Anette Hobæk Ravnsborg

ahr@lomedia.no

Tre av ti ungdommer har ikke fullført videregående utdanning fem år etter at de startet. På yrkesfagene gjennomfører kun 55 prosent. En fellesnevner for dem som faller fra er at skolen er kjedelig og med for lite praktisk arbeid. 20 prosent av dem som faller ut av videregående oppgir for mye teori eller at fagene var for vanskelige.

– Men det er ikke for mye teori som er problemet, men hvordan den læres bort. Undervisningen må i mye større grad bli yrkesrettet, mener høyskolelektor Ann Lisa Sylte ved Høyskolen i Akershus. Hun er en av fire forskere som har forsket på implementering av nye lærerplaner i seks programområder i yrkesfag, og hvordan man kan få opplæringen yrkesrelevant fra første dag. config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt

Endret av Hernes

De største endringene i videregående skole skjedde under Reform 94, i regi av daværende undervisningsminster Gudmund Hernes. Med reformen gikk yrkesfagene vekk fra å være rundt 100 linjer til å bli 13. Det gjorde grunnopplæringen mer generell, og i mange tilfeller mer akademisk. Resultatet ble at mange yrkesfagelever fant opplæringen for lite relevant i forhold til det yrket som var målet.

– Det sto klart i opplæringsplanene at fagene skulle yrkesrettes, men i realiteten ble det altfor lite av det. Særlig brede fag ble altfor generelle. Man kan jo forstå at for eksempel en frisør synes det var lite relevant å gå ett helt år på tegning, form og farge, sier Ann Lisa Sylte.

Kunnskapsløftet i 2006 skulle rette på noe av dette. Klassene skal fremdeles bestå av elever på vei mot ulike yrker, men opplæringen skal være mer tilpasset den enkelte.

– Dessverre står det ikke tydelig nok i lærerplanene at opplæringen skal yrkesforankres fra første dag. Kompetansemålene er veldig generelle og åpne, og gir rom for dette. Men mange lærere er usikre på hvordan de skal gripe an saken, sier Sylte.

For tilfeldig

Forskerne har funnet mange gode eksempler på at det går an å yrkesrette opplæringen, men at det i dag er altfor tilfeldig hvordan det gjøres, og helt avhengig av hvilken lærer en har.

– Debatten om frafall har i altfor stor grad handlet om de skoletrette og teorisvake elevene, i stedet for at man har sett på organiseringen og det faglige innholdet i opplæringen, sier Sylte.

Det samme fant også Fafo og Karlstad-utvalget da de evaluerte Kunnskapsløftet. Der fant forskerne svært få tilfeller hvor skolene hadde satset på å utvikle lærernes undervisningspraksis.

– Lærerne er vant til å undervise fag for fag, noe som gjør at det er lite sammenheng mellom teori og praksis, sier Sylte.

Klassene er sammensatt av elever som har helt ulike yrkesmål, noe som gjør det ekstra utfordrende å være lærer.

– En lærer på elektrofag, som selv er utdannet elektriker, vil ha best kompetanse på installasjon. Det gjør det utfordrende å yrkesrette undervisningen for en som vil bli flymekaniker, forklarer Sylte.

For å bøte på disse kompetansesprikene, har skolene mulighet til å samarbeide tett med næringslivet. Men det gjøres i altfor for liten grad.

– Vi ser det hele veien. Vi har sett på yrkesfagene, men også fellesfag som norsk og engelsk bør i større grad kunne yrkesrettes. Det er forståelig at en snekker synes det er lite relevant å analysere dikt, sier Sylte.

Både generelt og spesifikt

En annen utfordring er at Kunnskapsløftet består av mange ulike styringsdokumenter som må sees i sammenheng med hverandre. Det gjør det vanskelig å orientere seg både for lærere og skoler. At kompetansemålene i tillegg er veldig åpne for å kunne favne alle de ulike fagene, gjør mange lærere frustrerte.

– Det er også lærere som ser hindringer i målene, forklarer Sylte.

Dette gjelder blant annet i elektro. Planene for VG1 Elektrofag og VG2 Elenergi forplikter elevene til å arbeide innenfor de tre fagområder data- og elektronikksystemer, elenergisystemer og automatiseringssystemer. Det gjør at opplæringen mindre relevant.

– Flere i bransjen har påpekt at det er nødvendig at elevene kan litt om det som ligger utenfor egne oppgaver, fordi de i arbeidslivet ofte må samarbeide med andre faggrupper. Dette kan løses ved for eksempel erfaringsutveksling, der elevene overfor de andre presenterer og begrunner egne arbeidsprosesser, sier Sylte.

Bekymret

De fire forskerne oppsummerer i sin rapport at de er bekymret for kvaliteten på dagens fagopplæring og at bransjene i altfor stor grad får elever ut i lære som kan noe annet enn det de forventer etter to år på skolen. De undrer seg litt over at bransjene ikke har innsett konsekvensene av den store skolereformen som skjedde i 1994, og som på mange måter ble videreført i 2006. Er det sånn at noen bransjer ønsker fagfolk som kan litt om mange fag, i stedet for å være gode i det faget de har fagbrev i, spør de, og ber bransjene komme på banen i debatten om fremtidens fagopplæring.

– Dette får også konsekvenser for statusen til yrkesfagene, noe vi ikke er tjent med, sier Ann Lisa Sylte. Hun mener konkurransen med utenlandsk arbeidskraft kan bli en stor utfordring i fremtiden dersom dette ikke endres, siden andre land har fagarbeidere som i langt større grad har arbeidet innen et lærefag fra første dag i sin fagopplæring.

* Et delprosjekt i det fireårige forskningsprosjektet KIP (Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering av nye læreplaner).