JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den norske kriminalomsorgsmodellen

Are Høidal and Nina Hanssen:
The Norwegian Prison System
Halden Prison and Beyond
Routledge 2023



01.03.2023
21:35
03.03.2023 14:40

jan.erik@lomedia.no

En gang på begynnelsen av 1990-tallet valfartet norske menn og kvinner som jobbet i, eller med, kriminalomsorgen til Canada. De hadde hørt at det i dette landet fantes kognitive programmer som kunne hjelpe innsatte, eller fanger som jeg liker å kalle dem, til å bli rehabilitert – til å slutte å begå ny kriminalitet. Disse programmene ville de gjerne studere, og helst ta med seg hjem til Norge. Noe de også gjorde.

I dag går strømmen av kriminalomsorgsarbeidere den andre veien, det vil si det er i all hovedsak amerikanske kriminalomsorgsarbeidere og andre interesserte, som for eksempel filmskaperen Michael Moore, som drar til Norge for å lære om hvordan vi gjør det. For, den norske kriminalomsorgen er så mye bedre, så mye mer human, enn den de praktiserer i USA – kanskje verdens verste fengselsland, i hvert fall i den vestlige verden.

I boka til tidligere fengselsdirektør i både Oslo og Halden Fengsel, Are Høidal og forfatter og journalist i LO Media, Nina Hanssen – med tittelen «The Norwegian Prison System» – kan du, og helst engelskspråklige, lære mer om hvordan vi har det i våre fengsler. Både som innsatt og ansatt, som mann og kvinne. Det er ei journalistisk lærebok, ikke mer avansert verken innholdsmessig eller språklig, enn at alle kan lære noe. Den gir et overordnet perspektiv på hvordan vi gjør det, og hvorfor vi gjør det, hjemme hos oss. Og det er langt mer enn et Atlanterhav unna hvordan de driver denne virksomhet i USA. I hvert fall i de verste av de nord-amerikanske fengslene. For det fins jo unntak i USA også. Alt er ikke helsvart.

Det er verdt å merke seg inngangen til denne boka. Her følger vi Hanssens møte med Christo Brand, Nelson Mandelas fangevokter. De skal besøke Halden Fengsel, Norges nest nyeste – et fengsel som ble åpnet av selveste Kong Harald i 2010, den første monark som har åpnet et fengsel i Norge. Alle de som har vært på Robben Island og sett Mandelas fengsel skjønner at her er kontrasten stor. Så er da også Brand nærmest i sjokktilstand over hva han får se, han er lamslått over at dette virkelig er et fengsel. For han ser ikke bare de seks meter høye murene og skogen rundt, men også celler med fjernsyn, bad med fliser, kjøkken hvor fangene får arbeidstrening og mye, mye mer som er norsk kriminalomsorgs forsøk på å etterleve normalitetsprinsippet – at fangene skal ha en så tilnærmet lik hverdag som oss som lever i frihet, en hverdag så normal som mulig. Dette er grunnplanken i norsk kriminalomsorg, en grunnplanke som forbløffer både sør-afrikanske og nord-amerikanske fengselsbetjenter. For sånn er det ikke der de kommer fra.

Fra Christo Brands møte med Are Høidal og Halden Fengsel fører denne viktige boka oss gjennom moderne norsk kriminalomsorg. Den går tilbake til tidligere justisminister Inger Louise Valles berømte kriminalmelding fra 1978, ei melding som ikke bare rystet Kåre Willoch og Jo Benkow, men som også politikere i hennes eget parti Arbeiderpartiet den gangen ristet på hodet av. Men Valle var langt forut for sin tid, vi måtte helt til 2005 og påtroppende justisminister Knut Storberget, som har skrevet forordet til denne boka, før noen i Arbeiderpartiet og i andre politiske partier skjønte hvor klarsynt Valle var. Hun ville, for å si det med Odd Børretzen, noe mer enn bare å bure folk inne bak lås og slå, Valle skjønte at alle kan endre seg om de bare får en reell mulighet til å vise det.

Høidal og Hanssen drar oss gjennom denne historien. Vi får høre om dynamisk sikkerhet, om tilbakefallsprosenter og kontaktbetjentordningen. Om den viktige fengselsutdanningen for ansatte, kanskje den aller beste i verden og nøkkelen til forståelse av hvorfor den norske kriminalomsorgen virker mer og mer attraktiv på resten av verden. Vi får høre mye om Halden Fengsel, og i et sluttkapittel om Agder Fengsel i Mandal, det siste nybygde fengslet i Norge og kanskje det mest moderne vi har. Og vi kan lese om den norske modellen, samarbeidet mellom de to partene i arbeidslivet og myndighetene, som også er et viktig bidrag til at norsk kriminalomsorg er en utmerket eksportartikkel – både til USA og resten av verden. Boka har dessuten et eget kapittel som er viet det viktige arbeidet Stian Estenstad, lederen av det Røde Kors-baserte Nettverk etter soning, gjør i den vanskelige jobben det er å gi løslatte fanger respekt og verdighet når de skal gjenreise sine liv i frihet. Det som enkelte kaller den virkelige straffen – løslatelsen og de vanskelighetene som da oppstår etter år i fengsel.

