JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Mener yrkesretting er svaret

Om undervisningen blir yrkesrettet, vil man i større grad kunne oppfylle Kunnskapsløftet, mener høyskolelektor Ann Lisa Sylte ved Høyskolen i Akershus.



16.06.2011
14:03
16.12.2013 16:24

ahr@lomedia.no

Tre av ti ungdommer har ikke fullført videregående utdanning fem år etter at de startet. På yrkesfagene gjennomfører kun 55 prosent. En fellesnevner for dem som faller fra er at skolen er kjedelig og med for lite praktisk arbeid. 20 prosent av dem som faller ut av videregående oppgir for mye teori eller at fagene var for vanskelige.

– Men det er ikke for mye teori som er problemet, men hvordan den læres bort. Undervisningen må i mye større grad bli yrkesrettet, mener høyskolelektor Ann Lisa Sylte ved Høyskolen i Akershus. Hun er en av fire forskere som har forsket på implementering av nye lærerplaner i seks programområder i yrkesfag, og hvordan man kan få opplæringen yrkesrelevant fra første dag. config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt

Endret av Hernes

De største endringene i videregående skole skjedde under Reform 94, i regi av daværende undervisningsminster Gudmund Hernes. Med reformen gikk yrkesfagene vekk fra å være rundt 100 linjer til å bli 13. Det gjorde grunnopplæringen mer generell, og i mange tilfeller mer akademisk. Resultatet ble at mange yrkesfagelever fant opplæringen for lite relevant i forhold til det yrket som var målet.

– Det sto klart i opplæringsplanene at fagene skulle yrkesrettes, men i realiteten ble det altfor lite av det. Særlig brede fag ble altfor generelle. Man kan jo forstå at for eksempel en frisør synes det var lite relevant å gå ett helt år på tegning, form og farge, sier Ann Lisa Sylte.

Kunnskapsløftet i 2006 skulle rette på noe av dette. Klassene skal fremdeles bestå av elever på vei mot ulike yrker, men opplæringen skal være mer tilpasset den enkelte.

– Dessverre står det ikke tydelig nok i lærerplanene at opplæringen skal yrkesforankres fra første dag. Kompetansemålene er veldig generelle og åpne, og gir rom for dette. Men mange lærere er usikre på hvordan de skal gripe an saken, sier Sylte.

For tilfeldig

Forskerne har funnet mange gode eksempler på at det går an å yrkesrette opplæringen, men at det i dag er altfor tilfeldig hvordan det gjøres, og helt avhengig av hvilken lærer en har.

– Debatten om frafall har i altfor stor grad handlet om de skoletrette og teorisvake elevene, i stedet for at man har sett på organiseringen og det faglige innholdet i opplæringen, sier Sylte.

Det samme fant også Fafo og Karlstad-utvalget da de evaluerte Kunnskapsløftet. Der fant forskerne svært få tilfeller hvor skolene hadde satset på å utvikle lærernes undervisningspraksis.

– Lærerne er vant til å undervise fag for fag, noe som gjør at det er lite sammenheng mellom teori og praksis, sier Sylte.

Klassene er sammensatt av elever som har helt ulike yrkesmål, noe som gjør det ekstra utfordrende å være lærer.

– En lærer på elektrofag, som selv er utdannet elektriker, vil ha best kompetanse på installasjon. Det gjør det utfordrende å yrkesrette undervisningen for en som vil bli flymekaniker, forklarer Sylte.

For å bøte på disse kompetansesprikene, har skolene mulighet til å samarbeide tett med næringslivet. Men det gjøres i altfor for liten grad.

– Vi ser det hele veien. Vi har sett på yrkesfagene, men også fellesfag som norsk og engelsk bør i større grad kunne yrkesrettes. Det er forståelig at en snekker synes det er lite relevant å analysere dikt, sier Sylte.

Både generelt og spesifikt

En annen utfordring er at Kunnskapsløftet består av mange ulike styringsdokumenter som må sees i sammenheng med hverandre. Det gjør det vanskelig å orientere seg både for lærere og skoler. At kompetansemålene i tillegg er veldig åpne for å kunne favne alle de ulike fagene, gjør mange lærere frustrerte.

– Det er også lærere som ser hindringer i målene, forklarer Sylte.

Dette gjelder blant annet i elektro. Planene for VG1 Elektrofag og VG2 Elenergi forplikter elevene til å arbeide innenfor de tre fagområder data- og elektronikksystemer, elenergisystemer og automatiseringssystemer. Det gjør at opplæringen mindre relevant.

– Flere i bransjen har påpekt at det er nødvendig at elevene kan litt om det som ligger utenfor egne oppgaver, fordi de i arbeidslivet ofte må samarbeide med andre faggrupper. Dette kan løses ved for eksempel erfaringsutveksling, der elevene overfor de andre presenterer og begrunner egne arbeidsprosesser, sier Sylte.

