Sandra Lillebø/Fagbladet:

– Der relativt enkle og åpenbare tiltak har bidratt til å redusere forskjellene mellom kjønnene de siste 30-40 årene, er det vanskeligere å få øye på de tiltakene som kan føre oss fra der vi er nå, til full likestilling.

Det sa Hilde Bojer under heldagskonferansen Radikalt økonominettverk organiserte på Håndverkeren konferansesenter i Oslo onsdag. Bojer, som til daglig arbeider ved Økonomisk Institutt på Universitetet i Oslo, var en av fem foredragsholdere som var invitert til å holde innledning under samletittelen "Arbeidsmarked, likestilling og fordeling".

Erling Barth fra Institutt for samfunnsforskning var først ute, og snakket om årsakene til lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Han argumenterte for at når kvinner har en lavere disponibel inntekt enn menn, henger det sammen med at tradisjonelle kvinneyrker generelt sett er lavere lønnet enn typiske mannsyrker. En annen hovedårsak er at det stort sett er kvinner som står for ubetalt omsorgsarbeid i hjemmet.

Den skandinaviske modellen

Samfunnsøkonom Nina Drange argumenterte for at rause velferdsordninger styrker alenemødres posisjon på arbeidsmarkedet. Drange har sammenliknet den norske og den britiske modellen i forbindelse med sin masteroppgave i økonomi.

Kyrre Stensnes fra Statistisk sentralbyrå la fram noen av pensjonsreformens virkninger på fordeling og likestilling. Stensnes mener blant annet at fjerning av den mye omdiskuterte besteårsmodellen ikke har noen entydig fordelingseffekt.

Sist på programmet var professor Kalle Moene, også han fra Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo. Moene presenterte noen av sine funn i forskningen på den skandinaviske velferdsmodellen. Han la vekt på at den relativt store graden av likhet i Skandinavia henger tett sammen med at vi har en stor fagbevegelse og en omfattende arbeidsgiverorganisering.