Men boka er ikke utelukkende en solskinnshistorie. Det fins skjær i sjøen i den norske kriminalomsorgen også, alt er ikke bare fryd og gammen. Kvinners soningsforhold er langt dårligere enn menns, vi er dårlige til å behandle de psykisk syke, som det er altfor mange av i norske fengsler, mange fanger blir sittende altfor lenge isolert og varetektsoningstida er for flere altfor lang. Noen av fengslene er dessuten altfor gamle – ja, noen ble bygd på 1860-tallet og er i full drift!

Forfatterne av boka slipper også til tidligere fanger som Trond Henriksen, han som spilte hovedrollen i filmen om Stifinnern «Store gutter gråter ikke», og Arne Treholt, den spiondømte som nylig døde. Verken Henriksen eller Treholt hadde bare positive ting å si om sine fengselsopphold. Forfatterne har heller ikke glemt å nevne en så viktig institusjon som KROM – også en unik stemme i norsk kriminalomsorg som resten av verden ikke har maken til. Vi ville aldri hatt den humane kriminalomsorgen vi har i Norge uten Nils Christie og Thomas Mathisen, to av bautaene i KROM-systemet. De to akademikerne som helt siden slutten av 1960-tallet har vært konsekvente kritiske stemmer – ja, hele kriminalomsorgens dårlige samvittighet.

Dette har blitt en svært sentral og nødvendig bok. Den viser hvor viktig det er både for samfunnet som helhet og for mange enkeltpersoner at vi holder oss med en human kriminalomsorg. Den er først og fremst myntet på et amerikansk marked, den har til og med et kapittel om et fengsel i Chester, Philadelphia, som forsøker å kopiere den norske kriminalomsorgsmodellen. Skjønt, boka tåler også å bli lest av norske lesere med interesse for samfunnets utvikling. Ikke minst vil politikere på justisfeltet ha ett og annet å lære her.

Bokas forfatter, Nina Hanssen, er ansatt i LO Media. Artikkelen er skrevet av journalist Jan-Erik Østlie i LO Media. Han har tidligere vært redaktør for NFF-magasinet, og har også skrevet jubileumsboka i anledning av at Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) rundet 100 år. 

01.03.2023
21:35
03.03.2023 14:40



Mest lest

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

Yngvil Mortensen

Kari-Mette mistet pensjonstillegg: – Et ran

Aker Brygge (arkivfoto)

Aker Brygge (arkivfoto)

Simen Aker Grimsrud

Han ville date en kollega, men fikk nei. Saken endte i retten

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

Erlend Tro Klette

Joakim sluttet som taxisjåfør og ble vognfører. Det merkes på lønna

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Illustrasjonsfoto: Brian Cliff Olguin / Ole Palmstrøm / Håvard Sæbø

To grunner til at årets lønnsøkning blir høy

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Leif Martin Kirknes

Dette er LOs viktigste krav foran lønnsoppgjøret

I et rettsforlik går det fram at Ole André Egges arbeidsgiver trekker oppsigelsen.

I et rettsforlik går det fram at Ole André Egges arbeidsgiver trekker oppsigelsen.

Leif Martin Kirknes

Ole André fikk sparken etter Facebook-ytringer. Nå får elektrikeren jobben tilbake

Ringnes-arbeiderne stemte ja til politisk streik mot den økende makta til dagligvarekjedene. Klubbleder Erik Torkelsen får derimot nei til å gjennomføre streiken fra andre hold.

Ringnes-arbeiderne stemte ja til politisk streik mot den økende makta til dagligvarekjedene. Klubbleder Erik Torkelsen får derimot nei til å gjennomføre streiken fra andre hold.

Erlend Angelo

Frustrerte Ringnes-arbeidere varslet ukelang streik. Da satte LO foten ned

Servitører var blant de yrkesgruppene som kunne glede seg over å få mer å rutte med i 2023.

Servitører var blant de yrkesgruppene som kunne glede seg over å få mer å rutte med i 2023.

Sissel M. Rasmussen

Gladnyhet for de lavest lønte. Les hvorfor her

– Først tenkte jeg bare «hva er det du snakker om». En Tesla i vannet er jo ikke noe man hører om hver dag, sier Nicholay Nordahl. 1. februar reddet han to personer fra en synkende Tesla i Oslofjorden.

– Først tenkte jeg bare «hva er det du snakker om». En Tesla i vannet er jo ikke noe man hører om hver dag, sier Nicholay Nordahl. 1. februar reddet han to personer fra en synkende Tesla i Oslofjorden.

Brian Cliff Olguin

Nicholay ble redningsmann da Teslaen havna i fjorden

– Russland har en egen evne til å gå de mest uventede veiene når det gjelder. I det øyeblikket krigen er over må vi, i samarbeid med våre allierte, finne ut hvordan vi vil nærme oss dette. Vi kan ikke ha noen alenegang, sier Rune Rafaelsen.

