Av Ole Martin Larsen

I morgen skal unionens nye, faste president, belgieren Herman van Rumpoy, for første gang styre debatten mellom EU-landenes ledere på et ekstraordinært EU-toppmøte.

Et sentralt emne blir å svinge sparekniven i en rekke land, etter at regjeringene har brukt svimlende summer på å redde banknæringen og på vekstinitiativer.

Fagbevegelsen advarer Før morgendagens toppmøte vil van Rumpoy i dag bli møtt med kontante krav og advarsler fra fagbevegelsen. En delegasjon fra Den europeiske faglige samorganisasjonen EFS (ETUC) med generalsekretær John Monks og president Wanja Lundby-Wedin i spissen vil kreve garantier for jobber og sosial trygghet.

Med i delegasjonen er også faglige ledere fra Spania, Belgia og Ungarn.

- Dere har reddet bankene, nå gjelder det arbeidsplassene. Vi er ekstremt bekymret for at regjeringene for raskt vil droppe de vekstpakkene som er skapt på grunn av krisa, og forhaste seg med tiltak som vil forsinke veksten og øke ledigheten, lyder kravet fra John Monks på EFS' hjemmeside.

Krever garantier EFS krever blant annet jobb- og skolegarantier for alle unge, "slik at vi unngår å miste en generasjon".

I dag er hver femte unge EU-borger arbeidsløs. I Spania gjelder det annenhver ungdom.

Også EPSU, de offentlig ansattes europeiske organisasjon, rasler med sablene før toppmøtet. EPSU varsler streiker og aksjoner i Tyskland, Hellas, Irland, Nederland og Portugal i denne og neste uke, som protest mot trusselen om barske nedskjæringer.

Ansatte betaler prisen - Offentlig ansatte blir tvunget til å betale prisen for en økonomisk og finansiell krise som er skapt av et løpsk banksystem. Borgere i hele Europa kommer til å lide tap som følge av at den offentlige sektor blir skåret ned, sier EPSUs generalsekretær Carola Fischbach-Pyttel.

- I Tyskland og Nederland vil arbeidsgiverne fryse lønna, i Hellas står lønnsmottakerne overfor lønnedgang etter at lønna ble fastfrosset i fjor. I Irland presser regjeringen på for nye lønnskutt, opplyser Fischbach-Pyttel.

Frykter sosial uro Spesielt i Hellas, Spania og Portugal fryktes det sosial uro som følge av nedskjæringene. I Hellas har foreløpig 600 000 offentlig ansatte meldt at de vil delta i en 24 timers streik 24. februar, etter at EU-kommisjonen har krevd kutt i lønn og pensjonsordninger blant offentlig ansatte.

Det er angivelig første gang at EU-kommisjonen går inn og stiller direkte krav til offentlige nedskjæringer i et medlemsland.

Også i Danmark - som står utenfor euroen - har EU-kommisjonens krav til Hellas vakt pannerynker i fagbevegelsen.

Uakseptabelt - At EU griper inn i lønndannelsen er fullstenig uakseptabelt, mener for eksempel Dennis Kristensen, forbundsleder i FOA, det danske motstykket til Fagforbundet i Norge.

Ifølge Marlene Wind, professor ved Københavns Universitet og en av Danmarks førende EU-eksperter, er det viktig å holde tunga rett i munnen når det gjelder "den greske tragedien".

Hellas står ifølge Wind i en helt annen situasjon enn de øvrige landene som står overfor nedskjæringer.

Langvarig forsømmelse - Det handler ikke om et plutselig oppstått problem som følge av den internasjonale finanskrisa. Den greske tragedien er et produkt av tiårs forsømmelser, korrupsjon og mangel på reformvilje, skriver hun i en kronikk i Berlingske Tidende tirsdag.

Derfor er de faglige protestene malplassert når det gjelder nettopp Hellas, mener Wind:

- Også i Danmark kjenner vi bare alt for godt til fenomenet at popularitetshungrende politikere slynger om seg med gaveregn til velgerne, mens økonomiske vismenn preker reformer og måtehold.

Se også Dagens kommentar på Frifagbevegelse.no i går