Nå er tier’n målet

Tekst: Line Scheistrøen

line.scheistroen@lomedia.no

Foto: Sissel M. Rasmussen

sissel@lomedia.no

Som i all sport: Det er ikke alltid de treffer innertieren, men Grete Kraut og Torbjørg Rønning tar det hele med god sportsånd. De er ikke nødvendigvis her for å vinne, men absolutt for å delta.

Med jevne mellomrom møtes opp mot 20 godt voksne damer i kjelleren på Nydalen Samfunnshus. Du skulle kanskje tro at 70-og 80-åringer helst treffes for å drikke kaffe og diskutere helsa og strikkeoppskrifter – og ja – det gjør de nok også, men nede i kjelleren går det fortsatt sport i det de tidligere håndballspillerne holder på med: De skyter for å treffe blink. Hverken mer eller mindre.

BLE DET TREFF? Grete Kraut og Torbjørg Rønning sjekker skyteskivene for treff. Poengene blir notert.

LIV NYBORG: Hun var den som foreslo at damene skulle begynne med skyting en gang på 80-tallet.

De fleste av dem var aktive håndballspillere da Nydalen hadde et godt førstedivisjonslag på midten av 1950-tallet. Da kroppene fortalte dem at de burde la yngre krefter overta håndballbanen, måtte de finne på en annen aktivitet – og av alle ting falt valget på skyting.

– Vi kan skyte med luftgevær, foreslo Liv Nyborg en gang på midten av 80-tallet, og det har gjengen holdt på med siden.

De er del av skyttergruppa i Nydalens Skiklubb, som igjen er en av eierne av Nydalen Samfunnshus i Oslo.

Gryte med damphette

Midt i blant moderne bygninger i Nydalen ligger Nydalen Samfunnshus, blant mange kjent under navnet Dampen. Det er lett å bli tatt med tilbake i historien når du går inn i huset. Her er det historie i veggene og bokstavelig talt historie på veggene og i skap.

HISTORIEN: Damphetta over gryta ga huset navnet Dampen. Fra venstre: Fru Skogsberg (bestyrer av de kommunale kjøkkener), Marit (Isaksen) Syvertsen, Inga (Larsen) Granli og Josefine Hansen. Til høyre: Klara Larsen. Bildet er utlånt av: Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen

Vi lar skytterprinsessene fortsette med sitt i kjelleren og fascineres heller av hva som skjedde i området for snart et par hundre år siden:

Nydalen var en gang et av Oslos største industriområder, med Christiania Spigerverk og tekstilfabrikken Nydalens Compagnie som de to dominerende virksomhetene.

Rundt 1900 er Nydalens Compagnie en av landets største tekstilfabrikker, med over 1000 ansatte.

Selve huset ble bygd i 1870 for at funksjonærene – formenn og kontorarbeidere på Nydalen Compagnie skulle ha et sted å spise. Senere ble huset også åpnet for arbeiderne på bedriften.

På kjøkkenet stod det en stor gryte som de fyrte ved under. Over den hang en svart damphette, slik fikk huset navnet Dampen.

I BARE MESSINGEN: Svartovn og messingbord, fra kjøkkenet på Dampen.

Mat og klister

Tidlig ble huset brukt til mer enn måltider. Det var samlingssted for de fleste. Av dem som kom tidlig inn var Nydalens Sangforening – og de har blitt værende fram til i dag.

Historien forteller også at Dampen var godt brukt under 2. verdenskrig, selv om det egentlig ikke var lov. Kjelleren ble også brukt som tilfluktsrom.

{b} SANG OG SPORT: Huset bærer preg av at det eies av en sangforening og en skiklubb.

Nydalen Compagnie ble avviklet i 1962, men Spigerverket og Elkem eide Dampen frem til 1970-tallet. Da de kom til å ville rive huset, kjempet flere organisasjoner og enkeltpersoner for å bevare det. De lyktes, og den dag i dag eies huset av to av disse organisasjonene: Nydalens Skiforening og Nydalens Sangforening.

Nydalen Samfunnshus har siden den gangen vært et samlingssted for idretten og sangen.

Apropos gryta med damphette, så fortelles det at da Nydalens landsrenn ble arrangert, ble grytene brukt til både mat og klister.

Dyr bevaring

Huset ble rehabilitert i 1985. I dag står Dampen på Byantikvarens gule liste – et sterkt signal om at det er ønskelig å bevare det slik det er.

– Det er flott, men det er mange utfordringer også med det, ikke minst når vi kommer til vedlikehold, forteller Berit Pedersen. Hun er er ansvarlig for utleievirksomheten.

GUL-LISTET: Nydalen Samfunnshus er katalogisert som bevaringsverdig.

I dag er det noen faste leietakere. I helgene er det ofte utleid til private arrangementer.

Berit Pedersen viser rundt i storsalen. Hun titter opp på veggen og peker:

– Det er faren min, og der borte, der henger onkelen min.

Nydalens Sangforening ble etablert allerede i 1858 og som tidligere nevnt, var mannskoret aktive brukere av huset. Det er en grunn til at det henger så mange bilder av godt voksne menn på veggene i salen: Når noen hadde vært medlem i sangforeningen i 35 år, fikk de bildet sitt på veggen. I dag er det bare fire igjen i sangforeningen. Blandakoret Grefsn Korforening har overtatt scenen.

DAGENS BESTYRER. Berit Pedersen har på et vis overtatt stafettpinnen fra faren. Han var aktiv sanger og er blant dem som har fått bildet sitt på veggen for god og tro sangtjeneste.

En siste gang

Berit Pedersen og familien bodde bare et steinkast fra Dampen da hun vokste opp. Faren jobbet på Spigerverket og moren på veveriet. De var mye på Dampen.

– De gamle «bodde» like mye her, som de var hjemme, sier Berit Pedersen med et smil. Hun forteller at faren var innom huset dagen før han døde.

– Det var akkurat som om han skjønte hvor det bar, og at han bare måtte innom en siste gang før han døde, forteller Pedersen.

Så kanskje ikke så rart at Berit Pedersen føler et spesielt ansvar for huset.

– Det mye utleid, så det bærer seg så vidt økonomisk. Men det er vi gamle som holder orden og liv i huset. Det gjør meg litt bekymret med tanke på fremtiden for huset.

Sissel M. Rasmussen