JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Barns «huskebilder»

Femåringer fikk fotografere det de ville huske fra barnehagen sin

I fotoutstillingen «Huskebilder» i Horten kommune kan man nå se en ukjent verden tryllet frem av barn.
GAMLE VENNER FRA BARNEHAGEN: Pia og Nora går rundt og ser på hva vennene deres tok bilder av i barnehagen. venner og snille voksne og den gode leken.

GAMLE VENNER FRA BARNEHAGEN: Pia og Nora går rundt og ser på hva vennene deres tok bilder av i barnehagen. venner og snille voksne og den gode leken.

Werner Juvik

15.11.2019
12:31
21.08.2023 17:14

FNs barnekonvensjon er 30 år høsten 2019. Dette markerer Preus museum i Horten med en utstilling av barns fotografier av livet i barnehagen. På denne måten får de yngste barna en stemme.

Utstillingen «Huskebilder» er et samarbeid mellom USN (Universitetet i Sørøst-Norge) og fire barnehager i Horten kommune sammen med Preus.

Femåringene ble utstyrt med fotoapparat og fikk fotografere det de ville huske fra barnehagen sin. De gikk siste året i barnehagen da de tok bildene. Nå er de stolte førsteklassinger med egne bilder på museum.

Saken fortsetter under bildet:

Werner Juvik

Stolte fotografer

Olea, Nora, Kornelia, Pia og Daniel har kommet til Preus for å vise fram bildene sine. De gikk i samme barnehage i fjor.

– Det er et spøkelse som laget skygge da jeg var inne i huset.

Daniel peker på et av de seks bildene han har plukket ut til å være inne i sin bilderamme. Ellers er det kameraten som går igjen på tre av de andre bildene.

Olea løper rundt til hun finner bildet sitt. Hun har vært her en gang før da det var offisiell åpning av utstillingen.

– Det er liksom en bok. De minste først.

Olea peker stolt på tre av bildene hvor personen på sklia kommer nærmere og nærmere.

Saken fortsetter under bildet:

Werner Juvik

Motstand mot å bli regulert

De fem viser fram og kniser og ler.

Nora har bilder av lillebroren sin for han er så søt, mens Pia viser fra flaggermusen hun laget til en utstilling.

Kornelia syntes det var fint å ta bilder i barnehagen. For der hadde de så mye frilek.

Akkurat dette med den frie leken ser førsteamanuensis Mari Pettersvold ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) at går igjen.

– Barna gir til en viss grad uttrykk for motstand mot å bli regulert og strukturert gjennom å fotografere de stedene i barnehagen der det råder en viss frihet. Motiver fra styrte aktiviteter, eller de stedene der disse foregår, er så å si fraværende i bildematerialet, forklarer Pettersvold.

Saken fortsetter under bildet:

Werner Juvik

Hva er viktig?

Nå skal bildene undersøkes nærmere av forskere utover høsten og vinteren. De ønsker å finne ut mer om hva små barn selv synes er viktig i egen hverdag.

– Minnene barna vil ha med seg kan gi oss mer kunnskap om hva som er viktig for dem. Det kan også være noe helt annet enn mange voksne tror, forteller førsteamanuensis Mari Pettersvold ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

– Gjennom bildene har barna tryllet fram en ukjent verden. Bildene viser hvordan barneøynene ser andre ting enn de voksnes. Litt poetisk sagt har barna tryllet fram en ukjent verden, sier Pettersvold.

Fotovett

– Dette har vært så spennende å være med på. Ungene var kjempeflinke. Vi snakket mye om fotovett og at alle ikke liker å bli tatt bilde av, forteller Inghild Uhlen, styrer i Lilaas gård barnehage.

Saken fortsetter under bildet:

Werner Juvik

Barnehagen kjøpte inn to kamera og ga barna en grunnleggende opplæring. De var flinke til å dele kunnskap og informasjon med hverandre.

– Jeg opplevde at når de var ferdige med bildet, da var de ferdige. Hvorfor prate om bildet, du ser jo hva det er, var ofte svaret når vi prøvde å snakke om hvorfor og hva de hadde tatt bilde av, sier Uhlen.

Ronny Nesse er styrer i Karljohansvern barnehage. Han forteller at de først og fremst fikk en visuell innsikt i hva disse barna var opptatt av og hva som var viktig for dem i barnehagen. Barnehagen har en stor andel minoritetsspråklige barn, og de ansatte opplevde at de lettere kunne fortelle sin historie med bildene som støtte.

Reform 97 og kunnskapsreformen

I 1997 trådte Reform 97 i kraft. Alderen for skolestart ble senket fra sju til seks år og den obligatoriske skolegangen ble økt fra ni til ti år. Ny læreplan hvor det beste fra barnehage og skole skulle prege innhold og arbeidsmåter for de yngste barna de første fire årene på skolen ble innført.

Læreplanen la vekt på at første klasse skulle ha et klart førskolepreg og at barnehagepedagogikken skulle være til stede til og med fjerdeklasse. Leseopplæringen skulle ikke starte før i andre klasse og barnehagelærerne fikk lov til å undervise de fire første skoleårene.

Men resultater fra internasjonale undersøkelser som PISA viste ingen forbedring i norske elevers lese- og realfagskompetanse etter innføringen av tiårig skole. Konsekvensen av dette ble at leseopplæringen skulle begynne i første klasse og det ble restriksjoner på barnehagelærernes mulighet til å jobbe i skolen.

Kilde: utdanningsnytt.no