Men det blir trolig vanskelig å få til i praksis.

USA, EU, flere europeiske stormakter og vår egen utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) kritiserer dommen på 18 måneders husarrest mot demokratiforkjemperen og opposisjonslederen i sterke ordelag.

Men saken viser nok en gang hvor vanskelig det er for verdenssamfunnet å påvirke et autoritært regime som Burmas.

Fredsprisvinner Suu Kyi ble dømt for brudd på landets sikkerhetslover fordi hun i mai tillot en amerikaner som svømte over en innsjø og oppsøkte huset hennes, å bo hjemme hos seg. Dette førte til at Suu Kyi ble tiltalt for å ha brutt vilkårene for sin husarrest.

Britene i front

Storbritannias statsminister Gordon Brown tar til orde for et verdensomspennende forbud mot salg av våpen til Burma, mens EU varsler «målrettede tiltak» for å straffe de som er ansvarlige for dommen.

Men BBC skriver i en analyse at dette vil bli svært vanskelig, fordi flere av Burmas naboland er mindre interessert i en slik boikott enn vestlige land.

– Det vil komme mye skarp kritikk mot Burma og anmodninger om felles handling, men utsiktene til en formell verdensomspennende våpenboikott synes minimale, skriver BBC.

Den norske Burmakomité slutter seg til kravet om våpenboikott og ber FNs sikkerhetsråd om å nedsette en undersøkelseskommisjon for å granske anklager om forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser i Burma.

Men Russland og ikke minst Burmas allierte Kina har begge veto i Sikkerhetsrådet, noe som kan gjøre dette arbeidet vanskelig.

– Ut av valget

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) fordømmer den fornyede innesperringen av Suu Kyi og kaller dommen uakseptabel.

– Dette er en politisk dom hvor regimet forsøker å holde Suu Kyi borte fra det forestående valget, sier Støre.

Valget skal etter planen finne sted neste år, muligens i mai. Men husarresten gjør at Suu Kyi ikke vil være fri i tiden fram mot valget.

– Det er nå viktig med en internasjonal reaksjon mot denne dommen. Jeg vil ta opp saken med FNs generalsekretær når han besøker Norge senere denne måneden, sier Støre.

Reduserte straffen

Mange kritikere mener militærjuntaen i Burma utnyttet saken for alt den var verdt, ikke minst fordi husarrestperioden til Suu Kyi var i ferd med å gå ut. Den bisarre episoden ble en gyllen anledning til å få stilt henne for retten på nytt.

Dommeren i Rangoon dømte tirsdag først Suu Kyi til tre års fengsel og straffarbeid. Men straffen ble redusert av militærjuntaens leder Than Shwe, som hevder Burma er på vei mot demokrati.

Utenriksminister Støre er sterkt kritisk til regimets håndtering av saken:

– Regimet går med denne dommen glipp av en mulighet til å vise at det ønsker en inkluderende og demokratisk utvikling i landet.

Suu Kyi kom tirsdag tilbake til huset hvor hun holdes innesperret.

Appell til naboland

Kjell Magne Bondevik, som leder Oslosenteret, mener dommen er «politisk, mer enn juridisk» og at juntaen klamrer seg til makten ved å holde befolkningen i et jerngrep. Han ber Burmas naboland gripe inn:

– Også nøkkelland som Kina, India og Russland må nå ta bladet fra munnen. Dette er land som har et utstrakt samarbeid med Burma, og som militærjuntaen vil høre på.

Den amerikanske aktivisten John Yettaw skal ha tatt seg fram til huset til Suu Kyi for å hjelpe henne. Rettssaken mot ham har pågått parallelt med Suu Kyis. Han ble dømt til sju års fengsel, hvorav fire med straffarbeid, for å ha tatt seg inn i huset til den verdenskjente demokratiforkjemperen. (ANB-NTB)

Men det blir trolig vanskelig å få til i praksis.

USA, EU, flere europeiske stormakter og vår egen utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) kritiserer dommen på 18 måneders husarrest mot demokratiforkjemperen og opposisjonslederen i sterke ordelag.

Men saken viser nok en gang hvor vanskelig det er for verdenssamfunnet å påvirke et autoritært regime som Burmas.

Fredsprisvinner Suu Kyi ble dømt for brudd på landets sikkerhetslover fordi hun i mai tillot en amerikaner som svømte over en innsjø og oppsøkte huset hennes, å bo hjemme hos seg. Dette førte til at Suu Kyi ble tiltalt for å ha brutt vilkårene for sin husarrest.

Britene i front

Storbritannias statsminister Gordon Brown tar til orde for et verdensomspennende forbud mot salg av våpen til Burma, mens EU varsler «målrettede tiltak» for å straffe de som er ansvarlige for dommen.

Men BBC skriver i en analyse at dette vil bli svært vanskelig, fordi flere av Burmas naboland er mindre interessert i en slik boikott enn vestlige land.

– Det vil komme mye skarp kritikk mot Burma og anmodninger om felles handling, men utsiktene til en formell verdensomspennende våpenboikott synes minimale, skriver BBC.

Den norske Burmakomité slutter seg til kravet om våpenboikott og ber FNs sikkerhetsråd om å nedsette en undersøkelseskommisjon for å granske anklager om forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser i Burma.

Men Russland og ikke minst Burmas allierte Kina har begge veto i Sikkerhetsrådet, noe som kan gjøre dette arbeidet vanskelig.

– Ut av valget

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) fordømmer den fornyede innesperringen av Suu Kyi og kaller dommen uakseptabel.

– Dette er en politisk dom hvor regimet forsøker å holde Suu Kyi borte fra det forestående valget, sier Støre.

Valget skal etter planen finne sted neste år, muligens i mai. Men husarresten gjør at Suu Kyi ikke vil være fri i tiden fram mot valget.

– Det er nå viktig med en internasjonal reaksjon mot denne dommen. Jeg vil ta opp saken med FNs generalsekretær når han besøker Norge senere denne måneden, sier Støre.

Reduserte straffen

Mange kritikere mener militærjuntaen i Burma utnyttet saken for alt den var verdt, ikke minst fordi husarrestperioden til Suu Kyi var i ferd med å gå ut. Den bisarre episoden ble en gyllen anledning til å få stilt henne for retten på nytt.

Dommeren i Rangoon dømte tirsdag først Suu Kyi til tre års fengsel og straffarbeid. Men straffen ble redusert av militærjuntaens leder Than Shwe, som hevder Burma er på vei mot demokrati.

Utenriksminister Støre er sterkt kritisk til regimets håndtering av saken:

– Regimet går med denne dommen glipp av en mulighet til å vise at det ønsker en inkluderende og demokratisk utvikling i landet.

Suu Kyi kom tirsdag tilbake til huset hvor hun holdes innesperret.

Appell til naboland

Kjell Magne Bondevik, som leder Oslosenteret, mener dommen er «politisk, mer enn juridisk» og at juntaen klamrer seg til makten ved å holde befolkningen i et jerngrep. Han ber Burmas naboland gripe inn:

– Også nøkkelland som Kina, India og Russland må nå ta bladet fra munnen. Dette er land som har et utstrakt samarbeid med Burma, og som militærjuntaen vil høre på.

Den amerikanske aktivisten John Yettaw skal ha tatt seg fram til huset til Suu Kyi for å hjelpe henne. Rettssaken mot ham har pågått parallelt med Suu Kyis. Han ble dømt til sju års fengsel, hvorav fire med straffarbeid, for å ha tatt seg inn i huset til den verdenskjente demokratiforkjemperen. (ANB-NTB)