JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Mener yrkesretting er svaret

Om undervisningen blir yrkesrettet, vil man i større grad kunne oppfylle Kunnskapsløftet, mener høyskolelektor Ann Lisa Sylte ved Høyskolen i Akershus.



16.06.2011
14:03
16.12.2013 16:24

ahr@lomedia.no

Tre av ti ungdommer har ikke fullført videregående utdanning fem år etter at de startet. På yrkesfagene gjennomfører kun 55 prosent. En fellesnevner for dem som faller fra er at skolen er kjedelig og med for lite praktisk arbeid. 20 prosent av dem som faller ut av videregående oppgir for mye teori eller at fagene var for vanskelige.

– Men det er ikke for mye teori som er problemet, men hvordan den læres bort. Undervisningen må i mye større grad bli yrkesrettet, mener høyskolelektor Ann Lisa Sylte ved Høyskolen i Akershus. Hun er en av fire forskere som har forsket på implementering av nye lærerplaner i seks programområder i yrkesfag, og hvordan man kan få opplæringen yrkesrelevant fra første dag. config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt

Endret av Hernes

De største endringene i videregående skole skjedde under Reform 94, i regi av daværende undervisningsminster Gudmund Hernes. Med reformen gikk yrkesfagene vekk fra å være rundt 100 linjer til å bli 13. Det gjorde grunnopplæringen mer generell, og i mange tilfeller mer akademisk. Resultatet ble at mange yrkesfagelever fant opplæringen for lite relevant i forhold til det yrket som var målet.

– Det sto klart i opplæringsplanene at fagene skulle yrkesrettes, men i realiteten ble det altfor lite av det. Særlig brede fag ble altfor generelle. Man kan jo forstå at for eksempel en frisør synes det var lite relevant å gå ett helt år på tegning, form og farge, sier Ann Lisa Sylte.

Kunnskapsløftet i 2006 skulle rette på noe av dette. Klassene skal fremdeles bestå av elever på vei mot ulike yrker, men opplæringen skal være mer tilpasset den enkelte.

– Dessverre står det ikke tydelig nok i lærerplanene at opplæringen skal yrkesforankres fra første dag. Kompetansemålene er veldig generelle og åpne, og gir rom for dette. Men mange lærere er usikre på hvordan de skal gripe an saken, sier Sylte.

For tilfeldig

Forskerne har funnet mange gode eksempler på at det går an å yrkesrette opplæringen, men at det i dag er altfor tilfeldig hvordan det gjøres, og helt avhengig av hvilken lærer en har.

– Debatten om frafall har i altfor stor grad handlet om de skoletrette og teorisvake elevene, i stedet for at man har sett på organiseringen og det faglige innholdet i opplæringen, sier Sylte.

Det samme fant også Fafo og Karlstad-utvalget da de evaluerte Kunnskapsløftet. Der fant forskerne svært få tilfeller hvor skolene hadde satset på å utvikle lærernes undervisningspraksis.

– Lærerne er vant til å undervise fag for fag, noe som gjør at det er lite sammenheng mellom teori og praksis, sier Sylte.

Klassene er sammensatt av elever som har helt ulike yrkesmål, noe som gjør det ekstra utfordrende å være lærer.

– En lærer på elektrofag, som selv er utdannet elektriker, vil ha best kompetanse på installasjon. Det gjør det utfordrende å yrkesrette undervisningen for en som vil bli flymekaniker, forklarer Sylte.

For å bøte på disse kompetansesprikene, har skolene mulighet til å samarbeide tett med næringslivet. Men det gjøres i altfor for liten grad.

– Vi ser det hele veien. Vi har sett på yrkesfagene, men også fellesfag som norsk og engelsk bør i større grad kunne yrkesrettes. Det er forståelig at en snekker synes det er lite relevant å analysere dikt, sier Sylte.

Både generelt og spesifikt

En annen utfordring er at Kunnskapsløftet består av mange ulike styringsdokumenter som må sees i sammenheng med hverandre. Det gjør det vanskelig å orientere seg både for lærere og skoler. At kompetansemålene i tillegg er veldig åpne for å kunne favne alle de ulike fagene, gjør mange lærere frustrerte.

– Det er også lærere som ser hindringer i målene, forklarer Sylte.

Dette gjelder blant annet i elektro. Planene for VG1 Elektrofag og VG2 Elenergi forplikter elevene til å arbeide innenfor de tre fagområder data- og elektronikksystemer, elenergisystemer og automatiseringssystemer. Det gjør at opplæringen mindre relevant.

– Flere i bransjen har påpekt at det er nødvendig at elevene kan litt om det som ligger utenfor egne oppgaver, fordi de i arbeidslivet ofte må samarbeide med andre faggrupper. Dette kan løses ved for eksempel erfaringsutveksling, der elevene overfor de andre presenterer og begrunner egne arbeidsprosesser, sier Sylte.

Bekymret

De fire forskerne oppsummerer i sin rapport at de er bekymret for kvaliteten på dagens fagopplæring og at bransjene i altfor stor grad får elever ut i lære som kan noe annet enn det de forventer etter to år på skolen. De undrer seg litt over at bransjene ikke har innsett konsekvensene av den store skolereformen som skjedde i 1994, og som på mange måter ble videreført i 2006. Er det sånn at noen bransjer ønsker fagfolk som kan litt om mange fag, i stedet for å være gode i det faget de har fagbrev i, spør de, og ber bransjene komme på banen i debatten om fremtidens fagopplæring.

