Skedsmo Western Club forlater ikke Folkets Hus frivillig

Tekst: Line Scheistrøen

line.scheistroen@lomedia.no

Foto: Sissel M. Rasmussen

sissel.rasmussen@lomedia.no

Når Skedsmo Western Club inviterer til sommeravslutning så er alle med, unge som gamle. Eline Morstøl (5) er allerede en erfaren danser, selv om hun ikke alltid er helt på linje med de andre linedancerne.

Barna skaper litt uorden i rekkene på dansegulvet, men det er det ingen som bryr seg om.

– En av suksessfaktorene er at vi er en inkluderende klubb. Alle kan delta, uansett hvilket nivå de er på, forteller hovedinstruktør Mona Akersveen Schützer.

Mer enn cowboyhatt

For lesere som nå er nysgjerrige på hvilke trinn Eline og de andre holder på med, så kommer det her en kort og forenklet fortelling om dansen:

Line dance er en dans på rekker og rad, uten partner. Dansene er ferdigkoreograferte, med trinnkombinasjoner som går over 24, 36, 64 takter, eller mer enn det, som man danser mot en vegg, snur man seg rundt og danser akkurat den samme dansen mot neste vegg, og deretter fortsetter man bare rundt.

Mange kobler line dance til country, men i dag danses det til all slags musikk; swing, hip hop, funk, vals og latino.

Populært dans i populært hus

Hver tirsdag ettermiddag hele skoleåret møtes erfarne og mindre erfarne line dancere på Folkets Hus i Strømmen. Klubben har kurs på ulike nivåer, fra nybegynnere til dem som deltar i konkurranser.

I motsetning til en del andre lignende klubber rundt om i Norge, så opplever Skedsmo Western Club en medlemsoppgang.

– Vi skulle gjerne hatt flere kurskvelder i uka, sier Mona Akersveen Schützer. Det er derimot ikke så enkelt å få, for salen er mer eller mindre alltid opptatt. Rundt 30 faste leietakere sørger for at det er trangt om plassen i kalenderen på Folkets Hus i Strømmen.

https://www.youtube.com/edit?o=U&video_id=e67SuiYhtYE

Det beste gulvet

Line dance-klubben har vært på Folkets Hus i Strømmen siden 2004. De forlater ikke huset frivillig, det skal være sikkert og visst.

– Vi har vært her siden 2004. Her har vi stor sal, vi har en flott scene, bra høyttaleranlegg og headset som vi kan bruke ved opplæring. Vi har egen kafédel, for de som ønsker å sitte og se litt på, eller som bare ønsker å komme på besøk, og flott kjøkken som også er til vår disposisjon, som vi kan bruke underveis. Vi har alt vi trenger og vi har også et veldig godt samarbeid med eierne av Folkets Hus, sier Akersveen Schützer.

De håper å få bli på Folkets Hus i Strømmen i uoverskuelig fremtid. De stortrives i salen og på gamle, skeive og slitte gulv.

– Det er de beste gulvene å danse på. Ferdig slitte, godt danset-inn gulv. Det er veldig bra, sier Akersveen Schützer.

Klubben er en av flere aktører på huset som tar videre tradisjonen med fest og dans på Folkets Hus, om så det i dag danses i en litt annen form enn i tidligere år.

– Mor og far traff hverandre her på dans og jeg gikk mine barnesko her. Jeg var på mange juletrefester i regi av fagforeningene. Fortsatt er det juletrefest på huset. Det er ventelister for å få være med, forteller Pål Gløtten. Han er daglig leder for huset, noe han har vært de ti siste årene. I tillegg er det ansatt en vaktmester, som ifølge Gløtten er en uvurderlig ressurs på et slikt hus.

Plass til alle

Folkets Hus Strømmen ligger midt i sentrum og representerer en tradisjonsbærer i det lokale kulturlivet.

– Huset har helt siden starten vært et viktig samlingssted for Strømmens befolkning, sier Gløtten. For eierne har det alltid vært en målsetningen å være et lokale for innbyggerne og det lokale kulturlivet. Her har det alltid vært plass for teater, konserter, underholdning, foredrag, utstillinger, møter, lek og dans, korps, kor og møter i lag, foreninger og politiske partier.

Og slik er det den dag i dag.

– Huset er et viktig sentrum for Strømmen kulturliv, sier Gløtten.

Historien

Folkets Hus Strømmen springer opprinnelig ut av Strømmen Arbeidersamfund. Det var de som tok initiativet til å reise huset, skaffe penger og stille med arbeidskraft. Strømmen Arbeidersamfunns søknad om å reise et Folkets Hus i 1908, i samarbeid med fagforeningene, kom også i stor grad ut i fra behovene for arbeiderbevegelsen.

