LITT AV HVERT: Hos "Omattatt" finner du alt hva hjertet måtte begjære av ting og farger du kan bruke for å lage ting omattatt!
Folkets Hus
Skattekammeret
På Omattatt får musespiste lakener fra DNT-hytter nytt liv, gardiner blir kostymer, brukte stearinlys blir til nye lys, og tapet og tre-biter blir til det julekortet du håper å få til jul.
Her er ingen ting søppel. Alt er gull.
– På «Omattatt – kreativt ombruksverksted» lærer vi å se ressursene i avfallet vårt og omskape materialer til noe «nytt», sier Anja Østerli, prosjektleder for Omattatt.
Miljø og mye mer
Asker kommunes mål er å redusere restavfall med en tredjedel innen 2025 og å gjenvinne minst 60 prosent av materialene som kastet.
– Alt du ser her på Omattatt er søppel. Brukbare ting blir søppel fordi vi har råd til å kaste og erstatte dem. Vi må slutte å kjøpe-og-kaste og begynne å bruke de materialene som finnes på nytt. Dette er sirkulærøkonomi i praksis, sier Østerli.
IKKE SØPPEL, MEN GULL: Anja Østerli er prosjektleder for «Omattatt – kreativt ombruksverksted». Her lærer de folk å se ressursene i avfallet og omskape materialene til noe «nytt».
– Å arbeide tett på ombruksmaterialer kan inspirere til stadig nye ideer og problemstillinger. Det skaper arenaer hvor miljøspørsmål får komme i forgrunnen, og møteplasser hvor demokratiske verdier får en sentral plass. Møtet mellom ombruksmaterialer og mennesker er full av fortellinger og materialene inviterer til lek og læring uavhengig av alder, kjønn og kultur, sier hun.
FINNES IKKE MAKEN: En lampeskjerm utenom det vanlige.
I Folkets Hus-ånd
For Omattatt kan det nesten ikke være et mer ideelt sted å være enn i et Folkets hus, mener Østerli og Ingeborg Børseth, kreativ koordinator. Og det handler ikke bare om at de liker seg i lokalene.
– Huset har sjel. Det er noe litt spesielt for oss å være i et Folkets hus. Vi er et tilbud til alle og håper folk strømmer til huset. Det stemmer vel godt overens med ideen bak etableringen av slike hus, sier Østerli og Børseth.
OVER BENKEN: Under skapet på kjøkkenet får vi gleden av å se gamle bilder i svart-hvitt, av det gamle Folkets Hus i Asker og flere kjente lokale steder.
Omattatt flyttet inn i underetasjen på Friheim for et år siden. Før åpningen i mai ble lokalene gitt et skikkelig ansiktsløft. I dag kan du gå fra rom til rom og kjenne på at det er ingen grenser for hva du kan lage her. Her finner du snekkerrom, håndarbeidsrom, perlerom, papirrom og et elektrorom.
– Ideen er å invitere til åpne dager, til verksteder og kurs, slik at de som ønsker kan komme hit og få lage noe nytt, lære noe nytt, oppgradere eller reparere – alt på en mer bærekraftig og miljøvennlig måte, forteller Børseth. Det er allerede arrangert flere verksteder og kurs. Før jul har mange vært med på de populære juleverkstedene.
SUPRE DOER: Orginale merker på dodørene. Om du føler deg som edderkoppmannen elelr lynvingen; gå til høyre.
Møteplass
«Omattatt» skal være en sosial møteplass på tvers av generasjoner og kulturer.
– Vi vil tilby et alternativ som kanskje treffer dem som i dag faller utenfor andre fritidsaktiviteter. Både for å øke inkludering og for å bidra til at flest mulig får like muligheter til en meningsfull fritid, men også til å bidra til å styrke barn og unges selvtillit, identitetsutvikling og kreativitet, sier Børseth og fortsetter:
– Vi ser også for oss at «Omattatt» kan bli et viktig tilbud til kommunene alternative skoletilbud. Kanskje særlig for barn og unge med behov for en kort eller litt lengre pause fra skolepulten.
NYE BRUKSOMRÅDER: Noen rullebrett får en bedre pensjonisttilværelse enn andre.
Tekstil og trevare også i 1901
Ideen er at Omattatt skal driftes av frivillige.
– Mange bidrar allerede, men vi har alltid plass til flere ildsjeler. Frivillighet og ildsjeler er også noe vi har til felles med fagbevegelsen og Folkets Hus-familien, sier Børseth.
Fagforeningene er tilstede på Friheim også i dag, men i mye mindre grad enn den gangen da ble bygd i 1901 som fagforeningslokale av arbeiderne ved Heggedal Tekstilfabrikk og Heggedal Trevarefabrikk.
I 1903 ble Asker Arbeiderparti stiftet på Friheim, som ble overtatt og restaurert av Heggedal Arbeiderforening i 1927. Huset var først og fremst forsamlingslokale for arbeiderne i Heggedal, men ble også benyttet til mye annet; som juletrefester og boksestevner.
Slik er det også i dag, det vil si: Boksestevner er det sjelden, men fortsatt leies 1. etasjen ut til juletrefester, møter og selskaper på dagtid, kveldstid, alle dager hele året.
KLOKKA: Folkets Hus-klokka er tilstede.
Tilbake til fagbevegelsen
I begynnelsen av 1950-årene ble Friheim overtatt av en privat eier; det var lite i bruk og forfalt. I 1980-årene ble huset kjøpt, først av Asker kommune, før det igjen kom tilbake til de opprinnelige eierne, fagbevegelsen og Arbeiderpartiet – Arbeidernes Økonomiske Fellesorganisasjon, som med partiveteranen Arne B. Thyssen i spissen fikk revet, flyttet og gjenoppbygd Friheim på Vikingjordet i 1993.
I mange år holdt Vikingjordet barnehage til i underetasjen. Da barnehagen sa takk for seg for noen år siden, forsvant en viktig inntektskilde.
– Det var snakk om å selge huset, men heldigvis bestemte eierne seg for å beholde det. Nå går det brukbart økonomisk, takket være den faste leieinntekten vi har fra «Omattatt». Men mange leier storsalen. Huset er stort sett utleid i helgene, men vi skulle gjerne hatt noen flere faste leietakere på dagtid, sier Elly Frogner i LO Asker og Bærum.
Folkets Hus Friheim
FRIHEIM: Elly Frogner i LO Asker og Bærum, viser rundt på Friheim i Asker.
Bygget i 1901 av arbeiderne ved Heggedal Tekstilfabrikk og Heggedal Trevarefabrikk.
I 1903 ble Asker Arbeiderparti stiftet på Friheim, som ble overtatt og restaurert av Heggedal Arbeiderforening i 1927.
I begynnelsen av 1950-årene ble Friheim overtatt av en privat eier; det var lite i bruk og forfalt
I 1980-årene ble huset kjøpt, først av Asker kommune, før det igjen kom tilbake til de opprinnelige eierne, fagbevegelsen og Arbeiderpartiet – Arbeidernes Økonomiske Fellesorganisasjon.
Besøkt: 23. oktober 2019