CHRISTINA HALVORSEN

Utspillet kommer etter Norges Handikapforbunds kritikk av handelsnæringen. Forbundet mener mange butikker tyr til lettvinte og for dårlige særløsninger når rullestolbrukere må ringe på klokker, vente på betjeningen eller bli henvist til egne innganger når de skal inn i butikkene. Dette er ikke i tråd med kravene i den nye diskrimineringsloven, mener forbundet.

Samme som andre

Nå får forbundet støtte fra likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV).

– Loven handler ikke om at det skal finnes en reserveløsning, men at virksomhetens hovedløsning skal tilrettelegges. Målet med loven er altså at også mennesker med funksjonshemninger skal kunne bruke den samme ankomsten som andre, understreker Lysbakken overfor Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Lysbakken minner om at det kun kan gjøres unntak fra regelen dersom det vil medføre en «uforholdsmessig byrde», enten økonomisk eller fysisk, for bedriften å gjennomføre de nødvendige endringene.

Forventer mer

En undersøkelse blant Norges Handikapforbunds medlemmer viser at mange føler seg krenket over å måtte bruke særløsninger som egne butikkinnganger, å bruke dobbeltskinner som erstatning til trinnfri adkomst eller løfteplattform utendørs når de skal inn i butikker. Flere føler seg beglodd og nedverdiget.

– Det er ingen tvil om at mange næringsdrivende har gjort en stor innsats, men når jeg ser disse tallene er min forventning til næringslivet at de gjør mer, sier Lysbakken.

– Jeg tror at for veldig mange butikker er løsningen innenfor det som er rimelig å forvente at de skal klare, uten å måtte sende rullestolbrukere inn bakveien, legger han til.

Ny uttalelse

Lysbakken viser også til en nylig uttalelse fra Likestillings- og diskrimineringsombudet. To butikker i Trondheim var klaget inn for brudd på kravene til universell utforming. Med universell utforming menes tilrettelegging av selve hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at flest mulig kan bruke området.

Norges Handikapforbund hadde klaget inn de to butikkene fordi de hadde trapper inn til inngangspartiet, og fordi bevegelseshemmede ikke kunne bruke inngangspartiet uten hjelp.

Butikkene på sin side påpekte at de hadde ringeklokke, slik at personalet kunne kontaktes for assistanse, og at de hadde skinner som kunne monteres slik at rullestolbrukere kunne komme inn.

Men at det monteres skinner for bevegelseshemmede etter at de har kontaktet personalet er ikke innenfor kravet til universell utforming, konkluderer ombudet med. Årsaken er at en slik måte å gi rullestolbrukere adgang er en spesialløsning, som er i strid med lovens krav om at selve hovedløsningen skal være generelt tilrettelagt.

– Uttalelsen fra ombudet er prinsipielt viktig, og jeg håper handelsnæringen nå vil gå inn og se på de vurderingene ombudet har gjort, sier statsråd Lysbakken. (ANB)

CHRISTINA HALVORSEN

Utspillet kommer etter Norges Handikapforbunds kritikk av handelsnæringen. Forbundet mener mange butikker tyr til lettvinte og for dårlige særløsninger når rullestolbrukere må ringe på klokker, vente på betjeningen eller bli henvist til egne innganger når de skal inn i butikkene. Dette er ikke i tråd med kravene i den nye diskrimineringsloven, mener forbundet.

Samme som andre

Nå får forbundet støtte fra likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV).

– Loven handler ikke om at det skal finnes en reserveløsning, men at virksomhetens hovedløsning skal tilrettelegges. Målet med loven er altså at også mennesker med funksjonshemninger skal kunne bruke den samme ankomsten som andre, understreker Lysbakken overfor Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Lysbakken minner om at det kun kan gjøres unntak fra regelen dersom det vil medføre en «uforholdsmessig byrde», enten økonomisk eller fysisk, for bedriften å gjennomføre de nødvendige endringene.

Forventer mer

En undersøkelse blant Norges Handikapforbunds medlemmer viser at mange føler seg krenket over å måtte bruke særløsninger som egne butikkinnganger, å bruke dobbeltskinner som erstatning til trinnfri adkomst eller løfteplattform utendørs når de skal inn i butikker. Flere føler seg beglodd og nedverdiget.

– Det er ingen tvil om at mange næringsdrivende har gjort en stor innsats, men når jeg ser disse tallene er min forventning til næringslivet at de gjør mer, sier Lysbakken.

– Jeg tror at for veldig mange butikker er løsningen innenfor det som er rimelig å forvente at de skal klare, uten å måtte sende rullestolbrukere inn bakveien, legger han til.

Ny uttalelse

Lysbakken viser også til en nylig uttalelse fra Likestillings- og diskrimineringsombudet. To butikker i Trondheim var klaget inn for brudd på kravene til universell utforming. Med universell utforming menes tilrettelegging av selve hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at flest mulig kan bruke området.

Norges Handikapforbund hadde klaget inn de to butikkene fordi de hadde trapper inn til inngangspartiet, og fordi bevegelseshemmede ikke kunne bruke inngangspartiet uten hjelp.

Butikkene på sin side påpekte at de hadde ringeklokke, slik at personalet kunne kontaktes for assistanse, og at de hadde skinner som kunne monteres slik at rullestolbrukere kunne komme inn.

Men at det monteres skinner for bevegelseshemmede etter at de har kontaktet personalet er ikke innenfor kravet til universell utforming, konkluderer ombudet med. Årsaken er at en slik måte å gi rullestolbrukere adgang er en spesialløsning, som er i strid med lovens krav om at selve hovedløsningen skal være generelt tilrettelagt.

– Uttalelsen fra ombudet er prinsipielt viktig, og jeg håper handelsnæringen nå vil gå inn og se på de vurderingene ombudet har gjort, sier statsråd Lysbakken. (ANB)