– Russland har en egen evne til å gå de mest uventede veiene når det gjelder. I det øyeblikket krigen er over må vi, i samarbeid med våre allierte, finne ut hvordan vi vil nærme oss dette. Vi kan ikke ha noen alenegang, sier Rune Rafaelsen.

Helge Rønning Birkelund

Han kjempet for et godt naboskap med Russland. Nå er Rune (69) bare fortvilet

Overgangsalderen kan være slitsomt. Likevel gjøres det ikke mye for å tilrettelegge for kvinnene i den.

Overgangsalderen kan være slitsomt. Likevel gjøres det ikke mye for å tilrettelegge for kvinnene i den.

Brian Cliff Olguin

Anne var på toppen av karrieren. Så kom overgangsalderen

Hanna Skotheim

Gruvearbeider Johan er med på å bestemme lønna di

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

Leif Martin Kirknes

LO-lederen er klar for ny storstreik

30 millioner kroner for én bil: Dette er historien om den siste Drammensbilen.

30 millioner kroner for én bil: Dette er historien om den siste Drammensbilen.

Erlend Tro Klette

Norges dyreste bil måtte gjøres styggere med vilje

NTL-leder Kjersti Barsok mener de statsansatte må ha like tariffavtaler framover.

NTL-leder Kjersti Barsok mener de statsansatte må ha like tariffavtaler framover.

Leif Martin Kirknes

Staten har ikke kontroll på lønnsutgiftene sine, mener forbundsleder

Magne Brekken og Wirginia Laszcych jobber som overinspektører i Arbeidstilsynet. Det er en trygghet å være to når de er ute på tilsyn.

Magne Brekken og Wirginia Laszcych jobber som overinspektører i Arbeidstilsynet. Det er en trygghet å være to når de er ute på tilsyn.

Martin Guttormsen Slørdal

Magne og Wirginia bruker kunstig intelligens for å avsløre skurker

SLOSSING PÅ JOBB: Har man lyst til å miste jobben, er slossing i arbeidstida en vei å gå. Bortsett fra om du spiller hockey. Som oftest ender dette bare med utestengelse resten av kampen. I noen tilfeller kan man bli utestengt flere kamper, men man havner ikke i NAV-køen. De holder på til de deiser i isen. Eller til en gir seg. Det siste skjer aldri. Her er det Jørgen Karterud (VIF) og Alexander Bonsaksen (Frisk) som gjør opp. Bonsaksen er forøvrig tidligere VIF-spiller.

SLOSSING PÅ JOBB: Har man lyst til å miste jobben, er slossing i arbeidstida en vei å gå. Bortsett fra om du spiller hockey. Som oftest ender dette bare med utestengelse resten av kampen. I noen tilfeller kan man bli utestengt flere kamper, men man havner ikke i NAV-køen. De holder på til de deiser i isen. Eller til en gir seg. Det siste skjer aldri. Her er det Jørgen Karterud (VIF) og Alexander Bonsaksen (Frisk) som gjør opp. Bonsaksen er forøvrig tidligere VIF-spiller.

André Kjernsli

Vålerenga-spiller og tillitsvalgte Thomas: – Jeg får betalt for å leke

«Mange slitere i arbeidslivet må vente til 2024 med å få ekstrapensjonen AFP», skrev vi i Arbeidsmanden i 2022. Nå er det høyst uklart når hullene i AFP-ordningen skal tettes, sånn at arbeidsfolk ikke mister AFP.

«Mange slitere i arbeidslivet må vente til 2024 med å få ekstrapensjonen AFP», skrev vi i Arbeidsmanden i 2022. Nå er det høyst uklart når hullene i AFP-ordningen skal tettes, sånn at arbeidsfolk ikke mister AFP.

Erlend Angelo

Heller ikke i 2024 blir ny AFP en del av lønnsoppgjøret

BLENDET: Da Emil Kjærvik var seks år så han et uforklarlig, blendende lys på den lyse sommerhimmelen. Siden har han vært fascinert av UFOer og det uforklarlige.

BLENDET: Da Emil Kjærvik var seks år så han et uforklarlig, blendende lys på den lyse sommerhimmelen. Siden har han vært fascinert av UFOer og det uforklarlige.

Håvard Sæbø

Hva var det blennende lyset Emil så? Hittil har ingen kunnet forklare

– Vi har råd til å la være å ta innover oss hva energi faktisk koster, sa Statnett-direktør Hilde Tonne i podkasten Stavrum & Eikeland. (arkivfoto)

– Vi har råd til å la være å ta innover oss hva energi faktisk koster, sa Statnett-direktør Hilde Tonne i podkasten Stavrum & Eikeland. (arkivfoto)

Leif Martin Kirknes

Hvis Statnett-sjefen fikk velge, hadde strømstøtten blitt fjernet


Flere saker