Eie, selge, leie?

Tekst: Line Scheistrøen

Foto/video: Ylva Seiff Berge

Idet du entrer Folkets Hus i Bergen ser du en oversikt over alle som er i huset. Mange av LOs forbund i tillegg til Arbeiderpartiet og SV holder hus her, og AOF har hele toppetasjen. Men flere av de store forbundene, blant dem Fagforbundet, Handel og Kontor og EL og IT, er ikke på oversikten. De nevnte forbundene er eiere i Folkets Hus AS, men leier istedenfor andre steder i byen.

Arbeiderbevegelsen skulle samles i Folkets Hus i Håkonsgaten i Bergen, men flere forbund flyttet aldri inn. Har Folkets Hus utspilt sin rolle, spør ledelsen av huset.

Pris og beliggenhet er blant årsakene som oppgis for å velge bort Folkets Hus. Styreleder Terje Ohnstad bestrider at det er rimeligere for fagbevegelsen å leie andre steder i byen enn i Folkets Hus.

I dag er 85-90 prosent av huset er utleid, men det er fortsatt plass til flere.

Ohnstad peker på at behovet for lokaler er blitt mindre enn før.

– Forbund slår seg sammen. De trenger ikke like mange kontorer som tidligere. Kanskje er det endringer i fagbevegelsen som gjør at behovet for et Folkets Hus er redusert, sier Ohnstad.

– Men hva skal huset fylles med? Vi må våge å ta diskusjonen om framtida for Folkets Hus i Bergen, mener styreleder Terje Ohnstad og Stein Bruse Hofstedt, daglig leder for Folkets Hus i Bergen.

– Skal formålet vårt fortsatt være å skaffe lokaler til husets eiere, eller skal formålet vårt være å leie ut til vanlig forretningsdrift? Skal vi selge deler av huset? Leie til andre? Selge alt, slik at vi får penger «på bok» og kan leie lokaler istedenfor? Vi har så vidt startet diskusjonen og vet ikke hvor vi lander, sier Ohnstad.

– Når deler av bevegelsen, som selv ønsket å være samlet under et tak, i praksis gjør noe helt annet, så er det riktig å ta diskusjonen, samtykker Stein Bruse Hofstedt, som er daglig leder i Folkets Hus AS. Selskapet ble stiftet på 1980-tallet og står for driften av Folkets Hus. Økonomisk går huset godt.

SE VIDEO

Fagforbundet Hordaland skulle gjerne vært i Folkets Hus i Bergen, forteller fylkesleder Ørjan Myrmel. Ifølge han er årsaken til at forbundets fylkeskontor holder til et annet sted så enkel som mangel på plass i Folkets Hus.

– Vi ønsket å flytte tilbake i 2010, men det var ikke plass til oss, sier Myrmel.

Fylkeskontoret til Norsk Kommuneforbund var i Folkets Hus før sammenslåingen med Norsk Helse og Sosialforbund til Fagforbundet i 2003. De fant felles lokaler utenfor sentrum, men da de igjen søkte sentrumsnære lokaler i 2011 var Folkets Hus absolutt inne i bildet.

– Vårt første ønske den gangen var å flytte tilbake til Folkets Hus, men den gangen var det ikke nok kvadratmeter ledig i Folkets Hus til oss med de behovene vi hadde for areal. Derfor valgte vi å flytte inn i de lokalene vi nå er i. Hadde man i 2010/2011 hatt nok ledige kvadratmeter til oss, så hadde vi nok vært lokalisert i Folkets Hus i dag, sier Myrmel.

Opp gjennom årene har imidlertid flere fagforeninger i Fagforbundet hatt kontorer i Folkets Hus. I 2009 slo flere av Fagforbundets fagforeninger i Bergen seg sammen og flyttet inn i kontorer på Folkets Hus. De flyttet ut nylig og inn i nye lokaler.

Forbundet har ikke tatt diskusjonen om Folkets Hus i Bergen burde selges til andre enn arbeiderbevegelsen.

– Den diskusjonen får vi ta hvis vi får spørsmål fra Folkets Hus-ledelsen, sier Myrmel.

Historien om Folkets Hus i Bergen er egentlig en sammenhengende historie om hvordan skaffe til veien en stor nok tomt der det kunne reises et Folkets Hus som var stort nok til å samle hele bevegelsen under et tak. Så tidlig som i 1899-1900 ble det etablert et Folkets Hus på samme adresse som i dag, i Håkonsgaten. Huset ble brukt til møter og sosiale sammenhenger. I årene før 2. verdenskrig kom flere fagforeninger til og samlet vokste de seg ut av den lille huset i Håkonsgaten.

Arbeiderbevegelsen ble spredt. Først mange år senere, - år med stadige kamper mot byråkrati og politikere – kunne bevegelsen bygge et stort nok Folkets Hus.

I 55 år var spørsmålet faktisk på hvilken tomt det skulle bygges et Folkets Hus. Opp igjennom årene har alternativene vært flere, og kanskje et av de mest spektakulære forslagene var å rive den særpregede bygningen Kjøttbasaren for å kunne frigi tomta til Folkets Hus.

På 1980-tallet samlet bevegelsen seg om å satse fullt og helt på Håkonsgaten. Ideen var å kjøpe eiendommer omkring det første Folkets Hus og etablere et nytt, stort Folkets Hus. Fra idé til innvielse tok det igjen en god del år, men i 1995 sto altså huset ferdig. Det har vært flere byggetrinn på huset etter det.

Nybygget kostet ca 140 millioner kroner, finansiert av egne midler og låneopptak.

Folkets Hus Bergen er i dag medlem i Folkets Hus Landsforbund.

– Tanken var at alle skulle flytte hit, men en samlet fagbevegelse kom aldri, sier Hofstedt.

Allerede fra første stund var hotellet på andre siden av gata inne på driftssiden i Folkets Hus. Hotellet leide lokaler som ble brukt til møter og kongresser.

Folkets Hus AS fikk noen tøffe økonomiske år. Redningen ble salg av deler av huset til hotellet. Scandic Bergen City er også den største leietakeren.

– Den gamle festsalen er solgt til hotellet, men ellers eier vi samtlige møtelokaler som hotellet disponerer. Vi har en avtale om at vi har førsteretten på lokaler ved eventuelle konflikter, forteller Hofstedt.

Han guider rundt i Folkets Hus, inkludert møtelokaler og spisesal som hotellet disponerer.

– Vi eier der. Hotellet eier der. Her går grensen, sier Hofstedt og peker på de ulike møterommene.

Hvem som eier hva av arealene i kongress-senteret er nødvendigvis ikke så enkelt å forstå eller huske for utenforstående. Men vær klar over at når du spiser frokost, ja så sitter du i lokaler eid av Folkets Hus.