Kortkveldene trumfer alt

Tekst: Line Scheistrøen

line.scheistroen@lomedia.no

Foto: Sissel M. Rasmussen

For ikke å bli beskyldt for historieforfalskning må vi skynde oss å legge til at Høybråten Bridgeklubb ikke bare har hatt spillkvelder i dette huset siden stiftelsesmøtet i 1936. Klubben var i en periode litt rundt omkring, før den igjen fant «hjem» i 2008.

– Da vi i 2008 kom tilbake til samfunnshuset, så var det nettopp som å komme hjem. Vi var tilbake i de lokalene hvor det hele startet. Det føles riktig, sier Dag Tønnesen, leder i bridgeklubben.

1905: Høybråten Nybyggerforening ble stiftet i 1905.

Håper på vekst

Høybråten Bridgeklubb ble stiftet 24. november 1936 etter initiativ fra brødrene Willy og Kåre Engebretsen, samt Harry Pettersen. I dag er det stor aktivitet i klubben, som har rundt 40 faste spillere.

Opp igjennom historien har antall medlemmer og spillere variert.

– Vi sliter med det samme problemet som andre bridgeklubber i landet: Det er liten tilvekst av unge spillere. Vi konkurrerer med andre aktiviteter og kanskje ikke minst alle skjermspillene. Nå synes det som om brettspill får en renessanse, og vi håper det også kan gi interessen for bridge et løft. Det er tross alt noe annet å komme sammen og sitte rundt et bord og spille, enn å sitte foran en skjerm og spille mot en maskin, sier Tønnesen.

 POLITISK KAFE: Høybråten Arbeidersamfunn startet kafe i 2008, i Karl Andersens navn. Der intiverer de til politisk debatt minst tre ganger i året. Både Ap-politiker Jan Bøhler og tidligere leder i LO i Oslo, Roy Pedersen, har vært innledere på kafeen.

Lidenskap

32 spillere rundt åtte bord. Det er omtrent det det er plass til i storsalen. Nå venter de bare på at spillet skal bli satt i gang.

I de neste timene er det kortene og spillet som får oppmerksomhet, ikke kaffen og mangelen på en stor kakebufé, heller ikke tilfeldig besøkende som er innom for å få lære mer om huset og ikke bare om bridge.

I generasjoner

Så vi allierte oss ikke bare med bridgeklubben, men også med kanskje den beste kilden for kunnskap om huset: Rolf Edvard Torbo. Mens spillet går sin gang i storsalen, viser Torbo oss rundt i huset og forteller fra den rikholdige historien og om dagens aktiviteter.

Torbo har blant annet skrevet boken «Herrer i eget hus. Karl Andersen og nybyggerne på Høybråten».

– Se, det er besteforeldrene mine.

Torbo peker på et bilde på veggen, så et til og et til. Familien Torbo var allerede med fra starten. Ja, en av bestefedrene ledet an i byggekomiteen for huset.

– Faren min var nestleder da huset fylte 50 år og jeg var det under 100 års-jubileet. Da jeg ga meg som leder, overtok sønnen min. Han er fortsatt leder i arbeiderlaget. Litt orden må det være, sier Torbo med et smil.

I GENERASJONER: Familien Torbo har vært med i styre og stell av Nybyggerforeningen og huset i flere generasjoner. Rolf Edvard Torbo har overlatt stafettpinnen til sønnen Bjørn Edvard Torbo.

Fra villmark til velstand

Vi skal tilbake mer enn 100 år og få oss fortalt at det var industriarbeidere i Kristiania som savnet luft og rom og som derfor flyttet til Høybråten. De fortsatte å jobbe i Oslo, mange av dem på jernbanen, men de kjøpte tomter og bygde hus på Høybråten. I 1905 møttes 55 av disse og stiftet Høybråten Nybyggerforening.

– Nybyggerforeningen ble den ubestridte drivkraften for utvikling på Høybråten, fra villmark til velstand, sier Torbo.

INSPIRASJONSPRIS: I 2011 innførte Høybråten Arbeidersamfunn en Inspirasjonspris som skulle deles ut i 10 år, til minne om 17-årige Isabel Victoria Green Songs. Hun var leder i Stovner AUF og var ett av ofrene som døde på Utøya i 2011. Den første som fikk prisen var Kamzy Gunaratnam, som overlevde angrepet på øya.

