MC-folkets hus

Tekst: Line Scheistrøen

Foto: Sissel M. Rasmussen

For noen år siden innså det lokale arbeiderlaget at de ikke maktet å holde huset i stand med egne midler og dugnadsinnsats, så de inviterte med Framlaget og den lokale motorsykkelklubben som eiere. For Storfjord MC-klubb var det ideelt, for klubben var på den tida på jakt etter et nytt sted å være.

– Vi er veldig fornøyde, sier Tom Armand Kristiansen, leder i Storfjord Motorsykkelklubb. 

Han viser rundt og forteller samtidig om klubben, motorsykkeltreffet og huset.

NATURLIG. Folkets Hus Otertun ligger i naturskjønne Lyngen i Troms.

– Da vi kom inn på eiersiden for fem år siden, holdt huset på å ramle sammen. Vi har investert tid og penger i huset og området rundt. Det har blitt bra, men fortsatt gjenstår det mye arbeid, innser Kristiansen. 

Fikser ute og inne

Før årets MC-treff, for øvrig det tredje på Otertun og det 33. i klubbens historie, har klubbens mange medlemmer stått på: De har opparbeidet et større uteområde, fikset utescene og dansepaviljong og fått på plass Sjåen Pub. 

KAFFEKAR. Kaffen er omtrentlig alltid klar i et Folkets Hus.

Så lenge regnet holder seg unna er «Saloonen» stengt, likeså hovedhuset med storsal og hovedkjøkken.

Deltakerne på MC-treffet samler seg heller rundt bålet, til samtaler, latter, sang og dans. Noen venter kanskje også på at midtnattsola skal dukke opp i de naturskjønne omgivelsene, selv om det kan bli ekstra vanskelig å sove søtt i teltet i sommernatta i lyse nord. 

Siste arbeiderfestival?

Ja, så noen likhetstrekk er det tross alt mellom et MC-treff og en leir i regi av arbeiderbevegelsen. Men vi skal noen år tilbake til det sist ble arrangert en større arbeiderfestival på Otertun. I 2012 inviterte Troms Arbeiderparti, Troms AUF og fagbevegelsen til Storfjord Arbeiderfestival nettopp her. Arbeiderfestivalen bygde på gamle tradisjoner som Ap og AUF hadde med å arrangere «Arbeiderdager» rundt om i fylket, men det var en tradisjon som egentlig forsvant sent på 90-tallet. 

I 2012 ble imidlertid leiren en stor suksess. Den var en slags erstatning for AUF-leiren på Utøya akkurat det året. Den gangen satt Arbeiderpartiet med regjeringsmakt og både Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre og flere ministre og LO-topper gjestet leiren. Rundt leirbålet den gangen ble det snakket skolepolitikk, tiltak mot ungdomsledighet og nordområdepolitikk.

– Det var en utrolig flott festival, sier Gunnhild Johansen. 

Hun er innom Folkets Hus på den andre dagen under årets motorsykkeltreff, men er knapt på hils med MC-folket. Johansen klarer ikke helt å legge skjul på at hun nok egentlig skulle ha sett en arbeiderfestival her fremfor et motorsykkeltreff.

PARTIBOKA. Gunnhild Johansen hadde tidlig partiboka i orden.

Rødt-rødt

Johansen er hva vi må kunne karakterisere som godt over gjennomsnittet interessert i politikk, i arbeiderbevegelsen, og hun har stått på for Folkets Hus Otertun i flere tiår. Johansen var bare barnet da hun ble introdusert til arbeiderbevegelsen av foreldrene. Oteren har alltid vært en rød bygd – til tider kommunist-rød, men Johansen-familien var altså i Arbeiderpartiet.

STORSALEN. Ikke like ofte i bruk som tidligere.

Faren var politisk aktiv, og moren var en av de mange kvinnene som arbeiderbevegelsen har vært så avhengige av; for mens faren inviterte til politiske samtaler hjemme i stua – dette var før bygda fikk sitt eget Folkets Hus – så stilte mor med kake. Det sies at det var morens bløtkaker som holdt liv i arbeiderlaget. For om det ikke var for de politiske debattene, så måtte «alle» likevel komme på medlemsmøtene og spise «verdens beste bløtkake». Da moren fylte 90 år, ble hun utnevnt til æresmedlem av arbeiderlaget.

Begynte på kjøkkenet

Gunnhild og søsteren fulgte i sine foreldres fotspor. Gunnhild ble tidlig engasjert i politikk, og ble LO-medlem før fylte 20 år. Hun har hatt mange politiske verv opp igjennom årene, og søsteren er i dag med sine 81 år arbeiderlagets eldste medlem.

– Se her, jeg ble AUF-medlem i 1956, sier Gunnhild Johansen og viser fram medlemsboka. 

Johansen ble født i 1940, omtrent på den tida da det første Folkets Hus i Oteren ble bygd. Under 2. verdenskrig ble huset overtatt av tyskerne og siden ble det revet. 

Dagens eldste bygning på Otertun er Vangen. Huset ble bygd på begynnelsen av 1950-tallet og sto den gangen på en annen tomt i bygda enn der Folkets Hus er i dag. 

– Jeg husker jeg hadde kjøkkentjeneste i 1956. Jeg var fortsatt for ung til å få gå på fest, minnes Gunnhild Johnsen. 

Savner partiets ånd

I årene som fulgte ble Otertun, som mange Folkets Hus i Norge, brukt til arbeiderbevegelsens aktiviteter, men huset var også et samfunnshus i vid forstand. Her var bygdekino og bygdefester, kulturkvelder, revy, konserter, dåp og begravelser.

– Det var mye arbeid, men også mye moro. Det var liv i huset, forteller Johnsen. 

I dag er det ikke all verdens av politiske aktiviteter på huset. Johnsen savner det. Hun skulle gjerne sett at her var mer politikk enn fest, men innser arbeiderlagets begrensninger. I dag er det bare 15 godt voksne menn og kvinner som er medlemmer i laget.

– Jeg savner partiets ånd. Det er sårt å tenke på at huset ikke blir brukt til hva det opprinnelig var ment for, og at vi kanskje ikke klarer å berge huset, sier Johnsen.

ARBEIDERLAGET. Jan-Arild Larsen, Gunnhild Johansen og Halvor Karlsen.

Dyrt å drifte

Men enn så lenge så sitter arbeiderlaget, som en av flere eiere, med en passe sterk hånd på styringen av huset. 

– Vi drev huset alene uten offentlig støtte, vi hadde en del lån, og huset forfalt. Det er et dyrt hus å drifte. Vi trengte flere med oss for å klare oppgaven, forteller Jan-Arild Larsen, arbeiderlagets «altmulig-mann» på huset. I 2012 ble det etablert et andelslag hvor altså nevnte MC-klubb og Oteren Framlag var med.

– I gamle dager ble huset driftet av inntektene vi tok inn på fester og kulturarrangementer, det klarer vi ikke i dag. Men vi har tre godt etablerte bygdefester som er viktige inntektskilder: En countryfestival, romjulsfest og en høstfest. I tillegg har vi bygdekino en gang i måneden og leier ut huset til private, forteller Larsen.