Irene Johansen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet

«Kommunene skal få beholde mer av inntektene og få en stabil god inntektsutvikling dersom det blir flertall for Høyrepartiene ved valget neste år», sa Høyres Trond Helleland i debatten om kommuneøkonomien for 2013 i Stortinget før sommeren. Dette er i beste fall keiserens nye klær! I alle saker som debatteres nå, er det tydelig at høyrepartiene tenker valgkamp. De kler seg i klær som ikke finnes, annet enn i valgkampretorikken. Det er vel ingen ordførere som ønsker seg tilbake til Erna Solbergs tid som kommunalminister. Alle husker fortsatt Ernas sulteforing av kommunene, for å tvinge kommunene til å slå seg sammen og drive mer effektivt. Det førte isteden til et dårligere tilbud innenfor skole, eldreomsorg og helse- og sosialtjenestene.

Hva er det i høyrepartienes politikk som gjør at man skal ha tiltro til at dette blir annerledes nå, og at kommunene skal få mer inntekter i en høyreregjering? Ser vi på hva Høyre og Frp skrev i merknadene til kommuneproposisjonen, finner vi muligens svarene. Her sier Høyre blant annet: «Komiteens medlemmer fra Høyre har foreslått en økonomisk ramme for kommunesektoren i 2009, 2010, 2011 og 2012 som hadde gitt kommunene et økonomisk handlingsrom på linje med regjeringens opplegg.» Da må man jo spørre seg, hvis regjeringens opplegg er så dårlig som de sier i enhver debatt, hvorfor legger de seg da på samme linje? Videre sier de: «I motsetning til regjeringens opplegg ville et samlet opplegg fra Høyre ha betydd en jevnere vekst for sektoren, fortsatt fokus på effektivisering og fornying og forventninger til sektoren i samsvar med de økonomiske rammene». Hva betyr dette? Ja, jeg leser det som at Erna Solberg skal fortsette den linjen hun startet på i Bondevik-regjeringen, med sulteforing av kommunene!

Og hva sier Fremskrittspartiet, som også har startet valgkampen og ønsker å regjere sammen med Høyre fra 2013? Jo, i sine merknader til kommuneproposisjonen sier de: «Disse medlemmer har et annet kommunalpolitisk utgangspunkt enn de andre partiene, og kjernen i disse medlemmers kommunepolitikk er å øke enkeltmenneskets handlefrihet gjennom å begrense offentlige inngrep og restriksjoner.» Dette utdyper de i sitt program der de sier: «Frp vil avvikle rammefinansieringssystemet gjennom en kombinasjon av fri kommunal beskatningsrett og statlig stykkprisfinansiering av primæroppgavene innenfor skole og omsorg, basert på prinsippene om valgfrihet og at pengene fra det offentlige skal følge brukeren.»

Mens Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i kommuneproposisjonen er en del av flertallet som mener det stikk motsatte: «Det norske systemet med rammestyring av kommunene gir gode velferdstjenester og god lokaldemokratisk styring. Med rammefinansiering prioriterer kommunene selv mellom oppgavene. Et omfattende ansvar for nasjonale oppgaver gjør at kommunene har mulighet til å prioritere og gjøre helhetlige avveininger mellom oppgaver og sektorer innen sin kommune. Ved å avgrense bruken av øremerkede tilskudd får kommunene størst mulig selvstendighet i prioriteringer og tilpasning til lokale forhold. Øremerking kan imidlertid være riktig i en periode for å bygge opp et tilbud i kommunene.»

Høyrepartiene fokuserer ofte på sprik og rot mellom de rødgrønne partiene i saker, og påstår at høyrepartiene snakker sammen og er enige i flere saker. Men like viktig som at partiene snakker sammen, er hva de faktisk sier. Sitatene over viser at i et slikt grunnleggende spørsmål som kommuneøkonomien spriker synspunktene stort mellom høyrepartiene. Dette står i sterk kontrast til det bildet Erna Solberg prøver å male, om at det har løsnet for samarbeidet og at det er flere og flere saker Høyrepartiene er enige om.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 18/2012)