100 år og fortsatt leken

Tekst: Line Scheistrøen

line.scheistroen@lomedia.no

Foto: Sissel M. Rasmussen

sissel.rasmussen@lomedia.no

– Det lukter av og til så godt! Vi skulle gjerne prøvesmake, sier styrer Marit D. Nordeide i Spilloppen Barnehage.

Hun snakker ikke om formiddagsmaten som de små snart skal inn og spise, men om duften fra "nabo’en" som holder til i en annen del av huset.

Vi skal komme tilbake til "Damene fra Texas" og maten, men la oss først bli en stund hos barna i Spilloppen Barnehagen.

– Kan vi ake? Han er kanskje litt vel optimistisk, den lille gutten som sammen med hele Østlandets befolkning våknet opp denne morgenen til vinterens første snøfall. Det er nemlig fortsatt litt for lite snø for å ake.

Vinterens første snømenn derimot, de kommer kjapt på plass mens barna er ute på formiddagen.

– Det er litt dårlig med bakker på uteområdet, men vi kan ikke få alt, sier styreleder Nordeide. Hun forteller at de er veldig fornøyde både med størrelsen på utearealet, som er doblet siden de flyttet inn, og med lokalene.

– Barnefamilier som bor i området bruker også ofte lekeplassen på ettermiddagene og i helgene, fortelles det.

BARNEHAGEN: Spilloppen er ikke den første barnehagen i huset. Allerede på slutten av 1950-tallet etablerte Ski Husmorlag en barnepark på tomta til Folkets Hus.

Spilloppen er en liten privat barnehage som eier av Ski kvinne- og familieforbund (SKFF). Barnehagen har to avdelinger: Loppekassa for de under tre år og Huskestua for de over tre år. Her er plasser til 24 barn.

Barnehagen flyttet inn høsten 2015.

– Det hadde vært en kommunal barnehage i lokalene tidligere, så lokalene var slitt. Vi brukte høsten til ombygging og oppussing. Det var en gedigen jobb. Foreldre og ansatte la ned en utrolig dugnadsinnsats, sier Nordeide.

– Men så ble vi fornøyde også da, så nå håper vi å kunne bli værende her i noen år. Vi ønsker absolutt ikke å flytte på oss igjen, sier hun. Barnehagen har en leieavtale på fem år, men med opsjon på nye fem år.

Liv i huset

Spilloppen er, som nevnt, ikke den første barnehagen i huset. Allerede på slutten av 1950-tallet etablerte Ski Husmorlag en barnepark på tomta til Folkets Hus.

– Det er ikke verst for en 100-åring å ha "barn i hus", sier styreleder Rune Sletner.

HJELPER TIL: Styreleder Rune Sletner er med og dekker bord til 100-års festen.

I jubileumsåret er Sletner glad for at huset har flere faste leietakere, både fordi at det betyr at huset blir brukt og fordi det betyr mye for økonomien. Huset er i tillegg ofte utleid til private arrangementer.

– Det er en utfordring å holde liv i huset. Vi har for så vidt en stabil økonomisk situasjon, men det er mange store vedlikeholdsoppgaver som står for tur, forteller Sletner.

– Vi overlever fordi det fortsatt er mennesker med initiativ og overskudd, og at det fortsatt er mer moro enn slit, sier Sletner. Han innser at det kan bli vanskelig å få inn yngre krefter med samme dugnadsånd i fortsettelsen.

– Kanskje vi må ha en mer kommersiell drift? Ideologisk kan vi stritte imot, men jeg tror vi må våge å ta diskusjon og tenke litt strategisk hvis vi vil at huset skal overleve, sier Sletner.

Sensasjon!

Vedlikehold ble gjort på dugnad før i tiden. Sånn er det nødvendigvis ikke i dag.

– Det har vært dugnad fra ende til annen, sier Jan Svendsen.

I forbindelse med at huset i Ski runder år i år, så har Svendsen dukket ned i arkiver, kjellere og løft og skrevet jubilantens 100-års historie.

