Bjørn Halvorsen, leder, NTL Sentralforvaltningen

Det er mange rare utspill i denne debatten for tiden. Pensjonsordningene i offentlig sektor blir omtalt som lite fleksibel, det er vanskelig å kombinere arbeid og pensjon og at ordningen fremmer utstøting framfor et inkluderende arbeidsliv. Det er også kommet påstander om at statsansatte blir straffet for å stå i arbeid etter 67 år hvis man tar ut folketrygd. Hvis statsansatte blir straffet for å stå i arbeid etter 67 år, skyldes dette at regjeringen la inn sin egen tolkning av forhandlingsresultatet i sitt forslag til Stortinget etter at tarifforhandlingene i 2009 var sluttført.

I dette tilfellet ser det ut som regjeringen har gjort dette grepet for å svekke pensjonsordningen i offentlig sektor. Dette kan være begrunnet med at regjeringen ikke fikk gjennomslag for sitt eget forslag til pensjonsordning under forhandlingene, og derfor ønsker å presse partene tilbake til forhandlingsbordet. Frekkheten er tilsynelatende uten grenser når arbeidsministeren påstår at arbeidstakerorganisasjonene fikk det de bad om. Arbeidstakerorganisasjonene hadde og har en annen tolkning av avtalen som ble inngått i 2009.

NTL, LO Stat og Unio gjorde en meget god forhandlingsjobb i 2009. Vi beholdt bruttoordningen med et pensjonsnivå på 66 prosent av sluttlønn ved fylte 65 år ved 30 års opptjening. Hovedtrekkene i denne ordningen er tilpasset yrkesmønsteret i offentlig sektor. Mange har lang utdanning og begynner yrkesløpet senere enn i privat sektor. Opptjeningstida blir derfor kortere. Vi er glade for at vi har beholdt en trygg, solidarisk og forutsigelig pensjonsordning.

At offentlig pensjon ikke er fleksibel og at en ikke kan kombinere arbeid og pensjon er galt. Ansatte i offentlig sektor har fått på plass en fleksibel AFP-ordning hvor man kan arbeide og ta ut delpensjon fra 62 år hvis en ønsker det. Dette vil for de fleste være en bedre løsning enn såkalte «gullpensjoner» for folk som klarer å stå i arbeid etter fylte 70 år. Den offentlige AFP-ordningen stiller heller ikke de samme strenge kravene til ansiennitet og opptjening som den AFP-ordningen de har i privat sektor. Dette kommer først og fremst lavtlønte og deltidsarbeidende til gode. Offentlig AFP ble opprettet som en verdig avgang for offentlige ansatte som ikke orket å arbeide til aldersgrensen. Vi er stolte av å ha videreført dette prinsippet. Har du ikke tjent opp nok når du skal gå av helt eller delvis med AFP, så fyller folketrygden på med pensjonstillegg opp til minstepensjonsnivået slik at du har pensjon å leve av. Har du ikke nok opptjening eller ansiennitet i privat AFP får du ikke ta ut AFP, og du vil da ikke ha råd til å slutte å arbeide.

Alle er og blir berørt av endringer i folketrygden. For eksempel innføringen av levealdersjustering som medfører store innsparinger for staten ved at folk må jobbe lenger når den gjennomsnittlige levealderen går opp. Pensjonsreformen skal evalueres i 2017. Dersom det viser seg at levealderjusteringen slår skjevt ut, og får uheldige eller usosiale konsekvenser, må det foretas endringer. Vi som er født etter 1963 må følge nøye med på utviklingen og være beredt til en omkamp i 2017. Inntil da skal vi være glade for at vi har en forutsigbar og trygg pensjonsordning i offentlig sektor. Store kapitalinteresser i finansmarkedet har interesse i å finne svakheter i de offentlige pensjonsordningene. De vil ha pensjonskapitalen inn i spekulasjonsmarkedet og dytte risikoen over på arbeidstakerne.

Vi er enige med forbundsleder i NTL John Leirvaag som slår fast følgende: «I 2009 sikret vi en avtale om offentlig tjenestepensjon som opprettholder garantien på 66 prosent av sluttlønn. Vi vil sikre våre medlemmer og avviser forsøkene på omkamp om bruttogarantien.»

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 19/2011)