Høyre nøler om datalagring
Vil ha intern høring i partiet om EUs datalagringsdirektiv.
einar.fjellvik@lomedia.no
– Det gjør vi fordi saken er så viktig at den fortjener å bli belyst godt før det konkluderes, sa generalsekretær Lars Arne Ryssdal tikl NRK Dagsnytt i dag morges.
Dermed blir ikke partiets standpunkt avgjort på landsmøtet i mai – hvis partiledelsen får det som den vil. Den interne høringsrunden vil pågå fram til sommeren.
Direktivet er omstridt innad i Høyre. Fylkespartiene i både Oslo, Oppland og Telemark har sagt nei til direktivet, mens flere andre fylkeslag valgt å utsette behandlingen av saken under sine årsmøter i mars.
Ap trenger Høyre
I Stortinget er Arbeiderpartiet helt avhengige av støtte fra Høyre om det skal bli flertall for å implementere direktivet i norsk lov. Både de to andre regjeringspartiene, SV og Senterpartiet, og alle de øvrige opposisjonspartiene har allerede vendt tommelen ned for direktivet.
Snur Frp?
I Fremskrittspartiet har riktignok partiets nei-standpunktet utløst motreaksjoner.
– Det er et paradoks at Frp, som tradisjonelt ønsker å gi politiet alt nødvendig verktøy for å bekjempe kriminalitet, nå stiller seg på sidelinjen fordi vi har tatt standpunkt for tidlig. Jeg vil jobbe for at Frp snur. Mitt inntrykk er at mange i Frps stortingsgruppe tenker som meg, sa Hans Frode Asmyhr, som representerer partiet i justiskomiteen, til Avisenes Nyhetsbyrå i midten av mars.
Om Asmyhr får gjennomslag for sitt ønske om en snuoperasjon, vil trolig helgas landsmøte i Fremskrittspartiet gi svar på.
Mange kritiske
Også en rekke andre tunge samfunnsaktører har advart mot å gjøre direktivet til norsk mens saken har vært ute på offentlig høring.
– At staten setter i verk etterforskningstiltak som retter seg mot hele samfunnet, uten at det foreligger mistanke mot noen, og før det en gang er identifisert et mulig lovbrudd, kan ses som et uttrykk for at hele folket settes under mistanke. Dette er et paradigmeskifte i norsk strafferettstradisjon, påpekte Datatilsynet i sin høringsuttalelse.
Da LO-sekretariatet mandag vedtok sin høringsuttalelse var også konklusjonen at man advarer mot å gjøre direktivet til norsk lo:
«Vi finner høringsnotatet til dels mangelfullt i forhold til å sannsynliggjøre og dokumentere at direktivets virkemiddel vil kunne gi den ønskede effekten for den kriminalbekjempelse», heter det i uttalelsen fra LO.
DELTA I DEBATTEN: Les hva alle som har uttalt seg mener og si din mening på regjeringens datalagringsblogg.
Regjeringen har varslet at den vil legge saken fram for Stortinget til høsten.
Vedtatt av EU 15. mars 2006 og trådte formelt i kraft 15. september 2007. Medlemslandene i EU hadde frist til 15. september 2009 med å implementere direktivet i sine nasjonale lovverk.
Direktivet pålegger innsamling og lagring av opplysninger om hvilke personer som til enhver tid kommuniserer med hverandre med elektroniske hjelpemidler, tidspunktet for kommunikasjonen og hvor den enkelte befinner seg. Innholdet i kommunikasjonen skal ikke registreres eller lagres.
Dataene skal lagres i minst seks måneder. Maksimal lagrinstid er to år.
Hensikten er å gi politi og påtalemyndighet et bedre verktøy for å avdekke, etterforske og rettsforfølge alvorlig kriminalitet.
Mange er bekymret for at direktivet griper for sterkt inn i personvernet. Både Hellas, Irland og Sverige er dømt for ikke å ha gjennomført direktivet innen fristen.
I Norge har regjeringen sendt spørsmålet om direktivet skal innlemmes i EØS-avtalen – og dermed bli en del av norsk lov – ut på høring. Høringsrunden er nå avsluttet, og saken vil komme opp i Stortinget til høsten.
Flere saker
Direktivet pålegger innsamling og lagring av opplysninger om hvilke personer som til enhver tid kommuniserer med hverandre med elektroniske hjelpemidler, tidspunktet for kommunikasjonen og hvor den enkelte befinner seg. Innholdet i kommunikasjonen skal ikke registreres eller lagres.
Dataene skal lagres i minst seks måneder. Maksimal lagrinstid er to år.
Hensikten er å gi politi og påtalemyndighet et bedre verktøy for å avdekke, etterforske og rettsforfølge alvorlig kriminalitet.
Mange er bekymret for at direktivet griper for sterkt inn i personvernet. Både Hellas, Irland og Sverige er dømt for ikke å ha gjennomført direktivet innen fristen.
I Norge har regjeringen sendt spørsmålet om direktivet skal innlemmes i EØS-avtalen – og dermed bli en del av norsk lov – ut på høring. Høringsrunden er nå avsluttet, og saken vil komme opp i Stortinget til høsten.
