Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal vurdere erfaringene med EØS-avtalen. Det er på høy tid – ti år etter den forrige EØS-utredningen. Bakteppet er et tiår med en rivende utvikling i Europa, i EU og i EØS-samarbeidet.

«Nå skal vi skaffe oss et best mulig kunnskapsgrunnlag om EØS-avtalen, og det handlingsrommet avtalen gis oss i en omskiftelig tid i Europa», sier utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap). «Målet er å få en saklig og balansert utredning som forteller hva avtalen betyr i praksis», sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp). Huitfeldt er en ihuga EØS-tilhenger. Vedum er like stor motstander.

I Ap/Sp-regjeringens politiske plattform har Senterpartiet måttet godta at EØS-avtalen «skal ligge til grunn for Norges forhold til Europa». På den annen side har Sp fått Ap med på at EØS-utredningen også skal ta for seg erfaringene som «nærstående land utenfor EU» har med alternative avtaler med EU. I mandatet for utredningen er dette konkretisert til å gjelde Sveits, Storbritannia og Canada.

Fellesforbundet har bedt om å få utredet både handelsavtale med EU og EU-medlemskap som alternativer til dagens EØS-avtale, men dette er ikke aktuell politikk for dagens regjering. Et så bredt mandat for EØS-utredningen ville ha vært kjærkomment oppspill til LO-kongressen som avholdes i månedsskiftet mai-juni. Men mer ny fakta om EØS er bedre enn ikke noe.

Regjeringen kommer likevel LO-familien langt i møte, både når det gjelder sammensetningen av og mandatet for utredningen. Det er nemlig Fellesforbundets Line Eldring som skal lede utvalget. Hun har bakgrunn som Fafo-forsker og god kjennskap til EØS-avtalens følger for det norske arbeidslivet. Utvalget har blant annet fått i oppdrag å se på hvordan fri bevegelse av arbeidskraft har påvirket den norske arbeidslivsmodellen og mulighetene til et anstendig arbeidsliv.

Det er positivt at utvalget blir bedt om å rette blikket framover. Russlands krig mot Ukraina er et dystert bevis på at det må tenkes i nye baner. EØS-samarbeidet må bli en plattform for et tettere utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid med EU. Tilsvarende blir de ferske erfaringene med pandemi og skyhøye strømpriser et brennaktuelt tema. Videre har vi klimautfordringen, som i stor grad må løses gjennom internasjonalt samarbeid.

EØS-avtalen har tjent Norge godt siden den ble inngått for 30 år siden. Gjennom avtalen er Norge i realiteten tre firedels medlem i EU, men vi har ikke stemmerett. EØS-avtalen er dynamisk - på godt og vondt. Den «legger på seg» ved at EU-direktiver nærmest automatisk blir den del av norsk lov. Alternativene er en statisk handelsavtale eller fullt medlemskap i EU. Det siste vil EØS-utredningen dessverre ikke gi oss svar på. EU-medlemmene Sverige, Finland og Danmark er ikke «nærstående» nok.