Tar sjansen – og vinner!

Tekst: Line Scheistrøen

line.scheistroen@lomedia.no

Foto: Sissel M. Rasmussen

sissel.rasmussen@lomedia.no

– Klar, ferdig, gå!

Lilly Hauge (9) hyler av fryd der hun iført badedrakt sklir gjennom røret, havner i det kalde vannet, kommer seg på beina og løper litt ustøtt bort til bjella og slår. I mål!

Kaldt? Tilsynelatende ikke for de unge deltakerne i "Ta sjansen" på Laukvikdagene, men tar du en titt på gradestokken og bekledningen til tilskuerne så gir det deg et hint om at det er langt fra sommertemperaturer denne dagen her nord på Austvågøya i Lofoten. Vi snakker temperaturer under 10 grader, i lufta og i vannet.

PÅ RAMPEN: Man må opp på rampen for å få skikkelig fart. Bjørn-Inge Sivertsen og Nils-Remi Eilertsen sender avgårde olabilene, mens speaker Frank Andersen sjekker navnet.

Det hindrer imidlertid ikke barna i å delta på uteaktivitetene under Laukvikdagan, selv om de også gledelig går innomhus når det er premieutdeling.

Fra scenen i storsalen i samfunnshuset utropes vinnerne i "Ta sjansen" og "Laukvik Grand Prix", det siste et Ola Bil-løp i en av de få bakkene i Laukvik. Barna entrer scenen til stor applaus fra den fullsatte salen.

SEKUNDANTEN: Problemer med klokka gjør at sekundanten må løpe ved siden av en konsentrert fører.

Grunnmur

Når Laukvikdagan fyller 20 år så er det den yngre generasjon som vies spesielt stor oppmerksomhet i hvert fall på dagtid.

– Det er de som skal bruke huset og overta driften av det etter oss, sier Jan Gunnar Eilertsen, styreleder for Laukvik Samfunnshus.

DUGNAD: Hele bygda er engasjert.

Så hvorfor så mye om festivalen, når det er samfunnshuset vi skal skrive om?

Det er Laukvikdagan som er den økonomiske ”grunnmuren” i driften av bygget.

– Hadde det ikke vært for det så hadde det vært tøffere økonomisk, innrømmer Eilertsen.

FULLT HUS. Under Laukvikdagan er huset fylt av folk, til alle døgnets tider.

Hvert år strømmer folk til Laukvik for å få med seg litt eller mye av det som skjer på denne festivalen.

– Først kom festivalen, så huset. I dag er huset bygdas stolthet. Det er nesten litt råflott at ei bygd på vår størrelse har et sånt hus, sier Eilertsen.

Når den tre dager lange festivalen i månedsskiftet juni - juli avsluttes så er kontoen i pluss. Omsetningen disse dagene ligger på rundt en halv million kroner.

– Mange samfunnshus forfaller og trenger økonomisk hjelp. Vi har klart oss selv, fra første dag, sier Eilertsen passe stolt.

Hva har så vært oppskriften? Dugnad. Dugnad. Dugnad!

FOLKET MØTES: På storstua i Laukvik møtes folk i alle aldre, også Hanne Halden og Lillian Rønning.

– Hele bygda er engasjert på ett eller annet vis, forteller Eilertsen. De siste årene har det vært litt tyngre å få alt på plass. Dugnadsånden er ikke helt som den en gang var. I år fikk Eilertsen på plass de siste vaktene bare timer før åpningen. Han er likevel optimist med tanke på husets framtid.

– Jeg syns at de unge er flinke til å stille opp for huset, sier Eilertsen.

– Gir seg aldri

Jan Gunnar Eilertsen viser seg å ha en hånd på det meste under dagene. Han er en travel mann og løper fra den ene oppgaven til den andre.

KJØKKENTJENESTE: Sondre Sivertsen har egentlig flyttet sørover, men er alltid hjemme under Laukvikdagan. Han stiller opp på dugnad, som resten av bygda.

Når festivalen endelig er åpnet, av ordføreren og Eilertsen, så har han litt mer og gjøre før han skal ikle seg parykker og kostymer.

Eilertsen er med i det lokale teaterlaget, så vel som han er med i idrettslaget. Det er sånn han har havnet opp som styreleder for huset.

Hadde det ikke vært for arbeiderlaget, så hadde vi ikke hatt huset.

Laukvik Samfunnshus eies av syv lag og foreninger, de samme som i 1997 gikk sammen om å bygge et nytt samfunnshus.

TEATERMANN: Jan Gunnar Eilertsen er både foran og bak kulissene.

– Jeg har ingen ting med arbeiderlaget å gjøre altså, sier den tidligere bonden med nok et skøyeraktig smil.

REGNFULLT: Sola lot vente på seg denne dagen i Laukvik. Hanne Halden tørker stoler.

Laukvik har imidlertid alltid vært en arbeiderparti-bastion. Og når æres den som æres bør, så er Eilertsen kjapt ute med å gi Laukvik Arbeiderlag all den ros laget tydeligvis fortjener.

