Knøttene inntar storsalen

Tekst: Line Scheistrøen

line.scheistroen@lomedia.no

Foto: Sissel M. Rasmussen

sissel.rasmussen@lomedia.no

— Husets sjel er jo her, sier Trude Johansen. Hun står midt i storsalen til Kjelsås Folkets Hus. Salen er boltreplass for krabbende små barn. Pappa’er og mamma’er tar del i lek, samtidig som voksenpraten går mellom dem.

På veggene henger malerier og innrammede røde faner som forteller om tiden da arbeiderbevegelsen sto sterkere enn i dag i bydelen Kjelsås i Oslo.

— Det er et flott tilbud i nærmiljøet for oss som er hjemme med små barn, sier en av fedrene idet han tar barnet i armene og de er på vei ut. Barn og foreldre kommer og går når de ønsker innenfor åpningstidene fra 10 til 13.30.

Yngre barn, flere fedre

Regnbuen åpne barnehage er et gratis dagtilbud alle hverdager i uka. Tilbudet får statsstøtte og sånn betales husleien til eierne av huset. Hver dag føres det lister over hvor mange som bruker tilbudet. Listene forteller om godt besøk.

— I dag er det faktisk ganske få her. Normalt er det flere. Det er et veldig populært tilbud, sier Trude Johansen. Hun har vært med siden oppstarten av Regnbuen for 15-16 år siden.

— I løpet av disse årene har barna blitt yngre og fedrene flere, sier Johansen med et smil og samtalen dreier seg raskt inne på barnehagepolitikk og fedrekvoter.

ÅPEN BARNEHAGE. Trude Johnsen har drevet Regnbuen åpne barnehage i Folkets Hus på Kjelsås i flere år. Både små, som Thea, og store trives i storsalen.

Sissel M. Rasmussen

Det var barnehage i huset også før Regnbuen.

— Det begynte med at jeg kom hit med mine egne barn da de var små. Den gangen var det Røde Kors som driftet den åpne barnehagen. Da de ville legge ned, så var vi noen foreldre som bestemte oss for å overta. Siden den gangen har jeg vært her, sier Johansen.

Selv om det ikke er en barnehage i tradisjonell forstand hva gjelder bygg, så syns Johansen at huset og kanskje ikke minst storsalen er godt egne for formålet.

Scene-bytte

Når det er stengetid så rydder foreldre og Johansen kjapt bort lekene. De plasseres på scenen bak sceneteppet eller i egne skap.

Så enkelt gjøres salen klar for dansere fra Den Norske Ballettskole som inntar Kjelsås Folkes Hus noen timer senere denne ettermiddagen. Ballettskolen leier huset tre ettermiddager i uka.

— Jeg gikk i barnehagen her da jeg var liten. Nå danser jeg her, sier ei av jentene før oppstarten av ettermiddagens «dans og teater»-time. Dansepedagog Camilla Evensen setter på musikken og jentene er i gang.

— En, to, tre…

De øver inn trinn og kombinasjoner. Det er lek og lite alvor.

— Det viktigste vi kan bidra med er å skape trygghet og glede med å danse, sier Evensen. Hun stortrives i det som er en litt uvanlig sal for en danser. Balletten har holdt til i huset i mange år.

DANSEFOT: Elever fra Den norske balletskole øver flere kvelder i uka i storsalen.

Sissel M. Rasmussen

— Det er flott med et tilbud i nærmiljøet sånn at barna ikke må reise så langt for å kunne være med, sier hun.

Når ikke danserne bruker storsalen, så kan du være sikker på at det er andre som bruker huset. På lista over leietakere er kor, pensjonistforening, en gruppe som spiller dart, Kjelsås Dansen (dansetilbud for den litt eldre garde) – og mye, mye mer. Huset er utleid til private arrangementer så å si hver helg hele året. Stort sett er leietakerne fra nærområde, men det leies også av folk fra Oslo og omegn.

Alltid i bruk

— Huset er så mye utleid at vi nesten har trøbbel med å finne tid til årsmøtet vårt, sier styreleder Roar Tryggan. Sammen med kasserer Terje Bjerke guider han rundt i huset.

