Ole-Johnny er fjerdegenerasjons steinhogger: – Vi kan ikke akkurat ha hjemmekontor

Brian Cliff Olguin

brian.cliff.olguin@lomedia.no

Tillitsvalgt og HMS-ansvarlig Ole-Johnny Zeylon viser fram de ulike steinblokkene som er på lageret hos Naturstenskompaniet i Skjeberg. For et utrent øye virker det som vilkårlige steiner strødd utover en plass hvor vinden hvert femte sekund løfter opp støv og sand. Men om en ser nøye etter, slekter noen steiner mer på hverandre.

Se video her

– Røykengranitten kommer fra steinbruddet vårt i Røyken, Spikkestad. Den rødlige fargen får den på grunn av sammensetningen av mineraler i bergarten. Hele Wessels plass i Oslo er i Røykengranitt og det samme er Slottsplassen, forklarer Ole-Johnny.

Røykengranitten er visstnok også populær utenfor Østlandet og Trondheim Torv har også brukt den populære steinen. Strengt tatt er Røykengranitten også kjent som Drammensgranitt, da den kommer fra et større område rundt Drammen, men stein har også sine merkenavn. Og fordi denne kommer fra Naturstenskompaniets brudd, får den dette navnet.

Mineralrikdom

Granitt er magmatiske bergarter bestående av mineraler som kvarts, plagioklas og alkalifeltspat. Sistnevnte er ansvarlig for den rødbrune tonen på Røykengranitten. Ole-Johnny er opptatt av de gode kvalitetene og bruksområdene til den populære bygningssteinen. Neste gang du tråkker på et fortau på Østlandet, og ser en grovkornet rødbrun kantstein, kan det veldig godt være at den kommer fra Drammens-området og at den har vært innom Skjeberg hos Ole-Johnnys kolleger.

I tillegg til noe importstein får de også en del syenitt fra Larvik. Den har en mye mørkere tone og er ofte populært til benkeplater. Dens naturlige glans trer godt fram etter poleringsbehandling, og da kan den skinne i blålige eller grønnlige toner avhengig av hvilke typer mineraler som dominerer. Også er det Iddefjordsgranitten fra deres eget brudd på Skriverøya utenfor Halden. Fylkessteinen for Østfold. Gustav Vigeland brukte denne type granitt i skulpturparken sin i Oslo, og Monolitten er skutt og hogd ut av en stor blokk fra Iddefjorden.

De ulike steinblokkene er omtrent tre meter på den lengste siden, og veier mange tonn. Herfra blir de kjørt inn med traktor til den store blokksaga.

Innvandrerbakgrunn

Den lyse Iddefjorsdgranitten skal ha en del av æren for at Ole-Johnny er steinhogger.

– Er du fra Skjeberg?

– Nei, jeg er egentlig fra Halden. Det var dit oldefaren min kom som svensk steinhogger en gang mellom 1900-1910, sier Ole-Johnny før han legger til.

– Jeg er faktisk fjerdegenerasjons steinhogger. Så det har gått hele veien. Alle har jobbet ute i brudd med uttak av steinblokker. Jeg begynte også slik i 2003, sier han.

Den som leter litt i historiebøker eller det store internettet, vil kjapt finne ut at det slettes ikke var uvanlig for svenske steinhoggere å forflytte seg over grensa. Halden deler Iddefjorden med Sverige og her finnes det mye Iddefjordsgranitt. Noen av steinhoggerne, som Oldefar Zeylon, ble igjen og fikk et nytt hjemland. Men det var ingen selvfølge at unge Ole-Johnny skulle jobbe med stein.

– Gikk du på skole før dette?

– Nei, akkurat da jobbet jeg som avdelingsleder i en matbutikk på svenskegrensa. Faren min, som jobbet her da det het Jogra, foreslo for meg at jeg skulle begynne her. Da var jeg 22 år, og etter noen år med arbeidserfaring tok jeg fagbrev i steinfaget som praksiskandidat, sier han.

For yrkesutøvere som har dokumentert 25 prosent lengre relevant praksis enn vanlig læretid i videregående opplæring, er det mulig å gå opp til svenneprøve. Riktignok hvis de har bestått relevante teorieksamener. Ole-Johnny synes flere unge voksne burde bli bedre informert om denne muligheten.

I dag er han kantsagoperatør, HMS-ansvarlig og tillitsvalgt. Blant de 30 steinfagarbeiderne i Naturstenkompaniet kan Ole-Johnny med stolthet fortelle at organisasjonsgraden er 100 prosent.

Sage stein

Nå står steinhoggersønnen foran den 2,7 meter brede blokksaga og prøver å forklare første fase i produksjonen uten å miste stemmen.

– Blokksaga sager granittblokker med en høyde på inntil 1,2 meter. Selve bladet måler 2,7 meter i diameter og har segmenter med industrielle diamanter for på mest effektive vis skjære seg gjennom, sier han.

Vi ser kjapt på det før vi beveger oss mot litt mindre støyete områder.

Etter at de fikk den nye kantsaga i 2018 ble kapasiteten doblet. Avhengig av type granitt kutter den en centimeter for hvert snitt og sager cirka 3m2 i timen. Felles for både blokk- og kantsag er at det generes en voldsom varme som kan by på utfordringer.