Økonomisk opptur

Vinteren 1914 ble det foreslått å kjøpe tomt til et framtidig forsamlingshus. Penger ble samlet inn på alle mulige måter. Fester, lotteri, og fremfor alt sommermarkeder. Under sommermarkedene kom det tusenvis av mennesker på besøk og hvert år ble pene overskudd ført inn på kontoen til det framtidige huset.

Da huset endelig sto ferdig i 1922 var de totale kostnadene, inkludert inventar, på 47 000 kroner.

TOMTESALG: Oppdyrket mark kostet 250 kr for ett mål, mens skogland ble solgt for 125 -175 kroner målet. Du kunne få en tomt på 2 mål til 300 kr og betale én krone i uka, uten renter, til du hadde nedbetalt hele beløpet. På tomta kunne du få sette opp et hus til 1000 kroner. Huset var tegnet i 1 og en halv etasje, med stue, kjøkken, kammers og entré. Det var 1/4-del av prisen ellers i Kristiania.

Nybyggerforeningen tok opp det man den gangen karakteriserte som et stort lån, på 33 000 kroner.

I dag er huset gjeldfritt og Torbo er en av få Folkets Hus-entusiaster som kan si følgende om husets økonomi:

– Økonomisk er det bare fryd og gammen.

Selv om huset stort sett er booket for aktiviteter hver dag, hele året, så er ikke det hovedårsaken til den gode økonomien, det er nok heller et tomtesalg for noen år tilbake og faste leieinntekter fra blant annet frisør og legesenter i huset.

AUF: Rolf Edvard Torbo med Høybråten AUFs

Kulturhuset

Det var stor aktivitet på huset fra første dag. Nybyggerforeningen, som ganske raskt gikk fra å være en upolitisk velforening til å melde seg kollektivt inn i Arbeiderpartiet, brukte huset aktivt. Det samme gjorde lokale lag og foreninger. Det ble et allsidig kulturhus, med revyer, konserter, sangstevner, bryte- og boksestevner – bare for å nevne noe.

Og det er ikke mye som sånn sett har forandret seg, for også i dag er det aktiviteter på huset stort sett alle dager i året.

STOLTRIMMEN: Arne Egil Mathisen leder trimmen for deltakerne, som er mellom 75 og 80 år. Hver tirsdag formiddag treffes de her.

Femmern-køen

Nybyggerforeningen startet opp Folkvang Kino i huset omtrent med en gang huset var klart til bruk i 1922. Storsalen ble rigget til fremvisning tre dager i uka, og i de første årene snakker vi altså svart-hvit-stumfilm, så pianisten satt selvfølgelig også i salen og ga lyd til bildene. Og hvis noen skulle lure, så var «Den eldrøda Blomman» den første filmen som ble vist.

«Det var trengsel, ståk og moro i køen ned trappa og langt ute på plassen. Det ble som en slags folkehøyskole for barn. Det het at «Den som er flaska opp i femmern-køen på Folkvang, vil klare seg godt i livet»», skriver Torbo i den nevnte boka.

– Kinoen gikk godt i alle år helt fram til 70-tallet, og i de fleste årene under Helge Kreutz myndige og lune ledelse. Han må være en av Norges lengst-sittende kinosjefer, sier Torbo.

Kreutz var kinosjef fra 1926 til 1980.

LYKKEHJUL: Hvert nummer har et blått navneskilt. Det er navn og byggeår på hver av nybyggereiendommene i Høybråten Nybyggerforening. Hjulet har 60 striper.

Politisk liv

Huset ble viktig for det politiske livet på Høybråten, og det er det fortsatt i dag.

Det kan nevnes at det første 1. mai-toget på Høybråten gikk i 1935. Det ble, ifølge historien, en kjempesuksess med 400-500 mennesker i toget.

1. mai samler ofte godt med folk fra Stovner og Høybråten. Det er slutt på den tradisjonelle frokosten, man møtes heller til matiné.

Dagens partilag er fortsatt aktivt selv om også det sliter med rekruttering og med å holde liv i den politiske debatten. Under kommunevalget i 2019 var Arbeiderpartiet og Høyre omtrent like store i denne delen av Oslo.

SMIDD OG SYDD: De gamle lampettene er smidd i jern av jernbanesmeder som jobbet på Jernbaneverkstedet i Bispegata i Oslo. Lampeskjermene er håndsydde av tørkede svineblærer, og fremdeles brukes de i samfunnshuset.