— Her kjøpte vi kinobilletter! Og i den luka der ble det solgt sjokolade og brus, sier Tryggan og peker på en gjenspikret luke i veggen inn til storsalen.

Med besteforeldre som bokstavelig talt bodde bare et par steinkast unna Folkets Hus, så var Tryggan ofte på huset. Her var det kino et par ganger i uka, leikarring, juletrefest – ja, alle mulige slags aktiviteter.

— Det var på Folkets Hus det skjedde den gangen, sier han. Fornøyd kan styrelederen konstatere at også i dag er det mange av aktivitetene i nærmiljøet som faktisk holder til i Folkets Hus.

BLINK?: En lokal dartklubb bruker Folkets Hus av og til.

Sissel M. Rasmussen

Start og mål

Kjelsås Folkets Hus har i alle år vært storstua for kulturvirksomhet. Allerede i 1914 startet Kjelsås Arbeiderungdomslag en dramatisk klubb. Her har vært leikarring, karneval, revy og teatervirksomhet.

Det var kino allerede i 1923. For huset var det et viktig økonomisk bidrag og for lokalbefolkningen et populært kulturtilbud. 14. desember 1969 var det imidlertid slutt. Da var det ikke lenger økonomisk balanse i kinodriften, selv om jobben i alle år var gjort på dugnad.

Litt mer uvanlig kanskje, så har huset også vært sentralt for flere sportsarrangementer. Huset var innkomstplass for Vidarløpet med premieutdeling og dans på kvelden. Og her var start og innkomst for alle langrenn under Spartakiaden 13.-16. februar i 1936.

Spartakiaden var ment å være en motvekt fra arbeideridretten mot Olympiaden, som ble ansett for å være borgerlig. Hopprennet var i Nydalsbakken med deltakere fra Sovjet-unionen, Finland, Sverige og Norge. Langrennet startet fra Folkets Hus på Kjelsås.

NYTT KJØKKEN: Roar Tryggan har «vokst opp» i Folkets Hus på Kjelsås. I dag er han styreleder og stolt over at det driftes godt.

Sissel M. Rasmussen

Bygde eget

Om to år, i 2019, er Kjelsås Folkets Hus i Myrerveien 100 år. Men det første Folkets Hus på Kjelsås ble innviet allerede i 1915. Kjelsås var den gangen et industrisenter der arbeiderbevegelsen sto sterkt, forteller historien om huset, som ble nedtegnet av Egil Nilsen i forbindelse med 70-års jubileet.

På et møte 29. nov 1914 ble Kjelsås Samvirkende Foreninger stiftet, av Jern og Metall Avd. 88 og Kjelsås Kretsforening av Arbeiderpartiet. Foreningen kjøpte villaen «Elvely» og tok det i bruk som et Folkets Hus den 23. januar 1915. Arbeiderbevegelsen vokste seg imidlertid raskt ut av huset. Foreningen bestemte seg samme år de kjøpte Elvely for å selge det, de fant egnet tomt i Myrerveien og bygde hus. I løpet av noen vårmåneder i 1917 ble huset reist og Kjelsås Folkets Hus ble innviet på selveste 1. mai.

Heiser fanen

I dag er det knapt noe fagbevegelse å snakke om på Kjelsås, ifølge eierne. Det er det lokale partilaget som eier og drifter huset, med god hjelp av vaktmesterdamen som leier leiligheten i 2. etasjen. Det er også partilaget som sørger for at det fortsatt feires 1. mai på huset. Når det inviteres til årets markering er det tradisjonen tro tog, musikk, frokost og appeller.

På Kjelsås gleder de seg allerede til mai.

IDRETT: Synlig bevis for at Folkets Hus på Kjelsås også har huset idrett i regi av Rød Ungdom. Vi vet lite mer - noen som vet?

Sissel M. Rasmussen

BLÅ VARME: I kjelleren er det et mylder av alt mulig. Et av rommene er fylt av utstyret til en musiker. Varme må uansett til.

Sissel M. Rasmussen

Folkets Hus Kjelsås ble besøkt i mars 2017.