På byens beste tomt skal stå et Folkets Hus

Tekst: Line Scheistrøen

Foto: Sissel M. Rasmussen

Framtidsplaner. Planen har vært at det nye kulturhuset skulle stå ferdig i 2016-2017. Men det ligger trolig lenger frem i tid fordi finansieringen av huset fortsatt ikke er på plass. Ideen er at kulturhuset i fremtiden skal fylle rollen som forsamlingslokale for Kristiansund og distriktets befolkning, men også fagbevegelsens behov er tatt godt vare på.

– Fagforeningene vil også i fremtiden ha sin aktivitet og sine kontorer i det nye kulturhuset, understreker Arnt Alsli, styreleder siden 2003 i Folkets Hus Kristiansund.

– Vi syns det er fint at Folkets Hus blir en del av det nye kulturhuset. Det vil bety mye for vår økonomi, samtidig som vi har en avtale som garanterer LO og fagforeninger arealer i det nye bygget. Vi har en avtale som gir oss tilgang på 200 kvadratmeter i det nye kulturhuset, forteller han.

Folkets Hus eies av fagforeninger og Arbeiderpartiet og leies ut til Kristiansund kommune. Kommunen har en langtidsleie på 20 år med opsjon på ytterligere 20 år. De driver utleie av lokalene utenom de 200 kvadratmeterne som Folkets Hus selv disponerer.

Folkets Hus og bygningene som tidligere ble benyttet til Langveien ungdomsskole planlegges ombygd til nytt opera- og kulturhus, et nytt sentralt kulturkvartal.

Byens bibliotek er også tiltenkt plass her. Det har vært gjennomført en arkitektkonkurranse på opera- og kulturhuset. Men fortsatt mangler altså pengene.

– Hvis det ikke blir kulturhus så vet jeg at kommunen vurderer å etablere biblioteket i bygget. Jeg regner med at kommunen vil leie bygget også i fremtiden. Jeg tror fortsatt at det blir kulturhus, men at det vil ta litt tid da det er anstrengt økonomi i kommunen. Vi vurderer fortløpende om vi skal eie huset eller selge, men foreløpig så eier vi huset uten tanke på å selge. Vi planlegger å oppgradere den delen vi disponerer, sier Alsli.

SE VIDEO

Vurderte salg. Planen om å bygge et nytt kulturhus i Kristiansund kom på et godt tidspunkt for Folkets Hus. Huset hadde en utfordrende økonomi.

– Vi leide ut til forretningsvirksomhet og fagforeninger, slik vi fortsatt gjør, men huset ble brukt for lite og trengte samtidig sårt en oppgradering. Det ville koste noen millioner kroner. Vi hadde ikke penger. Vi vurderte faktisk å selge huset. Men i 2007 dukket planene om å bygge kulturhuset opp, og vi er glad for å være en del av det, sier Alsli.

Folkets Hus huser flere av LOs forbund, blant dem Fellesforbundet, Fagforbundet, El og IT og HK. Andre med tilknytning til arbeiderbevegelsen leier lokaler og møterom når de har behov.

– I de senere år har et av problemene til Folkets Hus vært at våre egne ikke bruker huset. Mye av skylda ligger på oss selv - husets eiere. Vi har ikke oppgradert lokalene til dagens standard. Vi har imidlertid hatt som mål å ha så rimelige lokaler som mulig for fagforeninger som ønsker å være her. Det har vært og er fortsatt vår filosofi. Blant annet har prisen for å leie stått stille de siste årene, forteller Alsli.

Vernet fasade. At det er nettopp på tomta der Folkets Hus står at byen ønsker et kulturhus, er ikke så rart. For det går for å være på byens beste tomt.

– Fagbevegelsen fikk byens fineste tomt den gangen det ble bygd. Men historien forteller at det var tøffe tak politisk før så skjedde, fordi flere mente det var uhørt å gi byens beste tomt til fagbevegelsen. Heldigvis var det den gang Arbeiderpartiet som styrte byen og som fikk flertall for forslaget om å gi tomta til bygging av Folkets Hus, sier Alsli.

Han kjenner historien godt. Alsli var medforfatter i heftet som ble gitt ut til 50 års jubileet i 2009. I 1959 sto Folkets Hus på Kongens Plass klar til innflytting. Huset ble det første bygget som brøt med det arkitektoniske mønsteret i gjenreisningsbyen. Det kan nevnes at husets fasade slik den fremstår i dag er vernet, så den vil bestå selv med et nytt kulturbygg.

Samme året som Folkets Hus sto ferdig flyttet avisen Tidens Krav inn i nybygget, og hadde sine lokaler der helt fram til de flyttet inn i Rica-bygget. I første etasje var det skobutikk, og vegg i vegg med skobutikken skulle Westerheims is-bar "Den lille oase", også kalt "Quicken" bli en fast og kjær møteplass for mange i kristiansundere i flere tiår.

Med Folkets Hus som arbeidsplass. Først og fremst var huset fagbevegelsens eget samlingssted. Foruten kontorer var det også en stor sal med scene i øverste etasje, og en mindre sal i etasjen under. På 1960-tallet og 1970-tallet ble det arrangert utallige dansefester og andre underholdningsarrangement i Folkets Hus. Slik videreførte de også en del av tradisjonene fra det gamle Arbeidersamfunnet.

– Det var trivelig her den gangen. Jeg hadde gode kollegaer, forteller Tom Blomvik. Han er innom «gamle-kjøkkenet» sitt og utøver fortsatt matkunst av høy klasse. Den snart 73 år gamle mannen forbereder og lager snitter til et større familieselskap. I 10 år har han vært pensjonist, men han får fortsatt låne kjøkkenet. Blomvik hadde Folkets Hus som arbeidsplass i 35 år. Han jobbet i restauranten og som vaktmester.

– Det var jo en annen drift av huset den gangen enn i dag. Jeg husker blant annet at vi serverte 320 gjester i storsalen. Det var ikke noe problem. Vi var godt utstyrt, sier Blomvik.

Når han treffer på Arnt Alsli, styrelederen for huset, så deler Blomvik gjerne på minner og historier fra den gangen. – Å ja, du kan tro det skjedde mye her på Folkets Hus i de årene jeg jobbet her. Men ikke alle historiene tåler dagens lys, sier Blomvik og smiler lurt.

I dag er det sjelden at den store salen i Folkets Hus fylles med folk. – Det er litt trist, men når kulturhuset blir en realitet så blir det forhåpentligvis nytt liv i huset, håper Arnt Alsli, styrelederen i Folkets Hus.