JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Noen av oss blir aldri ferdige med indianerkrigene over there på 1800-tallet. Særlig ikke de to mest kjente – slaget ved Little Bighorn og det mer tragiske ved Wounded Knee. Førstnevnte i staten Montana hvor indianerne seiret, sistnevnte i Sør-Dakota hvor urbefolkningen ble slaktet ned på simpleste vis.

Den for lengst avdøde westernforfatteren Kjell Hallbing, som skrev under psevdonymet Louis Masterson, er nok mest kjent for sine 83 bøker om Morgan Kane, han fra Santa Fe og alle guttungers drøm og ideal mellom 1966 og 1985. Den innesluttede og ensomme som aldri lot seg beseire, verken av cowboyer, snikskyttere eller indianere.

Det er mulig å si mye om Kjell Hallbing, og det er også gjort. Men han var oppriktig interessert i den amerikanske Midtvesten, det kan ingen ta fra ham. Mulig er skildringene hans noe karikerte, noe romantiske og klisjefylte – men lest ble han. I 1976 mens Kane-serien raste for fullt og ylte opp mang en bokhylle på norske gutterom, skrev han også «Solen stod stille over Little Bighorn», en litt merkelig bok om dette berømte slaget for general Custer, han med det lange, flagrende håret, måtte bøte med livet. Ikke bare ble overmakten for stor og han ble lokket i en felle, han gjorde den dødssynden å drepe en bjørn. Det gjorde du ikke ustraffet mot indianerne på prærien i Midtvesten. Bjørnen var hellig, gjennom bjørnen uttrykte naturgudene seg.

Hallbings bok er en sjangerblanding bestående av den del fakta, litt skjønnlitteratur og dessuten nogo attåt. Hallbing reiste nemlig i Custers fotspor før boka ble skrevet. Å lese boka over 40 år etter at den kom ut, har vært en morsom erfaring. Jeg skal ikke påstå at dette er stor litteratur, men den er likevel skrevet i en form og med et evig innhold, som fortsatt engasjerer. Indianerkrigene går aldri av moten.