Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

Erikson gikk av med pensjon som leder av LOs arbeidsmiljøavdeling 1. september. Hans historie er tett knyttet opp til historien om yrkesmedisin i Norge. Det viste tidligere leder for Direktoratet for Arbeidstilsynet, John Erik Bjerk. Han gjennomgikk historien og viste at det var med arbeidsmiljøloven i 1976 at gjennombruddet for å anerkjenne kjemisk helsefare som et arbeidsmiljøproblem. Den tidligere arbeidervernloven var ikke opptatt av denne faren.

Det var Arbeidsmedisinsk forening og Norsk yrkeshygienisk forening som hadde gått sammen om å arrangere seminaret som ble holdt i lokalene til Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) i Oslo.

Helge Kjuus som selv er lege fremhevet yrkeshygienikeren, og dermed Bjørn Eriksons yrkesgruppe, ved at det er de som arbeider med å forebygge og peker på mangler i arbeidsmiljøet. Legene er mer opptatt av sykdommer og syklighet som har oppstått.

Vemund Digernes fra Norsk Industri har ofte sammen med Bjørn Erikson representert norsk arbeidsliv i den internasjonale arbeidsorganisasjonen, ILO. Hans budskap var at når partene samarbeider så skjer det noe.

Solveig Føreland fra arbeidsmedisinsk avdeling på St. Olavs hospital ga et interessant innblikk i nye utfordringer for å måle luftforurensninger når forurensningen og arbeidsmiljøproblemet besto av nanopartikler.

Avslutningen av seminaret sto Erikson selv for. Han hadde plukket ut noen høydepunkt. Borregaards rayonullfabrikk i Sarpsborg hadde et svært dårlig arbeidsmiljø. Det trengtes investeringer og arbeiderne sa at hvis vi ikke får støtte til å bedre arbeidsmiljøet så går vi inn for å legge ned bedriften.

– De valgte helse foran sine egne arbeidsplasser, sa Erikson.

Erikson fortalte også om sitt arbeid med å få fjernet asbesten, og ikke bare forbud mot å bruke den, men også et omsetningsforbud. Han var også sentral i den internasjonale kampanjen mot bruk og produksjon av asbest. Blant annet har han vært med å henvende seg til daværende president i Brasil, Lula, for å få landet til å redusere asbestproduksjonen.

Det kanskje mest tragiske eksempelet Erikson trakk fram var det som hendte i Bhopal i India. Der fabrikken til Union Carbide slapp ut en giftagass som drepte 4000 umiddelbart. Med de som døde etter hvert omkom det 20 000 mennesker i den ulykken. Erikson var med i en gruppe som gikk igjennom hva som gikk galt.

– Alt, absolutt alt gikk galt, var konklusjonen.

Et av Eriksons store nederlag er fjerningen av YL-merkingen. YL-merkingen var en nasjonal merking av løsemiddelbaserte produkter. Men som en følge av EØS-avtalen måtte norske regler tilpasses det europeiske. De tok ikke hensyn til de langvarige løsemiddelskadene. Høyre-statsråd Arne Rettedal støttet kravet om å ha en særnorsk merkeordning. Men da Victor Normann overtok statsrådsposten var det slutt på ordningen.

– Jeg orker egentlig ikke å snakke om det, var Eriksons dyptfølte kommenter. Men uansett YL-merkingens nederlag, så har kampen mot løsemiddelskader vært et viktig område og et område hvor det har vært vist framgang.

– Men hvis jeg skal si noe om høydepunktet i mitt yrkesliv så har det daglige arbeidet vært viktigst. Det å hver dag kunne få jobbe i en organisasjon som LO med så meningsfullt arbeid, har vært høydepunktet, avsluttet Erikson.