Barnehage på hjul

FOLKETS HUS I LÅNKE

Ligger i Stjørdal, Nord-Trøndelag.

Innviet i 1919.

Eier er Lånke Arbeiderlag.

Brukes i dag av Marutua barnehage.

Huset kan leies til møter, kurs og festlige anledninger.

Besøkt: 28.01.2014

Barna i Maurtua barnehage kjenner godt «mainnan» på bildene på veggen. Vel, kjenner er kanskje litt overdrevet, for at det er Arbeiderpartiets Einar Gerhardsen som henger høyt og sånn sett trygt for barnehender på veggen, er ikke de små så opptatt av. Men jo da, mennene på veggen har fortsatt fast plass på veggen i storsalen.

I ferd med å dø

Det var da de var småbarnsmødre og på søken etter barnehageplasser i nærmiljøet, at Solveig Elverum Nygård og Inger Lise Klæbo Nordgård kom på ideen om å starte privat barnehage. Et av de første spørsmålene som dukket opp var hvor kunne de ha en barnehage.

I søken etter hus fant de Folkets Hus, de hadde lagt merke til at det stort sett sto tomt. Damene tok kontakt med eieren, Lånke Arbeiderlag, og spurte om de kunne få leie huset til barnehagedrift.

– Vi tok knapt noen betenkningstid. Vi sa ja til utleie ganske så fort, sier Jahn Petter Belsvik, sekretær i det lokale arbeiderlaget.

Sammen tok de huset i øyesyn.

– Da vi kom hit første gangen, var det kaldt og mørkt. To lysekroner var de eneste lysene vi hadde i storsalen i begynnelsen, minnes Elverum Nygård.

– I alle år har vi forsøkt å holde huset vedlike, men det har kostet tid og penger. Vi har slitt for hver en krone som er brukt på huset, og det er lagt ned utrolig mange dugnadstimer. Likevel var ikke huset «liv laga» til slutt. Vi vurderte å selge, men vi er mer fornøyd med utleie-løsningen, sier Belsvik.

Flere dugnadstimer ble det også da damene fikk leie huset. Familie, venner og kjente ble involvert i vask, malearbeid og snekring. Kjøkken og vaskerom ble totalrenovert og det ble installert ventilasjon- og brannalarmanlegg. Husets eier har stort sett stått for finansiering, blant annet med pengestøtte fra Folkets Hus-fondet.

Det var alltid folk…

Folkets Hus i Lånke ble bygd av arbeiderlaget og fagforeninger, og det sto ferdig i februar i 1919. Da industrien ble lagt ned, mistet fagforeningene medlemmer og arbeiderlaget ble alene om huset. Historisk var Folkets Hus bygdas «samfunnshus».

– Jeg var med og startet AUF-laget på 60-tallet. Vi brukte huset mye. Vi avholdt møter og inviterte til fester, juletrefester og 1. mai-arrangementer. Det skjedde noe i huset nesten bestandig, i hvert fall hver eneste helg. Den gangen møtte vi hverandre på ordentlig. I dag har jeg følelsen av at alle sitter hjemme hos seg selv og «møtes» på internett. De sosiale tilbudene ellers i bygda var heller ikke så mange som i dag, sier Belsvik.

Lånke fikk etter hvert eget ungdomshus og grendehus. Interessen blant innbyggerne for politikk dalte. For eieren betydde det betydelig lavere leieinntekter, som igjen resulterte i at det ble vanskelig å vedlikeholde huset.

På hjul

Arbeiderlaget har rundt 60 betalende medlemmer. Styret inviterer fortsatt til møter og 1. mai-feiringer i Folkets Hus. De holder møter på kjøkkenet, på møterommet til barnehagepersonalet eller på et rom i 2. etasjen. Storsalen inntas når det er ventet mange møtedeltakere.

– Blant barnehagelekene?

– Nei da, da triller vi, forteller Elverum Nygård og Klæbo Nordgård.

Sammen med barna viser de hvordan skapene, utstyrt med hjul, kan kjøres rundt i rommet. På denne måte er det enkelt å rydde bort og sette barnehagens ting langs veggene når det skal skje andre ting i storsalen.

– Hovedmålet vårt har vært å bevare huset. Vi syns at kombinasjonsbruken er en suksess, sier Belsvik.

SE VIDEO

Vaktmesteren

– Ingen bor i huset i dag. Eller?

– Det var en gang en vaktmester som bodde i det de kalte leiligheten i huset. Han hadde to rom i 2. etasje. Han bor her fortsatt! Av og til hører vi han. Jeg tror også han av og til er nede i 1. etasjen. Kanskje han er kaffetørst? Men altså, det er bare hyggelig å ha en vaktmester som går igjen her, sier Elverum Nygård.

– Om vi har fortalt barna om vaktmesteren? Nei, er du gæren?