JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar:

«Behov for kriselov»

Monica Mæland er ansvarlig for den nye kriseloven.

Monica Mæland er ansvarlig for den nye kriseloven.

Leif Martin Kirknes

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og kronikkinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no
Warning
Stortinget vedtar nå en ny kriselov.

kjell.werner@anb.no

Dermed får regjeringen fullmakt til å handle raskere for å møte korona-situasjonen på forskjellige samfunnsområder. Regjeringen har lenge arbeidet med forslag til en ny permanent lov som skulle gi større fullmakter i en krisesituasjon. Disse tankene er klokelig lagt på is, for her kom det viktige motforestillinger fra både juridiske eksperter og politisk hold

Det var daværende justisminister Sylvi Listhaug (Frp) som i januar 2018 satte i gang arbeidet med denne lovendringen. Hun hevdet at regjeringen trenger mer makt til å håndtere situasjoner som tilstrømmingen av flyktninger i 2015. Det er grunn til å minne om at Stortinget da elegant klarte å vedta en lovendring på rekordfart for å møte akkurat denne utfordringen. Det trengtes altså ingen kriselov den gang. Poenget er at det kan bære galt av sted dersom regjeringen selv skal kunne definere hva som er en krisesituasjon. Kriser er så mangt, avhengig av øynene som ser.

Følg oss på Facebook

Men nå dreier det seg om en midlertidig lov som bare skal gjelde i seks måneder. Og krisen er allerede definert. Regjeringen foreslo i utgangspunktet at den nye fullmaktsloven skulle gjelde i ett år, men flertallet i det norske parlamentet satte foten ned. Regjeringen må derfor gi melding til Stortinget hver gang loven benyttes, og en tredel av våre fremste folkevalgte kan stoppe juridiske grep som de er uenige i.

Her er det altså bygget inn gode sikkerhetsmekanismer som skal hindre at regjeringen tiltar seg for mye makt. Og unntaksreglene skal verken gå ut over Grunnloven eller være i strid med menneskerettighetene. Det er også en positiv forutsetning at arbeidslivets parter skal tas med på råd. På den annen side hører det med til bildet at framtredende jurister fortsatt er kritiske.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Smittevernloven gir allerede regjeringen fullmakter til å vedta helsemessige tiltak for å møte korona-epidemien, men som utøvende makt mangler regjeringen tilsvarende fullmakter på andre samfunnsområder. Regjeringen ser for seg at det kan bli aktuelt å fravike arbeidsmiljøloven, forenkle saksbehandlingen i Nav så vel som i domstolene, få unntak som åpner for provisorisk innkvartering og kunne rekvirere skip for å sikre viktige forsyninger. Det er også aktuelt å overføre makt fra kommunestyrene til ordførere og rådmenn.

Korona-epidemien har satt Norge og verden i en helt spesiell situasjon. Nå er det krise. Da må det kunne tillates å handle deretter. Derfor er det fornuftig at regjeringen gis visse fullmakter for en begrenset periode. Vi bør stole på statsminister Erna Solberg når hun sier at regjeringen vil bruke den midlertidige fullmaktsloven med klokskap. Så får vi gjøre opp status når et halvt år er gått.

Annonse

Flere saker

Annonse