Tom Vestreng / Dagsavisen

I en undersøkelse Opinion har gjort for Dagsavisen og FriFagbevegelse, svarer 51 prosent at de ville stemt nei til EU, om det hadde vært avstemning i morgen.

33 prosent ville stemt ja, mens 17 prosent ikke har bestemt seg.

Flest menn er imot

Fortsatt er det menn som er mest imot EU, med 54 prosent mot EU, og 34 for. 

Blant kvinner er «vet ikke»-andelen dobbelt så stor som hos menn, med 22 prosent. Her sier 31 prosent ja til EU mot 34 prosent nei.

Aldersmessig er det de yngste velgerne som er imot EU.

Hele 60 prosent av de under 30 ville stemt nei, mot bare 19 prosent ja.

Ut ifra landsdelene ville 39 prosent av Østlendingene stemt ja, mens 47 prosent ville stemt nei.

Flest nei-stemmer ville det blitt Vestlandet med 53 prosent, og Nord-Norge og Midt-Norge med 52 prosent.

I forhold til partitilhørighet er det ingen overraskelse at Senterparti-velgere ville stemt nei til EU om det var valg i morgen.

Kun 10 prosent av Sps velgere ville stemt ja, mot 84 prosent nei. Like negative er Krf-velgerne med 83 prosent nei-stemmer. 

Flest ja-stemmer ville Høyre-velgerne gitt med 60 prosent, etterfulgt av Venstre (58 prosent) og MDG (47 prosent).

– Da Trump for alvor raslet med sablene for snart ett år siden, i det han kalte Liberation Day, så vi at flere var positive til norsk medlemskap i EU.

– Da lurte folk på hva slags USA er det vi ser konturene av, sier rådgiver i Opinion, Maria Rosness til Dagsavisen.

– Men dette har avtatt det siste året. Nå er tallene ganske lik som i den forrige målingen, fortsetter hun.

– Nå kan det gå mot islandsk medlemskap i EU. Tror du det vil ha noe å si for Norge?

– Det er litt vanskelig å si. Det er ikke mye snakk om islandsk politikk i Norge, og det forholdet til Island er jo politisk sett ikke så tett på kroppen. Så jeg tenker at hvis vi skal se bevegelser i holdningene til EU, så må det være en reell EU-debatt om hva det betyr å gå inn i EU, sier Maria Rosness.

– Nå er det ingen aktiv debatt om norsk medlemskap i EU. Det debatten går på i dag, er om vi skal ha en debatt eller ikke, sier hun.

Positive til EØS

Holdningen til EØS-avtalene holder seg også veldig stabilt.

Sett under ett er 61 prosent positive til EØS, mens 19 prosent er positive.

Både menn og kvinner er like positive, men flere menn (24 prosent) enn kvinner (14 prosent) er negative til EØS.

Partimessig er 87 prosent av Høyres velgere og 76 prosent av Aps velgere positive. 

Mens negative er Sps velgere, der bare 32 prosent støtter EØS.

Også blant de som ville stemt på EU-skeptiske partier som Rødt og SV, er det et overveldende flertall av EØS-positive blant velgerne.

Ingen debatt

Norge har ikke hatt en skikkelig EU-debatt siden ja-nederlaget ved EU-avstemningen i 1994.

Og fortsatt er det ingen reell debatt.

– Det der er litt typisk for det vi har sett over lengre tid når det gjelder holdninger til EU-spørsmålet. Det kan være perioder hvor det skjer noe i EU som man ser som positivt, og som da kan bidra til at andelen ja-stemmer øker litt, sier professor emeritus, ved Universitetet i Oslo og tilknyttet Institutt for samfunnsforskning, Bernt Aardal til Dagsavisen.

– Men veldig ofte har det skjedd at det har falt litt tilbake i det gamle leiet etter hvert. Det er et veldig tydelig flertall mot norsk EU-medlemskap, sier han. 

Han tror at disse målingene først og fremst viser noe om grunnholdningen hos det norske folk. 

– Vi har egentlig ikke en EU-debatt som har nådd bredt ut til folk siden 1994. Så det er også typisk at det kan være en god del folk som selv om de svarer det ene eller det andre, ikke er så veldig overbevist.

– Og så ser vi også at noen ganger så skal det liksom ikke så veldig mye til før også opinionen har svingt i negativ retning, mot nei-siden. Noe vi har sett rundt strømprisene og noen EU-direktiver, sier han.

Islandske EU-planer

– Tror du Islands planer om EU-medlemskap vil ha noe å si for ja-siden?

­– Nå er det langt igjen til et eventuelt islandsk medlemskap. Det er klart at hvis Island skulle bli medlem, så kan det også føre til en viss endring, men på en annen side så er det jo også en del konfliktområder mellom Norge og Island, ikke minst i fiskerifeltet. Så det er ikke sikkert at det i seg selv ville være nok til å dra EU-holdningene i større retning mot ja, sier Aardal.

– På nei-siden kan man nok være litt engstelig for hva som skjer på Island, og på ja-siden vil det være at man håper at dette skal føre til at opinion snur.

– Men der kan vi igjen gå litt tilbake i tid, for også i 1994 var det snakk om at dette svenskesuget som man snakket om, sånn at Sverige bestemte seg for å gå med i EU før den norske folkeavstemningen, og det førte til at en del nordmenn svingte i ja-retning, men langt fra nok, sier forskeren. 

– Hele 60 prosent av de under 30 år ville stemt nei. Hva sier det deg?

– Det er faktisk noe av det mest interessante når det gjelder dette EU-spørsmålet. Det har jo vært en del som har nevnt dette med at nå er det over 30 år siden vi hadde folkeavstemning, og det er en hel generasjon, for ikke å si flere, som har vokst opp etter det, og som ikke har hatt anledning til å delta, sier Aardal. 

Argumenter

– Det har jo også vært et argument for en ny folkeavstemning. Men derfor er dette også å følge de unge veldig viktig, sier Bernt Aardal. 

– Når det gjelder EØS-avtalen, så er hele 60 prosent positive?

– Det blir litt to ulike arenaer, når det gjelder de to spørsmålene. Det har for så vidt vært en splittelse på nei-siden, helt siden EØS-avtalen ble inngått, der flere av de partiene som var negative til medlemskap, sluttet opp om EØS-avtalen. Og EØS-avtalen ble jo også vurdert som en slags sikring i tilfelle det ikke ble medlemskap, sier Bernt Aardal.