Under 100-års festen i oktober presenterte Svendsen boka "Folkets Hus 100 år. Fra forening til samvirkeforetak – 100 år med politikk og kultur".

KULTURMINNE. Den svenske vaktmesteren Emil Jansson var en habil amatørkunstner og fire malerier pryder i dag festsalen og trapperommet i et av byggene.

I boka fortelles det hvordan den nystiftede sosialdemokratiske arbeiderforening med urmaker Olsen i spissen og/eller jernbanefolkene ved Ski stasjon tok initiativet til bygging av stedets forsamlingshus. Byggingen ble igangsatt i 1917, og huset ble innviet 18. oktober året etter.

Lokalavisen var tilstede og rapporterte. Spesielt lot journalisten seg fascinere av storsalen.

– Den var enorm – en sensasjon, ifølge avisen.

Stor aktivitet

Allerede tidlig ble huset fylt av aktiviteter; revy og teater, dans og musikk, søndagsskole og kafeteria, kino og etter hvert bingo.

Kinoen hadde et langt liv i huset. Fra starten i 1920-åra ble virksomheten besørget av et omreisende "Kinoteater". Etter hvert anskaffet Folkets Hus Forening eget kinomaskineri og driften ble helt fram til 1961 besørget av foreningens egne medlemmer og hjelpere.

KOTTARKIV: Folkets Hus i Ski er ryddig over alt, bortsett fra i boden i kjelleren. Her fins det kasser og permer i skjønn forening. Jan Svendsen leter etter Folkets Hus-klokka, men fant den ikke.

Fra 1971 og i 29 år fremover var det bingo på huset. I gode bingo-år utgjorde inntektene 58 prosent av samlet inntekt til huset.

Huset er påbygd, ombygd og oppusset. I mange omganger. I begynnelsen av 70-åra bestemt man seg for å bygge på og ruste opp bygget til slik det står i dag. Påbyggingen som var ferdig i 1977, gav ytterligere to festsaler i 1. etasje, kontorer i 2. etasje og tilfluktsrom og skytebane i kjelleren.

Skytterne flyttet ut, men i 2. etasjen er det fortsatt liv, om ikke akkurat så mye folk der den dagen da LO-Aktuelt er på besøk.

"Vårt hus"

LO i Follo er blant dem som vi i finner bak lukkede kontordører i 2. etasjen. Her har også Norsk Caravan Club avd. Follo og Ski AA egne kontorer, samt at Fagforbundet i Ski er på vei inn.

VEGGPRYD: Det er en stund siden dugnadsfolket pusset opp i garderoben i kjelleren. Nå fungerer den som toaletter for de ansatte i barnehagen.

LO i Follo har holdt til i Folkets Hus i mange år og har mest mulig av aktivitetene her, være seg alt fra styremøter, valgkamp-kick off til LOs sommerpatrulje.

– Vi bruker huset så ofte vi kan. Dette er arbeidernes hus og det er viktig at vi bruker det, sier Mona Bergersen, leder i LO i Follo.

Nå er Bergersen også tillitsvalgt i Fagforbundet og forteller at de gleder seg til å ta i bruk det nyoppussede kontoret i huset. Når forbundets folk flytter inn blir det daglig aktivitet her, samt at forbundet satser på å bruke huset aktivt også på ettermiddagene til møter, fagdager, kurs – ja, det meste.

– Det er viktig å bruke Folkets Hus. Under streiken i 2010 hadde vi base på Folkets Hus. Etter det har medlemmene et sterkt forhold til huset, forteller Bergersen.

Den store dugnaden

Tilbake til slutten av 70-tallet, så var hus-foreningen nær ved å gå konkurs etter oppussingsløftet.

– Huset ble igjen reddet av dugnaden, ifølge Jan Svendsen, som for øvrig også tidligere har vært leder for huset.

Svendsen trekker fram to grupper som har vært spesielt viktige for huset. Uten kvinnene og Gammeldansens Venner så spørs det om huset hadde stått slik det gjør i dag, ifølge Svendsen.