– Hadde det ikke vært for arbeiderlaget, så hadde vi ikke hatt huset, ei heller ikke mye av det andre vi har her i bygda. Arbeiderlaget gir seg aldri, sier Eilertsen.

SUMOBRYTER: Hvor er åpningen? Mulig den drakta ble litt for stor for et ambisiøst brytertalent.

Rød bygd

Da Laukvik Arbeiderlag feiret sin 50-årsdag i 2013 var det invitert til fest og mimring i samfunnshuset som arbeiderlaget var en ildsjel til å få realisert. Det var selvfølgelig også dags for å minne om hva annet arbeiderlaget hadde sikret til bygda: en ny og større havn, trygg innseiling verdt 86 millioner, ny asfaltert innfartsvei og utbygging av skolen. Festdeltakerne ble minnet om hvor viktig arbeiderlaget har vært for samholdet og utviklingen i hele området nord på Austvågøya i Lofoten.

NESTOREN. Ingvald Myrseth har i flere tiår stått i front for fagbevegelsen, Arbeiderpartiet og Laukvik-samfunnet.

Den tidligere LO-lederen Yngve Hågensen var også blant gjestene som uttrykte beundring for det politiske arbeidet som alltid har vært gjort i Laukvik Arbeiderlag.

– Han bodde hjemme hos meg. Det var trivelig, forteller Ingvald Myrseth. Da arbeiderlaget fylte femti år, så hadde Myrseth vært medlem i laget i like mange år. Han gikk av som styreleder i jubileumsåret etter lang og tro tjeneste.

Jeg la ned 1100-1200 dugnadstimer. Jeg var innom hver dag.

Myrseth har vært klubbformann på Svolvær Mekaniske Verksted, med i forbundsstyret og landsstyret i det tidligere forbundet Jern & Metall, og han var medlem av kommunestyret og formannskapet i Vågan for Arbeiderpartiet. Han var i en periode også vararepresentant til Stortinget.

Lånte i fond

– Da vi kom opp med ideen om bygging av samfunnshuset, mente mange at vi var helt spinnville. Men vi fikk det jo til, sier Ingvald Myrseth. Han smiler lurt, den snart 82 år gamle mannen, som av mange er karakterisert som en politisk ringrev.

Det hele startet i 1997. Det var allment kjent at tilstanden på ”det gamle” ungdomshuset var dårlig, og at det ville bli veldig dyrt å fikse på. Alternativet var nybygg og syv lag og foreninger gikk sammen og dannet Den Økonomiske Fellesorganisasjonen Laukvik Samfunnshus.

Det ble utarbeidet et forprosjekt med en kostnadsramme på 4,1 millioner kroner. Arbeiderlaget sørget tidlig for å få innvilget et lån på 1, 4 millioner kroner i fondet hos Folkets Hus Landsforbund. Avgjørende var også at fylket bidro med et likelydende beløp. Resten ble fikset lokalt.

GRILLET HVALBIFF: Grillmestrene Kyrre Pettersen og June Grønseth freser hvalkjøttet på grillen.

Storstilt dugnad

Når vi snakker om å "fikse", så handler det om mye mer enn penger. Her snakker vi dugnad:

Forsamlingslokalet er i sin helhet bygd av lokalbefolkningen på dugnad, hvor det har vært nedlagt et arbeid på anslagsvis mellom 12-16 000 arbeidstimer i en 18 måneders periode. Det var to skift seks dager i uka.

– Jeg la ned 1100-1200 dugnadstimer. Jeg var innom hver dag. Jeg hadde en idé om at his ikke jeg stilte opp, så var det ingen grunn til at andre gjorde det heller, sier Myrseth.

Laukvik Samfunnshus ble offisielt åpnet 10. november 2005. Huset kostet ca 3,2 millioner, og ble avsluttet med et "overskudd" på byggekontoen på 117 000 kroner.

Laukvik Samfunnshus blir i dag flittig brukt av bygdas befolkning, alle mulige former for private arrangementer, store og små, blir naturlig lagt til huset. Her arrangeres offentlige fester, julemesser og 17.mai.

Leien er rimelig slik at alle skal ha råd til å bruke huset.

FESTKLARE: Vaktmannskapet er mannsterke, og venter på innrykk.

Det svinger!

Myrseth var styreleder for huset i de fem første årene før han overlot roret til litt yngre krefter. Men tro nå for all del ikke at Myrseth sitter hjemme og sturer. Det ligger nok ikke for han.

– Så lenge jeg er frisk og rask, så vil jeg alltid være engasjert, sier Myrseth. Han har - selvfølgelig - verv i pensjonistforeninger og eldreråd. Da årets festival åpnet sto han på scenen og sang. Pensjonistforeningen har - og igjen nær sagt selvfølgelig - eget kor.

– I kveld skal jeg på festen! Jeg er så glad i å danse. Kommer du?