Folkets Hus
Damens aften på Samfunnshuset
- Ikke si at du har dama også?
Fire menn i sine beste alder er samlet rundt bordet, konsentrert om alt annet enn damer i bokstavelig forstand.
I storsalen på Samfunnshuset på Harestua handler det om kortspillet bridge; om kløver, hjerter, spar og ruter, om meldinger, om å gi og ta, og om å spille hverandre gode – for å låne et etter hvert sliten uttrykk fra fotballen.
UTSTYR: Brigde krever mer enn en kortstokk.
Hver tirsdag kveld møtes opp til 23 menn og ei dame på Samfunnshuset på Harestua.
- Vi har holdt på i sikkert 50 år, Harestua bridgeklubb, altså. Jeg er ikke sikker på hvor mange år vi har vært her, men det er mange, sier leder Olav Vannebo i bridgeklubben. Han skulle gjerne sett flere damer, og da i bokstavelig forstand, rundt bordene, men ikke minst flere ungdommer.
- Det er jo et spill for alle, ja det er egentlig et skikkelig arbeiderspill, sier Olav Vannebo.
SE VIDEOSamfunnshuset på Harestua i Oppland er et av de planlagte Folkets Husene i Norge som aldri ble et Folkets Hus – i navnet.
Magnus Ekeberg, en av ildsjelen på huset for noen tiår siden, har skrevet en artikkel om huset i boka «Harestuas historie», utgitt i 1997.
Historien forteller at det var Arbeiderforeningen som 15. februar 1931 vedtok et forslag om å reise et Folkets Hus på Harestua. Byggekomiteen med medlemmer fra flere enn Arbeiderforeningen, blant annet Saniteten, Kvinnegruppa, Idrettslaget og Skog og Land, begynte jobben med å «skrape sammen» penger til bygging av huset. Det ble etablert et lokalt Folkets Hus-fond. Hit gikk overskudd fra ulike arrangementer; fester, basarer og kronerulling.
Byggekomiteen søkte og fikk pengestøtte fra LO.
Harestua
I 1937 kjøpte man tomt, men ifølge beretninger fra den gangen så tok ting tid og det krevde arbeidskraft. Sommeren 1939 sto grunnmuren ferdig og alt var klart til å reise et Folkets Hus våren 1940.
Så kom 2. verdenskrig og det var stopp i fem år.
Oppstarten etter krigen gikk greit, men så sa det stopp igjen. Det ble bestemt å bytte tomt og det tok nesten ti år og få på plass. Samtidig kom ideen om at huset som skulle bygges kanskje burde involvere alle foreninger på stedet. Det ble samlet til et stormøte, opprettet et andelslag og i 1954 var det enighet om å bygge Samfunnshuset på Harestua.
KAFFEN KLAR: Når det er folk på huset er det også oftest kaffe.
Men selv om man på det tidspunktet gikk fra å være Harestua Folkets Hus til Harestua Samfunnshus, så er tilknytningen til Folkets Hus Landsforbund og LO der. Det ble lånt 35 000 kroner i Folkets Hus Fond og i tillegg fikk byggekomiteen god hjelp fra Folkets Hus Landsforbund med tegning av huset.
Bygget sto ferdig i 1959. Totalsummen ble litt over 100 000 kroner. Det var lagt ned 4836 dugnadstimer. Fortsatt gjensto en god del arbeider, men ved skolestart året etter kunne elever ta i bruk lillesalen. Skolen har brukt huset opp igjennom årene til blant annet gymnastikk.
30. september 1960 var det – endelig – innvielse av Samfunnshuset.
Som i dag, ble huset den gang finansiert ved utleie. Her var barnekontroll, legekontor, foreningsliv, barn- og ungdomsaktiviteter i regi av kommunen og ikke minst kino.
I 1967 var det i alt 100 kinoforestillinger – et toppår i så måte. Kinoen holdt til i huset fram til 1993.
Mens 70-tallet var et tiår da huset ble brukt dag og kveld, og kunne skilte med god økonomi, ble 80-årene vanskeligere. Vedlikeholdskostnadene økte, samtidig som det var mindre utleie. Trolig ble huset berget av en leieavtale med Lunner kommune om utleie fem dager i uka til barne- og ungdomsarbeid.
Igjen ble det satt fart i vedlikeholdsarbeid og utbygginger. Historien forteller at 1995 var et godt driftsår, med økt utleie og gode inntekter fra – merk: kakelotterier!
I 1996 blir det for første gang hengt opp navneskilt: Samfunnshuset.
GJENGLEMT: Brukerne av huset må rydde etter seg. Ikke alt blir med hjem...
Tilbake til kveldens bridge: I en kort pause mellom slagene, fikser noen mannfolk mer kaffe, skjærer sjokoladekake, enkelte studerer resultatene så langt, mens andre stikker ut på trappa for å få litt luft eller en røyk. Dama, Kari Jeksrud, sitter fortsatt og studerer kortene. Hva venter henne i neste spill?
- Jeg har vært med en stund. Jeg greier meg fint sammen med disse karene, selv om jeg gjerne skulle sett at det var flere damer med, sier Kari Jeksrud.
Hun er forresten med på flere av tingene som skjer på huset. Hver mandag formiddag så er det seniordans og da dukker det flest damer opp. Ja, faktisk så mange at det på et tidspunkt ble satt en grense på 60 deltakere.
SINGEL: Kari Jeksrud er eneste dame rundt bordene når bridgeklubben spiller singelturnering denne kvelden.
Samfunnshuset på Harestua fylles av små og store i løpet av en uke. Her er det ballett for «småtasser», korps som fyller huset med musikk og pensjonister som møtes. Utleie finansierer driften av huset. I helgene er det ofte private arrangementer, vel og merke ikke til ungdomsfester.
- Vi hadde noen litt uheldige episoder med ungdomsfester som tok litt av. Etter det spør jeg alltid om alderen på de som skal leie, forteller Borgny Solberg.
- Nei, de må ikke finne på å tulle med «ho mor», sier Solberg, om så litt spøkefullt. Leietakerne må finne seg i å stå for alt selv, om det går i kaffe eller annen drikke, kaker eller varm mat. Solberg lover også leietakerne en ting: Hun vasker ikke etter dem.
Hun har holdt sin myndige hånd over huset i de siste 15 årene.
- Men jeg har gode støttespillere, ikke minst noen flinke handy-menn, sier hun.
Den gang hun kom inn i husets styre lovte hun «gamle-kara» – ildsjelene den gangen – at hun skulle ta godt vare på huset.
Så sånn ble det. I dag er det den spreke 76 år gamle Borgny Solberg som er ildsjelen.
KAKEPAUSE: De fikser serveringen selv, gutta i brigdeklubben. Serveringsluka mellom kjøkkenet og salen ble montert i 1984.
Samfunnshuset Harestua
Ligger på Harestua, Lunner kommune, Oppland fylke.
Innviet 30. september 1960.
Eies av lag og foreninger, andelslag.
Husbruk 2016: Utleie til lag, foreninger og privatpersoner.
Besøkt: 12. april 2016