– Vi må bruke vann til å avkjøle elementene og slik minske risikoen for slitasje eller skader på blad og stein. Dessuten hjelper det for å unngå mengder med støv, sand og andre partikler i lufta, sier han.

Lufta er ikke bare fylt med lyden fra de ulike maskinene, men også støv, grus og sand som blåses opp. Da Arbeidsmanden var på besøk bød det solfylte været på utfordringer, da det ikke hadde regnet på mange dager. Kombinert med kraftig vind, var det nok sand og støv i lufta til å matte enhver hårsveis.

Ole-Johnny forteller at når steinblokkene er sagd opp i riktige formater blir de tatt videre til flamme- og gradehallen for bearbeiding av overflaten. Her kan de få den strukturen som kunden er ute etter.

– Vi kan ordne til med prikket overflate, eller så får vi også til en flammet overflate med noe som ligner en gassbrenner, sier han og går videre med lydsporet av stein i bakgrunnen.

Vinden finner sin melodiøse tone og korer resten av det industrielle steinbandet.

Truckmotorene durer i en lav basstone, mens naboen med pukkverket høres som en svak marsjerende skarptromme. Sagene skjærer tydeligst gjennom som forvrengte elgitarer. Og når vi beveger oss inn i en av hallene og hoggebenkene blir lyden av hoggingen en slags metronom som får de hele til å gå opp.

Manuelt arbeid

Ikke alt kan automatiseres. Med meisel i venstrehånda og hammer i den andre hogger Henning Thon seg rundt kantene på den 70 centimeter lange og 40 centimeter brede rødlige steinen. Operasjonen går i en bestemt og taktfast tempo.

– Her hogger de til falske fuger. Det er for at det skal se ut som steinen er rå hele veien inn, forklarer Ole-Johnny.

Selv om en del gjøres ved hjelp maskiner som overflatebehandlingen, er det mye som fremdeles utføres manuelt.

Når steinhoggeren er ferdig heises de cirka 15 centimeter tykke platene på plass med resten av de andre på en palle og er klare til levering.

Tar forholdsregler

Nå står Ole-Johnny foran en datamaskin og taster inn diverse kommandoer. Han er i ferd med å vise fram den mest avanserte kantsaga. Takket være CNC-teknologi som er en type datastyring kan han sage med millimeterpresisjon i steinplatene. Dette er spesielt aktuelt til for eksempel benkeplater og lignende. Ole-Johnny driver og lærer opp en annen i bruken av teknologien. Selv om ingen er har vært syke med koronasymptomer, kan det være lurt å være beredt for det verste. Men enn så lenge har de vært skånet for slikt. Administrasjonen har hatt hjemmekontor, og alle som har hatt forkjølelsessymptomer som kan ligne på symptomene til korona har holdt seg hjemme.

– Vi steinhoggere kan ikke akkurat ha hjemmekontor, sier han og ler.

Koronasituasjonen har foreløpig ikke hatt innvirkning på bestillingene, og det har sammenheng med at de leverer til offentlige byggeprosjekter.

– Enn så lenge er vi skånet, slår Ole-Johnny fast.

Hvis en ser bort fra plakater med påminnelser om smittetiltak, er det lite som vitner om at steinhoggerne jobber under den mest turbulente tiden norsk arbeidsliv har opplevd siden den store depresjonen for nesten hundre år siden.

Steinhoggerne tar sine forholdsregler for å unngå smitte. Ole-Johnny, som også er HMS-ansvarlig, er tydelig på hvor vant steinhoggerne er til å følge tiltak.

– Her følger folk HMS-reglement daglig. Noen nye forholdsregler rundt smittetiltak skal vi klare, sier han og bretter ut en tommestokk mellom to steinhoggere, smiler lurt til dem og ler. Konklusjonen er at de holder mer enn god nok avstand til hverandre.

Nye Jordal idrettspark

En som ikke er fullt så bekymret og som fortsatt holder på selv om han ikke hadde trengt, er 69 år gamle Ivan Johansen. Med støvmaske og hørselsvern står han bøyd over en blokk med Iddefjordsgranitt.

– Jeg tenker at så lenge det er ålreite folk og arbeidet er ok, så skal jeg fortsette, sier han etter å ha tatt av seg støvmaske og hørselsvern.

Han er i sluttarbeidet av trappevanger til nye Jordal idrettspark. Først går han over med vinkelsliper, og prikker overflaten med en spesiell hammer. Mannen med få ord stiller opp for kamera og går tilbake til arbeid.

Bidra til å bygge

Ole-Johnny ser på klokka. Det nærmer seg lunsj. Vi går forbi enda mer stein. Disse er i mindre størrelser, mer til bruk på fasader, forklarer ham.

– Hva vil du si er det beste er med å være steinhogger?

– Det er variert arbeid og stas å se at du kan se mye av det du har laget rundt om i landet. Stein er ganske konkret. Også har vi et veldig godt arbeidsmiljø og gode kollegaer.

– Hvordan ser framtida ut?

– Vi er heldige med at hoveddelen av våre kunder er entreprenører som bygger i offentlige rom. Staten har jo sagt at utbygging skal prioriteres selv i disse tider.

– Har du barn da?

– Ja, tre stykker. Foreløpig virker det som om det bare er han tolvåringen som viser interesse for stein, sier han og smiler.