Anette Hobæk Ravnsborg

ahr@lomedia.no

I 2008 var Telenor i storm da et tv-team avslørte uverdige arbeidsforhold hos en av selskapenes underleverandører i Bangladesh. Konserneledelsen gjentok til det ustoppelige at de nå ville bruke enda mer tid på å kvalitetssikre verdikjeden. Derfor har fagforeningene i Telenor mast på arbeidsgiveren sin for å få på plass en global avtale. En slik avtale vil sikre Telenoransatte i alle de 14 landene bedriften agerer i, grunnleggende ansatterettigheter. Andre store teleselskaper som France Telecom og Portugal Telecom har allerede underskrevet. Det samme har norske bedrifter som Norske Skog og Aker.

– Responsen fra Telenor har imidlertid vært lunken, for å si det mildt. Vi har ikke fått direkte nei, men vi har heller ikke kommet i noen forhandlingsposisjon, sier Tove Johansen, leder av utviklingsavdelingen i EL & IT, og president for den europeiske organisasjonen for tele, it, informasjons- og teknologiarbeidere, UNI Europa ICTS.

UNI har sendt flere purringer til Telenor, og ønsker å komme i dialog med bedriften.

Umulig å organisere

Nylig møttes derfor representanter fra Telenors datterselskaper rundt om i verden sine norske kolleger på Fornebu. I Telenors etiske retningslinjer sier at ansatte har rett til å organisere seg. Representantene kan likevel fortelle at dette ikke er noen enkel sak. Somboon Subsarin fra Thailand sier at det de siste to årene er gjort flere forsøk på å organisere i mobiloperatørselskapet dtac, der Telenor eier 65 prosent.

– Men etter at de har startet å organisere blant de ansatte, forsvinner initiativtakerne. Det er ikke lenger mulig for meg å komme i kontakt med dem, forteller Subsarin, som sier siste forsøk ble gjort i oktober i fjor.

– Dessverre har vi ikke lover som beskytter arbeiderne. Fagforeningene må søke staten om å bli anerkjent. Dersom bedriften de jobber i sier nei, blir også svaret fra staten nei. Dessuten er det risikofullt. Ansatte som organiserer seg kan miste jobben eller bli flyttet til et annet sted, sier Subsarin.

Kommer ikke inn

Ahmad Rosli Shahbudin fra Malaysia forteller at fagbevegelsen i Malaysia ikke en gang kommer i kontakt med de ansatte i Telenoreide DiGi.

– Folk er redde for fagbevegelsen, og tar vi kontakt med ledelsen vil vi automatisk få nei. Dette er vanlig i Malaysia, men med en norsk eier skulle man tro at det kunne være annerledes, sier Shabudin.

Mest overraskende er det kanskje at man også i Telenor Danmark opplever problemer med ledelsen.

– Vi er godt representert i bedriften, men opplever at ledelsen kjøper ut fagorganiserte ved å tilby dem såkalte lederstillinger som gjør at de må melde seg ut av klubben, forteller tillitsvalgt Tanja Borel, som opplyser at det pågår en rettssak i Danmark om dette nå.

Regjeringen anbefaler

I stortingsmelding 10-2008-2009 står det blant annet at «Regjeringen anser det som viktig at fagbevegelsen trekkes med i selskapets arbeid med samfunnsansvar. Ettersom ansattrepresentasjon i bedriftsstyrene stort sett bare finnes i de nordiske land, er det viktig at tillitsvalgte også i andre land trekkes med i dette arbeidet». Likevel kan ikke konserndirektør Hilde Tonne love noen ting om en global avtale.

– Vi er midt i en diskusjon. Hvilken løsning vi lander på kan jeg ikke si noe om. UNI representerer en løsning. En annen kan være Veritas-modellen der de ansatte er organisert i husforeninger i det enkelte land, mener Tonne.

Hun tror Telenor på sikt vil gjøre noe, men vil ikke si når eller hva man eventuelt lander på.

– Jeg skjønner ikke hvorfor en avtale med UNI er den eneste løsningen. Vi må ha en lokal tilnærming. Vi kan ikke bare gå til for eksempel Asia og implementere vår norske måte å se ting på. Vi har hatt problemer med fagbevegelsen der, og er nødt til å ta dette sakte, sier hun.

Det reagerer Tove Johansen kraftig på.

– Her sitter det faktisk representanter for Asia, og de har gjort mange forsøk på å organisere. Dette synes jeg rett og slett er arrogant. Hvis Telenor mener noe med sine ord om samfunnsansvar, bør det heller ikke være noe problem å skrive under på en avtale som kun stadfester grunnleggende rettigheter, mener Johansen.