Lars West Johnsen, politisk redaktør i Dagsavisen

«Conflicts of interest rattle Norway’s political class», skriver britiske Financial Times om det politiske dramaet som nå hjemsøker Norge.

Interessant hvordan ett enkelt blikk utenfra setter Erna Solberg-saken i sitt rette lys. Ja, denne saken ryster en politisk klasse i Norge.

Vår egen nærhet, og ønske om tillit og fjellstø tro på Norge som annerledeslandet der korrupsjon ikke finnes, gjør at vi kanskje ikke helt evner å se de reelle dimensjonene. Solberg-saken er ei bombe under tilliten til norske politikere.

Og det er i denne sammenhengen at det er helt avgjørende å minne om hva som har vært Donald Trumps aller viktigste våpen – å hamre løs på, undergrave og ødelegge tilliten til politikere og det politiske systemet.

Dette er Trumps metode. Og dette verktøyet er nå fritt tilgjengelig for de kreftene som måtte ønske å bruke det i Norge til å drive politisk populisme med etablissementet som skyteskive. Eller verre, utenlandske krefter som ønsker å destabilisere Norge.

Eksstatsminister Erna Solbergs pressekonferanse fredag sjokkerte nasjonen. Ektemannens aksjespekulasjoner var av et omfang som knapt var til å fatte. Solberg innrømmet at hun hadde vært inhabil, men bedyret at hun ikke visste noe. Alvoret ble vasket bort av tårer over å ha blitt sveket, lurt og løyet til av sin ektemann gjennom tiår. Det gjorde inntrykk på mange å se Jern-Erna gråte

Hun har fått sympati. Partiet hennes sluttet rekkene og ektemannen ble kastet foran bussen, mens kritikerne pekte på den åpenbart suspekte timingen for innrømmelsene som kom umiddelbart etter valget.

Nå kommer det avsløringer fra pressa raskere enn Peggy Hessen Følsvik klarer å si LO. Hennes kritikk av medienes påståtte sendrektighet i saken, var en tabbe. Journalistiske fulltreffere har de siste dagene sendt Erna Solberg i gulvet.

Hennes politiske framtid er i åpenbar fare. Igjen kan det være håndteringen av en krise og evnen til å si sannheten umiddelbart som er avgjørende. La hun alle kortene på bordet med én gang?

Søndag kveld avslørte VG at Erna Solberg umulig kan ha snakket sant da hun uttalte seg til E24 noen dager før valget. Høyre-lederen bedyret overfor journalistene igjen, som hun hadde gjort gjennom hele valgkampen, at hun visste hvilke aksjer ektemannen hadde investert i og at hun aldri var i tvil om sin habilitet.

Men hun hadde ikke kontroll på den forelagte lista med 22 transaksjoner gjort av ektemannen på tampen av Solbergs regjeringstid. Til E24 sa hun likevel via sin pressesjef at hun «til enhver tid hadde tilstrekkelig informasjon om hvilke selskaper og bransjer Sindre Finnes hadde aksjer i, til å kunne vurdere egen habilitet».

Erna Solberg forsøkte å bagatellisere ektemannens aksjespekulasjon før valget. Hvis hun bevisst har unnlatt å fortelle sannheten til pressen, har Solberg også løyet til det norske folk.

Dette er ikke det eneste som har gjort saken betydelig verre siden fredag. Solbergs forsvar om at det var så tidkrevende å få oversikt, er skutt ned. Et svært mistenkelig mønster har også begynt å avtegne seg i Finnes’ transaksjoner:

Det er nå klart at Sindre Finnes i 2013 kjøpte aksjer i gruveselskapet Nordic Mining rett før kona og statsminister Erna Solberg skulle offentliggjøre sin første regjeringserklæring der det ble åpnet for sjødeponi. Et politisk signal som åpenbart var avgjørende for selskapet. Han har også handlet oljeaksjer mens regjeringen under koronaen forberedte den gedigne, børssensitive oljepakka. I 2020 handlet han tusenvis av Hydro-aksjer dager før regjeringen kom med en stor nyhet som sendte Hydro-aksjen mot himmelen.

Mandag morgen kunne VG fortelle at Finnes mellom 3. og 9. september i 2020 kjøpte en type børssertifikater som i praksis betyr at han veddet på at børsen skulle falle i verdi. 10. september varslet Solberg-regjeringen en rekke nye mulige inngrep for å bremse smitten i samfunnet. En melding som helt åpenbart var egnet til å sende Oslo-børsen ned, som Finnes altså hadde veddet på. Det ser stygt ut, for å si det pent.

I pressemeldingen den dagen ble statsminister Erna Solberg sitert på at «kommunene som sliter med store utbrudd gjør nå en kjempejobb for oss alle med å få smitten under kontroll. Vi kan alle bidra til å stoppe disse utbruddene». Ektemannens bidrag var å utnytte en mulighet til å berike seg selv i landets tunge tid.

For en lekmann kan det se ut til at Sindre Finnes har gjort mer enn å ta sjanser på aksjemarkedets luner, men handlet på konkret informasjon. Hvis han har gjort det, altså drevet innsidehandel, har det en strafferamme på seks år. Økokrim må etterforske Sindre Finnes. Og Erna Solberg, selv om en domfellelse for uaktsomhet er lite sannsynlig.

Mens vi venter på neste presseavsløring, må Norges største parti ta stilling til hva Høyre nå bør og må gjøre for å ta ansvar for at tilliten kan gjenreises til norske politikere. Ja, det er en parallell historie i regjeringen med Ola Borten Moe (Sp), som gikk på dagen, og Anniken Huitfeldt (Ap), hvis sak er henlagt av Økokrim. Men Solberg har vært og er landets mektigste politiker. En bauta i norsk politisk historie.

Hun var statsminister i åtte år, har vært leder for landets nå største parti i snart 20. Aksjehandlene har også vært langt mer omfattende enn i Huitfeldts tilfelle. Innsidemistanken sterkere, og det kan se ut til at sannheten ikke er fortalt.

Solberg-saken står i en nasjonal særstilling. Som må gjøre det umulig for Høyre å stå ved sin leder. Verken Høyre eller Erna Solberg kan leve videre med dette. Men heller ikke landet kan det.

Det må ryddes opp. For vi tåler ikke at det fester seg et inntrykk av at vi styres av en politisk klasse som gjør som den vil.