Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte

erlend.angelo@lomedia.no

«Mann døde etter fall fra tak». En tragisk tittel, hentet fra en altfor vanlig hendelse i norsk arbeidsliv. Nærmere bestemt byggebransjen.

Bak dødsfallene skjuler det seg en massiv livredningsaksjon, utført av de regionale verneombudene (RVO). Verneombudene har blitt en slags fast englevakt i bransjen, som ikke klarer å ta vare på seg selv og sine.

Tallenes tale er klare: I fjor stanset RVO-ene arbeid 1240 ganger. Det betyr at over hvert tredje byggeplassbesøk ender med stans, om vi regner med én stans per byggeplass.

Om vi regner 250 arbeidsdager, gir det et snitt på fem stans hver eneste arbeidsdag.

– Det betyr at vi reddet potensielt mange liv i fjor. For det må være umiddelbar fare for liv eller helse for at vi skal kunne stenge en arbeidsplass, forklarer Vidar Larsen, regionalt verneombud i Agder.

Negativ utvikling

Fjoråret var et rekordår for RVO-ene totalt. Og trenden ser ut til å fortsette. I juni, en helt vanlig arbeidsmåned, endte 30 byggeplassbesøk med 13 stans for verneombudet i Agder.

Ferske tall Magasinet har innhentet fra RVO-er landet rundt, viser at mange av byggeplassene også i år må stanses.

– Vi gjør det jo ikke for å være vanskelige. Vi følger bare de lover og regler som bransjen og arbeidstakerne skulle fulgt i utgangspunktet selv, sier Larsen.

Potensielle dødsulykker møter han hver dag.

– Under bygginga av Kristiansand Stadion gikk det seks minutter fra jeg stanset arbeid til to var involvert i en alvorlig ulykke. De ignorerte meg, enkelt og greit. Og to dager senere jobbet to nye menn fortsatt usikra opp i lufta – mens kollegaene fortsatt lå på sykehuset, forteller Larsen.

Sikrer seg ikke

Det er særlig sikring under arbeid i høyden, samt verktøy uten nødvendig verneutstyr, som fører til flest stans.

Men hvorfor sikrer ikke arbeiderne seg når de nærmest stirrer dødsulykken i hvitøyet?

– «Jeg skal bare …» er det jeg hører oftest. Dessverre er det ikke kultur for å jobbe sikkert.

– Det verste er når jeg ser lærlinger jobbe usikra. De skal tross alt få veiledning og bli tatt ekstra godt vare på der ute.

En del arbeidsgivere krangler med at det er for kostbart å tenke sikkerhet.

– Det handler om planlegging. En kraftig motstander av jobben vår gjorde en test. Da han gjorde alt etter boka, sparte bedriften inn én av fem arbeidsdager, stikk i strid med det han trodde. Så det argumentet holder ikke mål, understreker Larsen.

Redder de livene de rekker

Selv startet Larsen i byggebransjen for 30 år siden. Den gang hjelmpåbudet kom.

– Vi må sette hardt mot hardt, og bransjen må sette sin egen standard – og ikke minst følge den, sier Larsen.

I fjor døde ni personer på jobb innenfor bygg- og anleggsbransjen. Som dermed er bransjen som topper dødsstatistikkene.

– Det er trist. Det er mennesker av kjøtt og blod der ute. Våre egne unger skal etter hvert inn i arbeidslivet. Hver eneste dag tenker jeg «der reddet jeg kanskje et liv». Men vi rekker ikke redde alle.