det er veldig kjekt å få en slik maskin tilbake til fordums prakt. Når du vrir om nøkkelen og kjenner at dieselmotoren går som den skal, da får du gåsehud, sier han.

Foretrekker 40-åring

Det holder ikke å reparere enkle mekaniske problemer. Når Wendelbo er ferdig, skal de 30-40 år gamle sliterne skinne i gul lakk og fungere bedre enn noensinne. Han har også et dypereliggende motiv bak arbeidet.

– Jeg føler at det jeg gjør er en kommentar til våre holdninger rundt bruk og kast. I dagens entreprenørbransje bruker man en maskin rundt 8.000 til 10.000 timer. Istedenfor å nullstille de, kjøper de nye, sier Wendelbo med en tydelig oppgitthet i stemmen.

KOSTBART: Wendelbo har full kontroll på sin Brøyt X21. Han mener 1978-modellen er like god som dagens maskiner. Av de seks gravemaskinene Olav Wendelbo har restaurert, har han solgt tre videre. Men bare én med gevinst. - Det er en forferdelig dyr hobby, sier han.

Bjørn A. Grimstad

Han mener de godt kunne gått i nye 10.000 timer, noe som ville lønt seg både i regnskapet og for miljøet. Selv i jobben som gravemaskinfører for AF i Arendal, skulle han helst ha sittet i sin egen Brøyt. Han mener den fint kunne gjort samme jobben som de nye maskinene.

Oppgraderer til gangs

Øyensteinen i samlingen er en X21TB bakgraver, som har en spesiell historie. Produsenten på Bryne hadde lenge ligget langt framme i utviklingen av hydrauliske systemer. I 1978 ville de teste ut variable pumper. De lagde to prototyper, en med belter og en med hjul. Men modellen ble aldri satt i produksjon.

Olje og diesel: Alle delene på de originale Brøyt-maskinene var forseggjorte, slik som dette lokket til olje- og dieseltankene.

Bjørn A. Grimstad

– Derfor er dette den eneste i sitt slag, sier han stolt.

– Det er slike småting, som at fettpressa er plassert i døren til pumperommet, som gjør Brøyt så bra. Da er den god og varm når man skal smøre fett i boltene. De har tenkt annerledes på Bryne enn andre steder, sier han.

Men det tenkes annerledes i Lærdal også. For på utsiden av luken har han skrevet «2017 Edition». Fabrikktegningene holdes ikke hellig, deler kan vris og vendes, flyttes, fjernes og tilføres for å få en oppdatert versjon. Denne maskinen har fått bedre graveaggregat med mellomsylinder, nytt HK-feste for skuffene, ekstra hydraulikk, staffa svingmotor og sterkere motor med turbo. For å nevne noe.

255 tonn lettere: tEn vrang strømbryter på den 45 tonn tunge X45 gravemaskinen må tvinges på. Olav Wendelbo har alltid vært fascinert av store maskiner og jobbet i mange år i Sydvaranger Gruver, hvor han kjørte den største anleggsmaskinen i landet på 300 tonn.

Bjørn A. Grimstad

På mobilen viser han fram bilder av den samme maskinen; et rustent vrak, slik man ofte ser forlatt i skogholt. Mange av delene er så ødelagt at de må bygges fra grunnen av. Radiatoren til hydraulikken har blitt spesialprodusert i Polen, mens førerhuset har blitt rekonstruert i Årdal.

Skrur fra morgen til kveld

Av det lille knippet Brøyt-entusiaster som er spredd over landet, er nok Wendelbo blant de mest ihuga. I flere år har han satt av mesteparten av fritiden og mye penger til hobbyen.

– Jeg jobber i to uker og har fri i to uker. Jeg har lenge brukt hele friperioden på å reparere maskiner. Da står jeg opp i syvtiden og så blir det ofte tolvtimersdager. Men jeg bruker å si at arbeid ikke er farlig, sier Wendelbo.

Mange variabler: – Det er tusenvis av deler som skal settes sammen riktig. Når en maskin er gjenstridig og ikke vil fungere, kan det bli litt tunge dager. Men slik er det med alle dyr, sier Wendelbo.

Bjørn A. Grimstad

Et sted mellom 400 og 600 arbeidstimer tar det å forvandle et vrak til en vakker maskin i full operativ stand. Hans aller største drøm hadde vært å se produksjonen av Brøyt-maskiner bli gjenopplivet. Wendelbo mener at spesielt forgraverne, som for oftest blir brukt i tuneller og gruver, har en så spesiell konstruksjon at de fortjener livets rett. Disse ble faktisk produsert i Finland helt fram til 2008.

– På grunn av konstruksjonen er Brøyt forgravere mer effektive enn andre og har dermed mindre dieselforbruk. Drømmen er å se disse i produksjon igjen. Helst i Lærdal, sier han lurt.

Selv har lærdølingen allerede bidratt med å bringe nytt liv til en liten, men viktig detalj: den klassiske Brøyt-stigen. Den gjør veien opp til førerhuset mye enklere. Wendelbo har satt i gang en beskjeden produksjon og har hittil solgt ti, men håper flere får øynene opp for en av Brøyts mange geniale konstruksjoner.

Unngår søl: Hittil har Olav Wendelbo solgt et titalls av de klassiske Brøyt-stigene han har satt i produksjon. På dagens maskiner må førere klatre opp beltene eller på stigetrinn sveiset på understellet, noe som kan være en sølete affære.

Bjørn A. Grimstad

Skrur til: – Jeg har aldri vært redd for å jobbe, sier Wendelbo, som kan skru på maskiner 12 timer i strekk, mandag til søndag. Nå er hans store nøtt å få det hydrauliske systemet i X-45 til å fungere slik det skal.

Bjørn A. Grimstad