JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

En folkefiende

Flertallet får alltid rett, men har ikke alltid rett. Det bør fagorganiserte og andre demokratisk innstilte mennesker merke seg



27.06.2012
11:39
16.12.2013 19:38

jan.erik@lomedia.no

Ingressens påstand har solid støtte hos så ulike personer som dramatikeren Henrik Ibsen og filosofen Friedrich Nietzsche – og er ikke bare hinsides «gut und bøse» (en av filosofens mest kjente bøker), men verdt å reflektere litt over.

Da Ibsen skrev sitt berømte drama «En folkefiende» i 1882, var ett av formålene å ta oppgjør med alle maktgrupperinger og politiske partier i samtida. Han stilte seg kritisk til flertallets praksis som ofte underkjente individets rett til å tenke annerledes. Sjøl var jo Ibsen noe annerledes, men han var neppe inhabil av den grunn.

«En folkefiende» handler om Dr Stockmann, som er tilsynslege ved en badeanstalt i en liten norsk kystby, og hans kamp for å overbevise ledende folk i byen om at vannet i badet er sterkt forurenset og at noe derfor må gjøres. Sjøl tror han dette vil bli godt mottatt, men det går både politikk og økonomi i saken, og dermed også makt.

Dr. Stockmann blir fortiet, han mister jobben og barna hans blir mobbet på skolen. Bak hans rygg foregår det bakvaskelser, løgner, korrupte handlinger – det handler om et politisk maktspill med de fleste av de intriger vi kjenner også fra moderne tid.

Stockmann blir stemplet som folkefiende, men gir ikke opp kampen mot det han kaller «den kompakte majoritet». Den sterkeste mann i verden er den som står alene, blir hans konklusjon.

Dr Stockmann er en av norsk litteraturs første varslere. (Jens Bjørneboes Dr Semmelveis er også et eksempel, men det var seinere). Stockmann ser at noe er fundamentalt galt, forsøker først å ordne opp internt – men møter motstand og går offentlig ut med saken. En varsler i arbeidslivet vil kjenne seg godt igjen i Dr Stockmann.

Typisk nok blir legen også møtt med represalier og trakasseringer.

For forskning på fenomenet varsling i arbeidslivet, både internasjonalt og i Norge, viser at varsling ikke er risikofritt, at det har sin pris. Varslere vinner svært ofte ikke fram i nevneverdig forstand. Noen saker, som regel av arbeidsmiljømessig karakter, løser seg riktig nok internt, og antagelig flere i Norge enn i mange andre land, men kommer varslersaken først ut i offentligheten, ligger varsleren dårlig an.

Det moderne arbeidslivets stockmanner utsettes ikke alltid for åpne represalier – vel så ofte finner forskerne de mer subtile formene som for eksempel sosial utstøting og latterliggjøring, tap av arbeidsoppgaver – represalier som varsleren aldri kan gardere seg eller argumentere mot. Så vel ledere som kolleger er med i jakten på folkefienden. Og veit godt hvordan de skal møte varsleren med en kald skulder.

Denne ukulturen fungerer sjølsagt også forebyggende. Færre vil varsle under sånne omstendigheter. Det er synd da retten til å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, og med dertil hørende varslervern, er nedfelt i arbeidsmiljøloven. Dr Stockmann er tillatt i norsk arbeidsrett!

Og mer enn det – varsling er noe positivt. Ikke alle forstår det. Kan det være fordi varslerne ofte er engasjerte, uredde mennesker som tar mye plass? De fleste skal ha seg frabedt et plasskrevende menneske, om dette mennesket da ikke er deg sjøl!

Den klassiske varslersituasjonen er et sånt tilfelle der mindretallet, ofte varsleren og noen få sympatisører og støttespillere, står mot et mer eller mindre bevisst flertall – kall dem gjerne den kompakte majoritet. Varsleren har rett, men får aldri rett – eller: varsleren har ofte rett, men får det sjelden.

Dette blir et dilemma for alle demokratiske mennesker som tror på flertallets bestemmende myndighet. Kunstnernes svar, både Ibsens og Bjørneboes, er at gjennom kunnskap så vil forhåpentlig flertallet besinne seg i de tilfellene det ikke har rett. Jeg tror denne holdningen er for naiv.

For kunnskapen må også omfatte en analyse av hvordan den kompakte majoritet i et demokratisk samfunn bruker sin makt. Det fins få søndagsskoler!

Et moderne samfunn, et moderne arbeidsliv, trenger flertallsdemokratiet. Men det trenger også en frisk Dr Stockmann, det trenger folkefiender som bør få slippe å bruke alle kreftene sine på å holde seg oppreist når de oppdager kritikkverdige forhold og møter den kompakte majoritet.

Det er en klisjé, men den er likevel sann: Det er de annerledes tenkende som driver verden framover.

Lenge leve Dr Stockmann!

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
27.06.2012
11:39
16.12.2013 19:38



Mest lest

Yngvil Mortensen

Ingrid (32) måtte kjempe i seks år for å overbevise Nav

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Stein Inge Stølen

Transportgigant har kjørt ulovlig i Norge, ifølge politiet. Nå må selskapet møte i retten

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

Nadia Frantsen

Tvangsadoptert fra muslimsk til kristent hjem: Dette betyr dommen fra Strasbourg for barnevernet

Johan Mathis Gaup

Sven Tomas fikk 50.000 mer i startlønn i hjemkommunen enn nyutdannede i Oslo

Erlend Angelo

Ekstrapensjonen AFP settes trolig på vent for mange slitere

Leif Martin Kirknes

Innfører forbud mot bemanningsbransjen i Oslo-området

Colourbox.com

Rekordhøye bonuser i 2021, samtidig som Norge var i krise

Ole Palmstrøm

Oskar (86) blir fulltids pensjonist: – Jeg kan jo ikke jobbe til jeg er 100

Helge Rønning Birkelund

Kim André og Jøran fikk 35 avlysninger på to dager i desember. Siden har de ikke hatt noe å gjøre

Ole Palmstrøm

100-dagersplanen punkt for punkt: Slik har det gått med løftene fra Ap

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Ole Palmstrøm

Nav brøt loven overfor egen ansatt: Frikjennes likevel i tingretten

Erlend Angelo

Baker Bjørn frykter strømprisene kan bety kroken på døra: – Så sint at jeg koker

Hanna Skotheim

Full seier til AAP-aksjonen: Regjeringa skroter karensåret. Her er reaksjonene

Glen Musk

Per Einar har åpnet senteret etter femte nedstengning: – Det er både urettferdig og uforutsigbart

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Stein Inge Stølen / Postnord

Postnord-direktøren mener forfalskning av lønnsdokumentasjon er «typisk»

Jan-Erik Østlie

De skyhøye strømprisene har gjort noe med Jørn Eggum

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

Petter Pettersen

Hvis strømkrisa fortsetter, vil konsekvensene ramme hele samfunnet, mener aksjonsleder

TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.

TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.

Håvard Sæbø

SV går inn for statlig strømselskap og toprissystem

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Jan-Erik Østlie

Det har stormet rundt Støre-regjeringen de første 100 dagene. Dette tenker han nå

Leif Martin Kirknes/Ole Palmstrøm

Jubel for innleieforbud i forbundene: – «Jæklig bra»