– Dette får også konsekvenser for statusen til yrkesfagene, noe vi ikke er tjent med, sier Ann Lisa Sylte. Hun mener konkurransen med utenlandsk arbeidskraft kan bli en stor utfordring i fremtiden dersom dette ikke endres, siden andre land har fagarbeidere som i langt større grad har arbeidet innen et lærefag fra første dag i sin fagopplæring.

* Et delprosjekt i det fireårige forskningsprosjektet KIP (Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering av nye læreplaner).

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
16.06.2011
14:03
16.12.2013 16:24



Mest lest

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

Pete Webber/Flickr (CC BY-SA 2.0)

Wizz Air-lønna: Slik er pilotens kontrakt

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

Yngvil Mortensen

Nav anklager lege for å bidra til trygdemisbruk: – Jeg gjør jobben min

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

Alf Ragnar Olsen

Posten Norge sa opp for mange: – Folk kom gråtende til meg

Paul S. Amundsen

På 18 år har vekternes tillegg for natt og helg kun økt med seks kroner

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

Tormod Ytrehus

Under 100 stemmer avgjorde bussoppgjøret. Nå får sjåførene ny lønn

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Håvard Sæbø

Vidar (68) skulle få 850.000 kroner etter ulykken på jobben. Så gikk selskapet konkurs

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Nanna Aanes Wolden

– Syke og uføre mennesker mister all sin inntekt, ofte over natten og uten noe varsel. De orker ikke mer

Leif Martin Kirknes

Nå skal det svi mer å si opp jobben

Venstresida i norsk politikk må våge å ta oljedebatten, seier Alf Holmelid (SV).

Venstresida i norsk politikk må våge å ta oljedebatten, seier Alf Holmelid (SV).

Håvard Sæbø

Ansatte i oljeservice får ny lønn. Her er resultatet

Gorm Kallestad / NTB

Regelendring fra regjeringen vil tvinge mange over på uførepensjon, mener LO-topper

Første mulige streikedag for sykepleierne i kommunene blir mandag 23. november.

Første mulige streikedag for sykepleierne i kommunene blir mandag 23. november.

Leif Martin Kirknes

Datoen er satt: Dette kan bli første streikedag for sykepleierne og lærerne

FIKSER SKOLEN: Sebastian Hestø droppet ut fra videregående. Nå kommer han seg opp om morgenen og har han funnet seg til rette på Vg2 byggteknikk.

FIKSER SKOLEN: Sebastian Hestø droppet ut fra videregående. Nå kommer han seg opp om morgenen og har han funnet seg til rette på Vg2 byggteknikk.

Martin Guttormsen Slørdal

– Hvert år har vi elever som sier at «dere berga livet mitt»

Arkivfoto.

Arkivfoto.

Håvard Sæbø

Nå må medlemmene i hotell og restaurant selv ta stilling til om de vil streike for bedre lønn

Bussjåfør Ørjan Takle tvilte seg til et ja. Kollega Øyvind Selnes stemte nei.

Bussjåfør Ørjan Takle tvilte seg til et ja. Kollega Øyvind Selnes stemte nei.

Håvard Sæbø/Tormod Ytrehus

Bussoppgjøret: Ørjan stemte ja, Øyvind stemte nei. Nå sender begge en advarsel til arbeidsgiverne

STØTTE: SV-leder Audun Lysbakken (til høyre) tok seg tid til å dra på Youngstorget for å snakke med streikende vektere torsdag. Her er han i prat med hovedtillitsvalgt i Securitas, Robert Ball (til venstre), og forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund, Terje Mikkelsen.

STØTTE: SV-leder Audun Lysbakken (til høyre) tok seg tid til å dra på Youngstorget for å snakke med streikende vektere torsdag. Her er han i prat med hovedtillitsvalgt i Securitas, Robert Ball (til venstre), og forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund, Terje Mikkelsen.

Jan-Erik Østlie

Midt i streiken har to store vaktselskaper permittert sine hovedtillitsvalgte: – Rystende

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

Ole Palmstrøm

Nå kommer EU-loven om minstelønn

Ole Palmstrøm

Både kunder og ansatte i villrede: – Hæ? Skal Trondheim postkontor legges ned?

Hovedtillitsvalgt Robert Ball i Securitas er 60 prosent permittert.

Hovedtillitsvalgt Robert Ball i Securitas er 60 prosent permittert.

Brian Cliff Olguin

Securitas permitterer klubbleder Robert midt under vekterstreiken

Natalia Zubillaga, NTL UiO.

Natalia Zubillaga, NTL UiO.

Jan-Erik Østlie

De lavest lønte i staten kommer dårligst ut to år på rad. Det provoserer de tillitsvalgte

TIL HØYESTERETT: Motstanderne av EUs jernbanepakke IV øyner nytt håp etter at Frp sluttet seg til SVs forslag om å be Høyesterett vurdere reformen.

TIL HØYESTERETT: Motstanderne av EUs jernbanepakke IV øyner nytt håp etter at Frp sluttet seg til SVs forslag om å be Høyesterett vurdere reformen.

Morten Hansen

Frp snudde og stemte med venstresida: Dette skjer videre når Høyesterett skal vurdere EUs jernbanereform


Flere saker