I «Slurpen» gjør de mer enn å drikke kaffe

Tekst: Line Scheistrøen

Foto: Sissel M. Ramussen

Asbjørg Lohne og Konstanse R. Sætre er – selvfølgelig – på Austrheim Samfunnshus når det gjøres i stand til helgens loppemarked. De titter på lopper, dirigerer litt med passe myndig hånd om hva som bør stå hvor og til hvilken pris de skal selges, de slår av en prat med dem som kommer innom med lopper, og så setter de seg stundom ned, drikker kaffe og minnes tida da de sto på som verst for å få dette huset.

PATRIOTER: Det gjelder å holde motet oppe når gjester kommer på besøk.

Ja, når vi nå nevner kaffe – her er kvinnenes fortelling på hvorfor dameforeningen har navnet «Slurpen»:

– Navnet fikk vi under det første møte i dameklubben, da det kom en mann på besøk til mannen til hun vi var hos. Han sa til oss: «Dere drikker vel bare kaffe», og så fikk vi navnet «Slurpen», og det tok vi bare med oss videre.

MARGARET: ...Hvem er fan av Thatcher i guttegarderoben?

Det skulle vise seg at damene i «Slurpen» gjorde veldig mye mer enn å drikke kaffe. De unnfanget ideen om et samfunnshus i 1958, brettet opp ermene, samlet inn en million kroner (!) og materiell, de fikk folk på dugnad, og gjorde mye, mye mer, og etter noen år, så sto samfunnshuset klart til bruk.

Men for Lohne og Sætre stoppet det ikke opp med det. De fortsatte å jobbe døgnet rundt på huset. Damene sto for matlagingen på kjøkkenet på samfunnshuset i godt over 20 år.

– Tenk på alt vi gjorde på dugnad: Bakte kaker og lagde mat, arrangerte dans hver lørdag, arrangerte basar og loppemarked, kino var det her, og vi «kokte» på kjøkkenet time etter time, vasket – ja, vi ordnet alt, og alle pengene vi fikk inn gikk til samfunnshuset. Mens barna mine var hjemme alene, sto jeg her på kjøkkenet og kokte. Kanskje vi var dumme? undres Sætre.

– Vi brukte mye tid på huset, men jeg angrer ikke på det. Vi har hatt så mye moro sammen, og på kjøkkenet hadde vi det alltid hyggelig. Jeg opplevde det ikke som en plikt, men som en stor glede å kunne bidra på huset, sier Lohne.

Lohne og Sætre står fortsatt på for huset.

– Nå er det bare oss to gamle damene igjen i «Slurpen», men vi står på og vil ha penger til huset, sier de.

De håper det kommer folk på loppemarkedet, men selv har de ikke tenkt å kjøpe noe.

– Du, det er masse «pø» her, mye bra «pø» også, men tro meg: Jeg har nok «pø» hjemme, sier Konstanse R. Sætre.

Og for de som nå lurer på hva Sætre mener med «pø», så oversetter vi litt fritt: diverse ting – og tang.