Bak sterke kvinner står suksessfullt hus

Tekst: Line Scheistrøen

Foto: Sissel M. Rasmussen

– Hvor mange er det? Ikke 200? Vi må ha 200, sier Solveig Nordvang litt bekymret. Sammen med de andre kvinnene i Dalsbygda Bygdekvinnelag fortsetter Nordvang jobben på kjøkkenet. Da publikum løser inngangsbillett denne kvelden, så inkluderer det kaffe og noe å bite i, så kaker som allerede er bakt av bygdekvinnene får nå plass på langbord i rommet som går under navnet «restauranten». Bygdekvinnelagets uskrevne regel synes å være at herfra skal ingen dra sultne hjem. For mat, det kan disse kvinnene, om det er snakk om kaker til en kulturaften, slik det er denne kvelden, eller skolelunsj til barnehage- og skoleelever.

GLADHEIM: Mannskoret øver før kveldens opptreden i den lille salen som heter «Gladheim». Oppkalt og innredet etter det gamle samfundshuset.

– Går vi i null?

– Hvor mange, spør Nordvang atter en gang og titter ut i storsalen. Hun rekker ikke å telle alle som er kommet, men hun ser med bekymring at mange stoler er ledige.

Men fortsatt er det heldigvis en halvtimes tid til årets «trekkplaster» skal på scenen, og fortsatt strømmer publikum inn døra.

UNG OG GAMMEL: Barna i barnehagen og elever på skolen nyter hjemmelaget mat fra bygdekvinnene. Det handler om mer enn bare å spise seg mett når de er sammen.

Privat

– Han koster oss ganske mye, skjønner du, så vi bør ha minst 200 for at vi skal gå i null, sier Nordvang, som en forklaring på hvorfor hun er så opptatt av hvor mange som kommer.

Nordvang er leder i Dalsbygda Bygdekvinnelag som sammen med Dalsbygda samfunnshus står som arrangør av kveldens 8. mars arrangement.

– Det er lettere å få til noe sammen, og det er også mye morsommere, men det er jo mye jobb, sier Toini Berg Brynhildsvoll. Hun er en av fem ildsjeler i det som karakteriseres som et særdeles aktivt styre for Dalsbygda samfunnshus.

VELKOMMEN: Toini Berg Brynhildsvoll hilser trekkplaster Dag Otto Lauritzen velkommen til scenen. Her er det fullt hus.

Storstua i Dalsbygda

I løpet av de to årene styret har «regjert», så er det gjort mange grep, både fysisk med huset og for å få opp aktiviteten. Rom for rom er pusset opp, og flere oppussingsprosjekter står for tur. Folk har også tatt oppfordringen om å ta huset i bruk igjen. Det er lys i vinduene nesten hver kveld.

HERREDO: Om gutta trives best med å mige i åpent landskap, så får de virkelig den rette følelsen her. Veggdekor av Arne Nyaas.

– Vi er noen som har gått foran – tatt initiativ – og så har folk heldigvis fulgt etter. Dugnadsånden er spesiell i Dalsbygda. Vi er 550 innbyggere i bygda, og nær sagt alle er enige i at vi trenger ei storstue i bygda. Storstua er samfunnshuset, sier Brynhildsvoll.

RETRO-BINGO: Få ting er blitt med fra det gamle huset, men i et skap fant de noen gamle bingo-blokker og arrangerte dermed Retro-bingo.

På tilbudssiden

På tavla rett innenfor inngangsdøren henger beviset for den høye aktiviteten på huset som Brynhildsvoll forteller om. Kalenderen for aktiviteter i mars er tettskreven, og for å nevne noe, så er huset brukt til skyttertrening og skytterstevne, O-trening, sirkeltrening, skolelunsj, folke- og årsmøter, hopp- og skirenn.

– Denne helga har vært hektisk! Det er vintervukku i Dalsbygda, og vi har hatt swingkurs fredag og lørdag, bursdag på lørdag, hopprenn på formiddagen i dag, og nå er det 8. mars-arrangement og kulturaften, forteller Brynhildsvoll, som innrømmer at hun har vært mest på huset og lite hjemme denne helga.

VEGGPRYD: Veggdekorasjon i inngangsparti.

– Jeg tror på at aktivitet avler ny aktivitet, og så syns jeg det er viktig at huset har noe å by på, som vi har i kveld. Er vi rause, så er gjerne folk rause tilbake. Vi tjener nødvendigvis ikke penger på alle aktivitetene vi har, men folk er med, de har det gøy og støtter opp om huset. I dag har vi en sunn økonomi.

MAT SKA'REM HA: Kaffe og kaker må det være, inkludert i inngangspengene. Bygdekvinnelaget disker opp med hjemmebakst etter alle kunstens regler.

Alt er mulig

Så er tiden kommet denne kvelden. Brynhildsvoll går på scenen og introduserer kveldens gjest:

– Det skal handle om viljestyrke, om å ha hårete mål og om å ha tro på det man gjør, sier hun før hun gir ordet til mannen som passer disse beskrivelsene og som skal overta scenen på selveste kvinnedagen.

ALT-MULIG-MANN: Per Jostein Nygård har en hånd på rattet både på huset og skolen. I det gamle arkivet fins det mange skatter.

Vi – utenforstående som vi er – synes egentlig beskrivelsen «viljestyrke, hårete mål og om å ha tro på det man gjør» også passer ypperlig på de driftige kvinnene (og noen menn!) på Dalsbygda samfunnshus.

GAVESKAP: Augusta og Marius Engan ga skapet i gave til Samfunnshuset. Vakkert dekorert med mønster og utskjæringer.

PS: Om du som leser skulle lure: Godt over 200 satt på stoler i storsalen når tidligere proffsyklist, danseløve, sportskommentator for TV2 og vinner av Mesterens Mester, Dag Otto Lauritzen sto på scenen på Dalsbygda samfunnshus på selveste kvinnedagen. Lauritzen snakket om at «alt er mulig, det umulige tar bare litt lengre tid».