Bekymret

De fire forskerne oppsummerer i sin rapport at de er bekymret for kvaliteten på dagens fagopplæring og at bransjene i altfor stor grad får elever ut i lære som kan noe annet enn det de forventer etter to år på skolen. De undrer seg litt over at bransjene ikke har innsett konsekvensene av den store skolereformen som skjedde i 1994, og som på mange måter ble videreført i 2006. Er det sånn at noen bransjer ønsker fagfolk som kan litt om mange fag, i stedet for å være gode i det faget de har fagbrev i, spør de, og ber bransjene komme på banen i debatten om fremtidens fagopplæring.

– Dette får også konsekvenser for statusen til yrkesfagene, noe vi ikke er tjent med, sier Ann Lisa Sylte. Hun mener konkurransen med utenlandsk arbeidskraft kan bli en stor utfordring i fremtiden dersom dette ikke endres, siden andre land har fagarbeidere som i langt større grad har arbeidet innen et lærefag fra første dag i sin fagopplæring.

* Et delprosjekt i det fireårige forskningsprosjektet KIP (Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering av nye læreplaner).

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
16.06.2011
14:03
16.12.2013 16:24



Mest lest

For sesongarbeidere i landbruket er det fastsatt en lovbestemt minstelønn, allmenngjort lønn, på 123,15 kroner i timen. Mange jordbærprodusenter lar arbeiderne jobbe akkord. (Illustrasjonsfoto)

For sesongarbeidere i landbruket er det fastsatt en lovbestemt minstelønn, allmenngjort lønn, på 123,15 kroner i timen. Mange jordbærprodusenter lar arbeiderne jobbe akkord. (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

Jordbærbonde fikk 250.000 kroner i gebyr. Nå legger han ned produksjonen

HOTELLIV: Matros Kim Lekva Velve mener den tilfeldige måten norske sjøfolk blir behandlet på er en skam. Her sitter han i hotellkarantene etter fire uker på sjøen.

HOTELLIV: Matros Kim Lekva Velve mener den tilfeldige måten norske sjøfolk blir behandlet på er en skam. Her sitter han i hotellkarantene etter fire uker på sjøen.

Privat

Kim ble satt på karantenehotell - kollegene fikk reise rett hjem: – Dagens regler gir ingen mening

UHELBREDELIG: Sykdommen har tatt godt for seg av musklene i kroppen, men Bjarkeid er fortsatt krystallklar i toppen.

UHELBREDELIG: Sykdommen har tatt godt for seg av musklene i kroppen, men Bjarkeid er fortsatt krystallklar i toppen.

Nina Hanssen

Som fengselsleder kjempet Knut Bjarkeid for de aller sykeste innsatte. Her gir han politikere et siste spark

Christian Larssen måtte bo på sofaen hos sin far i Oslo, etter at UD ga ham beskjed om å forlate jobben i Indonesiai bråhast.

Christian Larssen måtte bo på sofaen hos sin far i Oslo, etter at UD ga ham beskjed om å forlate jobben i Indonesiai bråhast.

Ole Palmstrøm

UD-ansatte sendes hjem på kort varsel: Christian sto uten eget sted å bo

VANSKELIG SITUASJON: – Å være 56 år og gå på dagpenger og ta strøjobber som kommer ad hoc er vanskelig, sier Anne Karin Thoresen. Hun er nå tilkallingsvakt på sykehjem. Amina Hendrics (t.v.) jobber oppsigelsestida si på Værnes.

VANSKELIG SITUASJON: – Å være 56 år og gå på dagpenger og ta strøjobber som kommer ad hoc er vanskelig, sier Anne Karin Thoresen. Hun er nå tilkallingsvakt på sykehjem. Amina Hendrics (t.v.) jobber oppsigelsestida si på Værnes.

Line Mette Finnøy

En SAS-ansatt mistet jobben, men vant fram i retten. Nå angrer kollegene på at de ga seg uten kamp

Norsk Sykepleierforbund mener at koronasituasjonen gir en ekstra grunn for å gi sykepleierne et lønnsløft.

Norsk Sykepleierforbund mener at koronasituasjonen gir en ekstra grunn for å gi sykepleierne et lønnsløft.

Ole Martin Wold

Mekler nå: Overhengende fare for enda en sykepleierstreik

TILLITSVALGT: Josefine Skoglund på Meny Wilbergjordet i Fredrikstad har fått med seg at mange gleder seg til å kunne dra på svenskehandel når grensene åpner igjen. Det kan bety at hun mister flere kolleger.

TILLITSVALGT: Josefine Skoglund på Meny Wilbergjordet i Fredrikstad har fått med seg at mange gleder seg til å kunne dra på svenskehandel når grensene åpner igjen. Det kan bety at hun mister flere kolleger.

Brian Cliff Olguin

Tusenvis kan miste jobben når grensa åpner igjen: – Kjedelig å tenke på å miste gode kolleger

Leder i Unio Stat, Guro Lind, (foran) vurderer å avslutte samarbeidet med LO og YS i statsoppgjøret. Leder i LO Stat, Egil André Aas (i bakgrunnen) mener det har vært et godt samarbeid mellom de tre hovedorganisasjonene i statssektoren.

