Han styrer huset som er hugget i stein

Tekst: Line Scheistrøen

Foto: Sissel M. Rasmussen

- Rekruttering? Hva er det for noe?

Per-Reidar Magnussen sier det med et smil, men innrømmer glatt at det er vanskelig å få med unge i partilaget og til å drive huset. Noen viser heldigvis litt interesse for huset, om ikke for politikken. Magnussen setter sin lit til dem, med tanke på framtida for Folkets Hus Torsnes.

Per-Reidar Magnussen har vært leder i husstyre for Folkets Hus Torsnes i så mange år at han ikke en gang husker nøyaktig når han påtok seg vervet. Kan det være i 1990 han overtok? Han tror det.

Torsnes Arbeiderpartilag eier huset, men det drives av et eget husstyre.

- Oj, denne er ikke for gamle folk!

Per-Reidar Magnussen setter seg i sofaen på fritidsklubben «Drop in» i kjelleren. Fritidsklubben har vært kommunalt drevet og har eksistert siden 1994. Når dørene åpner på klubbkveldene er det mange unge som tar turen. Flere ganger har fritidsklubben vært truet av nedleggelse på grunn av budsjettkutt, men enn så lenge har den overlevd.

Den kommunale fritidsklubben leie lokalene i Folkets Hus. Det gir kjærkomne penger i kassa til drift av huset.

Forhåpentligvis gir også det ungdommer et forhold til huset så de vil fortsette å bruke det når de vokser til, håper Magnussen.

Befolkningen i Torsnes, det lille tettstedet i Fredrikstad kommune, kan takke svenske stenhugger og forretningsmenn for at det i dag står et Folkets Hus på en flott beliggende tomt, ifølge jubiluemsberetningen som ble gitt ut da huset fylte 100 år i 2002. Beretningen er skrevet av Willy Olsen og Sverre Holt som begge har et nært forhold til huset.

Allerede på slutten av 1800-tallet kom stenhuggere over grensa fra Sverige og etablerte en raskt voksende stenindustri i Torsnes. Bygda vokste også i antall innbygger og behovet for et samlingssted var påtrengende. Svenskene hadde tradisjon for å bygge egne hus, og det tok ikke lang tid fra stenhuggerforeningen i Torsnes var etablert før de i 1901 tok initiativ til bygging av et Folkets Hus. Allerede samme år fikk de kjøpt villaen «Fredheim» og tomta huset sto på. Selgeren påtok seg å bygge ut huset med blant annet en storsal og i 1902 var Folkets Hus klart til bruk.

Folkets Hus ble fort et samlingssted for bygdas mange stenhuggere. Det var naturlig nok det faglige og politiske arbeidet som dominerte dagsorden. Allerede fra starten ble det lagt vekt på kulturaktiviteter og folkeopplysning. Det ble opprettet et bibliotek med bøker til utlån, fortelles det i jubileumsberetningen.

Huset ble også fort et samlingssted for mange aktiviteter; 1. mai, juletrefester og andre fester, debatter, kino, teater og sang. Sosialdemokratiske lag og organisasjoner brukte Folkets Hus, like naturlig som huset var Stenhuggermusikkforeningen øvingslokaler.

Stenhuggermusikken er ifølge jubileumsberetningen trolig like gammel som Stenhuggerforeningen. De spilte på foreningens tilstelninger og på 1. mai. Da Folkets Hus sto ferdig ble det diskutert om leietakerne kunne holde seg selv med musikk, men der satte foreningen klare grenser, fortelles det:

«Ved bortleie av Folkets Hus til saadanne arrangement hvor der skal benyttes annen musikk end en violin og trekkspill, er vedkommende leier forpliktet til at leie Thorsnæs Stenhuggermusikkforening til en pris af kr. 15 for medlemsfester, kr. 30 for offentlige fester og kr. 15 pr dag for basarer».

Overskudd fra basarer gikk i sin tid til byggefondet for Folkets Hus. I dag er det årlige loppemarkedet en av de største inntektskildene.

- Hva som er i containeren utenfor huset? Lopper. Det er utrolig hva folk kommer med i løpet av året og som samles før vi har det årlige loppemarkedet, sier Per-Reidar Magnussen.

