JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar

«Alternativet til EØS som uteblir»

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) vil ha mer fakta om erfaringene med EØS-avtalen.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) vil ha mer fakta om erfaringene med EØS-avtalen.

Jan-Erik Østlie

Dette er et meningsinnlegg. Send inn debattinnlegg til debatt@lomedia.no
Mer ny fakta om EØS er bedre enn ikke noe.

kjell.werner@anb.no

Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal vurdere erfaringene med EØS-avtalen. Det er på høy tid – ti år etter den forrige EØS-utredningen. Bakteppet er et tiår med en rivende utvikling i Europa, i EU og i EØS-samarbeidet.

«Nå skal vi skaffe oss et best mulig kunnskapsgrunnlag om EØS-avtalen, og det handlingsrommet avtalen gis oss i en omskiftelig tid i Europa», sier utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap). «Målet er å få en saklig og balansert utredning som forteller hva avtalen betyr i praksis», sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp). Huitfeldt er en ihuga EØS-tilhenger. Vedum er like stor motstander.

I Ap/Sp-regjeringens politiske plattform har Senterpartiet måttet godta at EØS-avtalen «skal ligge til grunn for Norges forhold til Europa». På den annen side har Sp fått Ap med på at EØS-utredningen også skal ta for seg erfaringene som «nærstående land utenfor EU» har med alternative avtaler med EU. I mandatet for utredningen er dette konkretisert til å gjelde Sveits, Storbritannia og Canada.

Fellesforbundet har bedt om å få utredet både handelsavtale med EU og EU-medlemskap som alternativer til dagens EØS-avtale, men dette er ikke aktuell politikk for dagens regjering. Et så bredt mandat for EØS-utredningen ville ha vært kjærkomment oppspill til LO-kongressen som avholdes i månedsskiftet mai-juni. Men mer ny fakta om EØS er bedre enn ikke noe.

Regjeringen kommer likevel LO-familien langt i møte, både når det gjelder sammensetningen av og mandatet for utredningen. Det er nemlig Fellesforbundets Line Eldring som skal lede utvalget. Hun har bakgrunn som Fafo-forsker og god kjennskap til EØS-avtalens følger for det norske arbeidslivet. Utvalget har blant annet fått i oppdrag å se på hvordan fri bevegelse av arbeidskraft har påvirket den norske arbeidslivsmodellen og mulighetene til et anstendig arbeidsliv.

Det er positivt at utvalget blir bedt om å rette blikket framover. Russlands krig mot Ukraina er et dystert bevis på at det må tenkes i nye baner. EØS-samarbeidet må bli en plattform for et tettere utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid med EU. Tilsvarende blir de ferske erfaringene med pandemi og skyhøye strømpriser et brennaktuelt tema. Videre har vi klimautfordringen, som i stor grad må løses gjennom internasjonalt samarbeid.

EØS-avtalen har tjent Norge godt siden den ble inngått for 30 år siden. Gjennom avtalen er Norge i realiteten tre firedels medlem i EU, men vi har ikke stemmerett. EØS-avtalen er dynamisk - på godt og vondt. Den «legger på seg» ved at EU-direktiver nærmest automatisk blir den del av norsk lov. Alternativene er en statisk handelsavtale eller fullt medlemskap i EU. Det siste vil EØS-utredningen dessverre ikke gi oss svar på. EU-medlemmene Sverige, Finland og Danmark er ikke «nærstående» nok.

Warning
Annonse
Annonse