Leder i Unio Stat, Guro Lind, (foran) vurderer å avslutte samarbeidet med LO og YS i statsoppgjøret. Leder i LO Stat, Egil André Aas (i bakgrunnen) mener det har vært et godt samarbeid mellom de tre hovedorganisasjonene i statssektoren.

Ole Palmstrøm

Unio vurderer å bryte samarbeidet med LO og YS i staten

Jan-Erik Østlie

Solberg: Nordmenn kan reise på harryhandel igjen i juni

DAGPENGER VS FULL LØNN: For permitterte er det stor forskjell på om arbeidsgiveren må betale full lønn i 14 dager, eller slipper unna med lønn for bare to dager.

DAGPENGER VS FULL LØNN: For permitterte er det stor forskjell på om arbeidsgiveren må betale full lønn i 14 dager, eller slipper unna med lønn for bare to dager.

Ole Palmstrøm

Ansatte har tapt mange tusen på at arbeidsgiver permitterte dem på kort varsel. Nå er reglene presisert

Senterpartiet holder sitt landsmøte denne helgen, her ved partileder Trygve Slagsvold Vedum.

Senterpartiet holder sitt landsmøte denne helgen, her ved partileder Trygve Slagsvold Vedum.

Jan-Erik Østlie

Sju saker kan splitte Sp-landsmøtet i helga. Her er lista

Frp-leder Sylvi Listhaug blir grundig analysert i boka «Listhaugs metode», utgitt av Forlaget Manifest.

Frp-leder Sylvi Listhaug blir grundig analysert i boka «Listhaugs metode», utgitt av Forlaget Manifest.

Tri Nguyen Dinh

– Listhaug er en politisk pyroman. Hun vil sette fyr på hva som helst, mener Magnus Marsdal

Tidligere hjelpepleier og leder av fagforeninga Fagforbundet Pleie og omsorg Oslo, Siri Follerås, reagerer på måten ansatte på Oslos sykehjem følges opp når de er syke.

Tidligere hjelpepleier og leder av fagforeninga Fagforbundet Pleie og omsorg Oslo, Siri Follerås, reagerer på måten ansatte på Oslos sykehjem følges opp når de er syke.

Mimsy Møller

Fagforening mener ansatte på Oslos sykehjem utsettes for forfølgelse: – Blir ikke trodd på at du er syk

– Hvis KS gir mer til Unio enn til de andre, må hele lønnsoppgjøret i kommunesektoren tas på nytt. Derfor tror jeg det er veldig lite sannsynlig at Unio får mer, sier Steinar Holden.

– Hvis KS gir mer til Unio enn til de andre, må hele lønnsoppgjøret i kommunesektoren tas på nytt. Derfor tror jeg det er veldig lite sannsynlig at Unio får mer, sier Steinar Holden.

Martin Guttormsen Slørdal

Eksperter tror ikke Unio får mer, for da må hele oppgjøret starte på nytt

Emmie Olivia Kristiansen

Slik øker lønna for ansatte i kommunale tjenester

Kommentar:

Håvard Sæbø

«120.000 yrkesaktive medlemmer vil bli påvirket av en slik endring», skriver Jørn Eggum

Ida Bing

Nina (25) vil leve av avkastning på bolig og pensjonere seg før 40: – En 8 til 4-jobb passer meg ikke

LÆRE I BEDRIFT: Som lærling jobber du sammen med fagarbeidere. Her Linn Kjeilen (til venstre) og Therese Bjørklund på Goman Lindås. I bakgrunnen Alexis Valdes, rett før hun avsluttet læretida med fagprøven. Kravet til presisjon og produktivitet er større i arbeidslivet enn på skolen. Bildet er fra 2019, tatt i forbindelse med ny oppstart på fabrikken.

LÆRE I BEDRIFT: Som lærling jobber du sammen med fagarbeidere. Her Linn Kjeilen (til venstre) og Therese Bjørklund på Goman Lindås. I bakgrunnen Alexis Valdes, rett før hun avsluttet læretida med fagprøven. Kravet til presisjon og produktivitet er større i arbeidslivet enn på skolen. Bildet er fra 2019, tatt i forbindelse med ny oppstart på fabrikken.

Torgny Hasås

Stortinget slår ring om lærlingeordningen: Avviser regjeringas forslag om å kunne ta fagbrev på skolen

Ine Haver har sett seg selv i kortene. Nifst, men nødvendig, mener hun.

Ine Haver har sett seg selv i kortene. Nifst, men nødvendig, mener hun.

Privat

Barnevernsansatte Ine har undersøkt om tjenestene i sitt eget yrke er forsvarlige. Se hva hun fant

Frp og Sylvi Listhaug må se langt etter summene de øvrige partiene har fått i gaver til årets valgkamp. (Arkivfoto)

Frp og Sylvi Listhaug må se langt etter summene de øvrige partiene har fått i gaver til årets valgkamp. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

Sponsorene svikter Frp – kun tre gaver til årets valgkamp


Flere saker