Loppemarkedet samler folk fra fjern og nær. I hverdagen er det mest et hus for dem i nærmiljøet. Og det brukes; alle kan leie huset til ulike formål. Avhengig av behov så leies storsal, lillesalen eller møterom. Klubber, foreninger og politiske lag har faste møtedageri huset. Privatpersoner leier til dåp, bryllup og begravelser. Leiligheten i 2. etasjen er utleid til en familie som også påtar seg en del vaktmesteroppgaver.

- Vi, kona og jeg, var de første som giftet oss her etter at det nye huset sto klart. Da bryllupet sto var det bare så vidt støvet var tørket av flisene her på kjøkkenet. Men det gikk bra det også, sier Arild Karlsen. Da LO-Aktuelt er på besøk før jul i fjor er Karlsen i full sving på det velutstyrte kjøkkenet.

Han er ofte innleid som kokk på forskjellige arrangementer, i tillegg til at han står bak mataftener som det inviteres til på huset. Karlsen forteller om godt besøkte vilt- og fiskeaftener.

- Når det skjer noe på Folkets Hus så stiller folk opp, sier Karlsen.

«Torsnes tragedie», sto det i Fredrikstadavisa Demokraten tirsdag 17. januar 1995. Folkets Hus brant ned til grunnen og ble totalskadet. Stort sett alt av verdier gikk tapt; protokoller, bilder og faner helt fra århundreskiftet. I dag er det kopier av de opprinnelige som henger rundt om på husets vegger.

-Jeg husker det som det var i går. Vaktmesteren ringte og sa: Folkets Hus brenner.

Magnussen var husstyrets leder også den gangen. Og han forteller om et dramatisk syn da han kom til huset.

-Heldigvis var det ingen som kom til skade, og heldigvis var det ingen som hadde skylda for brannen, sier Magnussen i dag.

Snart skjønte husets eiere at det opprinnelige huset var tapt. Like snart bestemte husets eiere seg for at det skulle bygges et nytt Folkets Hus. På samme tomt og med tilnærmet likt utseende.

SE VIDEO

Det ble faktisk sendt ut en melding til arbeiderbevegelsen i hele landet om husbrannen, for det var ikke en hvilken som helst bygning som måtte rives.

«16. januar 1995 gikk Norges nesteldste Folkets Hus tapt i brann. Folkets Hus var et sentrum for møtevirksomhet. Kulturell aktivitet og et viktig sosialt treffpunkt hvor mennesker følte seg hjemme. Derfor skal Folkets Hus i Torsnes gjenoppbygges snarest mulig».

Og etter en avklaring rundt tomtespørsmålet, som vi velger å ikke bruke plass på her, så var den storstilte dugnaden i gang. Med forsikringspenger og mer til, næringslivets støtte og med alle som stilte på dugnad til alle døgnets timer, ja så sto det nye huset klart året etter at det gamle brant.

- Hele bygda stilte opp! Det var helt utrolig og forteller at Torsnesfolket tar vare på hverandre i vanskelige tider, sier Magnussen. Han forteller om enkeltpersoners engasjement for huset med historien om «Elines kjølerom»:

- Vi fikk jo et nytt og velutstyrt kjøkken i det nye huset. Vi hadde egentlig også behov for et kjølerom, men det hadde vi ikke penger til. Så var jeg på besøk hos en av bygdas eldre, Eline. Den gang var hun godt over 90 år. Hun lurte på om det var noe vi trengte på huset og jeg fortalte henne at kjølerommet sto øverst på ønskelista. Og så la hun faktisk penger på bordet! Vi skulle ha feiret 100-års dagen hennes på Folkets Hus, men hun døde dessverre før det, forteller Magnussen.

Husets eiere tok stolt imot statsminister Gro Harlem Brundtland 1.september 1996, som foretok den offisielle åpningen av det nye huset. Men kanskje minst like stolt ble Magnussen da han hørte eldre besøkendes kommentarer da de kom inn i den nye storsalen for første gang:

- Vi ønsket jo å bygge opp det nye likt det gamle huset, men så at det ikke lyktes helt. Men da vi åpnet huset for den eldre garde i Torsnes og de kom inn i storsalen sa de: Oj, det er som å se det gamle huset! Det var ganske rørende, avslutter Magnussen.