MAI-BENTE PAULSEN

Mye tyder på at finanskrisa vil slå beina under flere som Zamoa.

Med bare ni-årig grunnskole og en sykdom som gjør at hun bare kan jobbe 50 prosent frykter Zamoa at arbeidslivet skal lukke døren for henne nå som finanskrisen har slått inn.

– Jeg har registrert meg hos mange vikarbyråer og de siste fire månedene har jeg sendt flere søknader enn jeg kan telle. Jeg har blitt kalt inn på to intervjuer, men har ennå ikke fått noe napp. Finanskrisen gjør det vanskelig meg, sier hun.

Rammer de svakeste

Prognoser gjort av Attføringsbedriftene i NHO viser at antall langtidsledige skal opp i 40.000. Statistisk sentralbyrå (SSB) mener det ikke er helt urealistisk at antall langtidsledige kan komme opp i 40.000 i løpet av neste år. Og det vil være de svakeste i arbeidslivet som er mest utsatt.

– Ledigheten rammer først og fremst de med lav formell utdannelse, sier Roger Bjørnstad, forskningsleder i statistisk sentralbyrå.

– Et svakere arbeidsmarked vil trolig også gjøre det vanskeligere for de som har en yrkeshemming som gjør at de trenger tilrettelegging i arbeidslivet, da kan arbeidsgivere i større grad velge arbeidskraft som er fullt funksjonelle fremfor de som ikke er det. De som er i midlertidige stillinger og vikariater vil også være mer utsatt for ledighet. I tillegg vil unge med kort fartstid i arbeidslivet slite. Under lavkonkjunkturen på 90-tallet økte ledigheten blant unge kraftig og blant de mellom 16-24 år kom den opp i 14 prosent, sier Bjørnstad.

Kan bite seg fast

– Vi må unngå at ledigheten biter seg fast på et høyt nivå ved at folk blir skjøvet ut av arbeidslivet. Flere langtidsledige vil kunne føre til at vi får flere over på ulike trygdeordninger og flere langtidsledige går ofte sammen med uheldige sosiale utfall, som at kriminaliteten øker, oppløsning av familieforhold og svekket helsetilstand. På kort sikt vil flere langtidsledige føre til større inntektsforskjeller i samfunnet, sier Bjørnstad.

Det er viktig å ha fokus på en generell økonomisk politikk for å begrense ledigheten, men generelle tiltak kan ikke hjelpe alle og blir fort dyrt. Derfor bør det også kombineres med mer målrettet tiltak mot utsatte grupper, mener han.

– Arbeidsmarkedstiltak kan være et viktig virkemiddel, sier Bjørnstad. (ANB)