Ikke kjøpt, men betalt av handelsstanden

Tekst: Line Scheistrøen

Foto: Sissel M. Rasmussen

De er avhengig av gode leieinntekter, eieren av Folkets Hus i Sandefjord, men i motsetning til eiere av mange andre Folkets Hus i Norge, så kan de i Sandefjord ta seg godt betalt.

– Huset ligger midt i indrefileten av Sandefjord sentrum. Vi har Hvalfangstmonumentet, torvet og den planlagte «hightech-parken» som nærmeste naboer. Det er her det skjer! Utleieprisene er også deretter – altså høye, sier Kåre Karlsen, mangeårige styreleder av Fagforeningens Økonomiske Fellesorganisasjon, organisasjonen som eier huset.

Folkets Hus eller rådhus?

Byutviklingsplanen fra 1918 forteller at egentlig skulle et nytt rådhus bygges på denne tomta, men kanskje ikke så overraskende fikk Arbeiderpartiet stoppet gjentatte forsøk på å få dette gjennomført. Selv med økonomisk støtte fra skipsrederne Anders Jahre og Lars Christensen, så måtte de borgerlige partiene gi tapt. Eierne av Folkets Hus holdt på sitt: Tomta var deres, og huset skulle ikke selges.

Siden den gangen har fagbevegelsens hus stått støtt i hjertet av byen som historisk har vært styrt av borgerlige politiske partier.

Arbeiderkunst. Da huset markerte 100 år, kom "Arbeideren" av Jan Warholm opp på veggen.

Fra minus til pluss

Folkets Hus, slik det fremstår i dag, ble bygd i et par etapper på begynnelsen av 1960-tallet. Den to etasjer høye bygningen er på hele 4 300 kvadratmeter. Å bygge noe så stort var et relativt tungt økonomisk løft for den lokale arbeiderbevegelsen.

I dag går huset med overskudd, men slik har det ikke alltid vært. I riktig gamle dager måtte foreningenes medlemmer stadig betale inn ekstrakontingent for å få huset til å gå rundt økonomisk. Fagforeningsfolk skal ha kjøpte andeler i huset ved å låne på egne hus. Andelene ble aldri innløst.

Tomt er ikke bra

Først på 1970-tallet klarte eierne å gjøre god butikk av huset. Løsningen ble å leie ut mest mulig av huset. Samtidig gjorde det arbeiderbevegelsens hus avhengig av markedets opp- og nedturer.

Tomme lokaler er lik røde tall i regnskapet.

Mangeårig styreleder. Kåre Karlsen.

– Når prisene er høye, tjener vi penger, og omvendt. Men uansett så opplever nok mange at utleieprisene i sentrum er høye. Mange mener det er for dyrt å leie kontorer i sentrum, så kontorarbeidsplasser flytter ut til nybygde kontorbygg utenfor bykjernen. Det er på sett og vis forståelig, selv om det ikke er en ønsket utvikling, og det er synd for oss som utleier. Vi er ikke den eneste utleieren i sentrum som sliter med denne trenden, sier Karlsen. Men de er kanskje det eneste Folkets Hus med Vinmonopolet som leietaker.

Hvalfangergata. Skulptur av Arbeideren av kunstner Unn Warholm 2013. 

Forskjell på folk

Fagforeningene som i sin tid var med på å finansiere byggingen av huset, har fortsatt førsteprioritet på kontorer. Flere fagforeninger har kontorer her, også LO og Arbeiderpartiet.

– Noen fagforeninger velger å leie lokaler andre steder enn i Folkets Hus, selv om vi har ledige kontorer. Det syns vi er litt trist. Foreningene leier rimelig, de betaler bare 10 prosent av gjeldende markedsverdi. Vi snakker for eksempel om noen tusenlapper i året for 60 kvadratmeter. Skjemmer vi dem bort, eller er det ikke sånn det bør være? Det må tross alt være forskjell på kommersielle aktører og våre egne, syns Kåre Karlsen.