Verkseier N. C. Ihlen spilte imidlertid også en viktig rolle med å bistå byggingen av arbeidersamfunnet. Ihlen var en liberal og fremskrittsvennlig industrileder så vel som en kjent venstrepolitiker.

Nytt og større

Fram til 1911 lå arbeidersamfunnets lokale nærmere Sagdalen før det så ble solgt til a/s Folkets Hus og flyttet til Strømsveien. Der ble det gjenreist som Strømmen Folkets Hus samme år. Det var et trehus med en stor sal som midtpunkt, samt vaktmesterleilighet i 2. etasje. Helt siden oppstarten har målsetningen vært å tilby gode møte- og forsamlingslokaler. Alt i fra 1911 var det flere forskjellige aktiviteter på Folkets Hus; basarer/auksjoner, fester, møter og foredrag av ulik karakter. Etter 1920 ble det trolig filmvisninger i dette huset også.

De første planene for et nytt og større hus ble laget i 1928. Med kommunalt samarbeid gikk man så i gang med byggingen i 1935. Året etter sto bygget klar til innvielse og bruk og ble nå konsekvent omtalt som Samfunnsbygningen.

Strømmen Folkebad i kjelleren på Folkets Hus.

Foto-Folkets Hus-foreningen.

Huset var blitt innholdsrikt: Kinosal med 502 sitteplasser og et varmluftanlegg. Store- og lille festsal hadde 300 sitteplasser. Sal C hadde ca. 50 plasser. Dessuten rommet huset kontorer, seks butikker, Folkebad og Strømmen brannstasjon.

Etter en forholdsvis kort tid som samfunnsbygning, sikret arbeiderbevegelsen seg igjen kontroll og myndighet over huset og gjendøpte det til Folkets Hus.

Oppussing for 46 mill.

Husets eiere er de samme i dag, som den gangen det ble bygd.

I 2005 var huset nedslitt og eierne måtte finne en måte å finansiere et skikkelig ansiktsløft. Etter 2006 har hele eiendommen, og området, blitt totalrenovert og utbygget.

I samarbeid med eiendomsutviklere ble det bygd leiligheter på deler av tomta. Leilighetene ble solgt og Folkets Hus-eierne brukte fortjenesten til å totalrenovere huset. Sluttregningen kom på 46 millioner kroner.

– Hver en krone fra leilighetssalget ble brukt i tillegg til at det ble tatt et mindre lån i Folkets Hus Fond, forteller Gløtten.

MØTEROM. Her har mangt et møte vært, men også filminnspillinger. NRK lånte blant annet rommet til innspilling av serien "Heimebane".

Folkets Hus i alle år har vært selvfinansierende og ikke mottatt økonomisk støtte fra stat eller kommune til sin drift.

Møteplass

Ideen om å være et hus for folket, var imidlertid like fullt tilstede hos eierne.

– Vi er jo et Folkets Hus. Da huset ble pusset opp, var eierne veldig bevisst på at huset også i fortsettelsen skulle være en kulturell møteplass for befolkningen i Strømmen – og det er huset!, mener Gløtten.

Forutsetningen er selvfølgelig at huset går rundt økonomisk. For første gang på det ingen vet på hvor mange år, så gikk driften i pluss sist år.

– Grunnmuren i økonomien er leieinntekter fra forretningene på gateplan og inntekter på 10 parkeringsplasser, forklarer Gløtten.

Når noen leietakere flytter, noe som skjer sjelden, så er det ikke noe problem å få inn nye.

– Vi har aldri annonsert ledige lokaler. Når det ryktes at det blir noe ledig, er det alltid noen som tar kontakt, sier Gløtten.

Og apropos ledig; har du tenkt å leie festsalen, må du være tidlig ute. Den er populær å leie av lag, foreninger og privatpersoner.

– Festsalen er allerede fullbooket hver helg kommende høst. Ja, kanskje vi har en ledig lørdag, men pågangen sier noe om hvor populært det er å leie salen, mener Gløtten.

I god, gammeldags Folkets Hus-ånd så leier ikke-kommersielle aktører lokaler for en rimelig penge.

– Vi skal selvfølgelig ikke tape penger på å leie ut lokaler, men vi er bevisst på hvilket hus vi er. Vi har faste priser, men samtidig er vi villige til å diskutere leien avhengig av hvem leietakeren er, forteller Gløtten.