SKILTET PÅ VEGGEN: I 1993 ga Ski Arbeiderkvinnelag en pengegave til 75-årsjubileet. Pengene gikk til et nytt fasadeskilt, som ble restaurert i 2007.

Kontra Krets av Ski Kvinneforening gjorde en kjempejobb for huset. Kvinnene løste de "skjulte oppgavene".

– Dugnadsånden var stor. Folk sto på venteliste for å delta på dugnad, husker Turid Johansen i Ski Arbeiderlag.

– Nå trøbler vi med å få noen til å stille på dugnad, legger hun til. Også bruken av huset har avtatt med årene.

Johansen som har vært med rundt huset i flere ti-år husker blant annet tilbake til 80-tallet da kvinnegruppen inviterte til grøtfest før jul. Den gangen kom det godt over 100 personer.

Til tross for kvinnenes store dugnadsinnsats, så har huset kun hatt en kvinnelig leder i den 100 år gamle historien. Ellen Skaarud ble ved årsmøtet i 1959 som første og så langt eneste kvinne valgt til leder.

FORBEREDELSER: Dugnadsgjenen bruker kvelden til å pynte og forerede 100-årsfesten i storsalen. Fra v: Gro Sørlie, Anders Dalen og Turid Johansen.

Dans midt i uka

Gla’dansens venner var også en viktig, om ikke den viktigste, bidragsyter ved dugnadene. Under "Den store dugnaden" la gammeldanserene ned 1600 timeverk i noen hektiske måneder i 1984.

Gammeldansens Venner, som senere skiftet navn til Gla’dansens venner, hadde dansekurs og faste dansekvelder på Folkets Hus. Det var levende musikk og dans midt i uka og i helger.

– Men så stoppet det liksom bare opp. De eldste ble borte og ingen nye kom til. Det er vanskeligere å få folk ut av godstolen i dag enn hva det var før. Det er ingen interesse for sånt nå, sier Gro Sørlie. Hun kom inn i huset med Gla’dansens venner i 2004. Sørlie er utleieansvarlig og har nok å gjøre. Huset er stort sett utleid i helgene.

FANEDEKOR: Det pyntes til fest og fanene må på plass. Jan Svendsen rigger, mens Gro Sørlie kontrollerer at det ser bra ut.

Det fortelles at Sørlie gjør mye mer enn å ta imot bookinger og levere ut nøkler.

– Joda, vi er stadig framme med malingskosten, bekrefter Sørlie.

Litt sånn texas?

På kjøkkenet tar Siv Flaathe og Liv Grynning Rezende i bruk kjøkkenredskaper og kokeplater. Så det er herfra de kommer de gode matluktene som det snakkes om i barnehagen.

TEXASDAMENE: Skiltet på døra viser vei. Denne kvelden var damene fraværende.

– Om vi er fra Texas? Absolutt ikke og vi lager heller ikke mat fra Texas, sier Siv Flaathe.

Sammen med Liv Grynning Rezende driver hun cateringfirmaet "Damene fra Texas", som holder til på et kjøkken i Folkets Hus på Ski.

Kort fortalt om firma-navnet: Det stammer fra en passe brun kafé på Ås hvor det til tider var litt "texas", ifølge Flaathe.

Damene flyttet i 2013 bedriften fra Ås og til Folkets Hus i Ski.

– Her kunne vi lage mat fra første dagen fordi det hadde vært noen som drev catering her tidligere, forteller Flaathe. På kjøkkenet disker de opp med alle typer mat, fra snitter til store tapas-bord. De leverer til Follo og Oslo.

– Av og til lager vi mat til selskaper på huset, men det er opp til dem som leier om de vil bestille hos oss, hos andre eller lage maten selv, sier Flaathe.

– Vi trives veldig godt. Det er også fint at Folkets Hus blir brukt. Mange steder blir husene lagt ned og stengte fordi så få bruker dem. Vi er glade for at vi kan bidra til aktivitet i dette huset, sier Flaathe.