Kjell Werner

Høyres Henrik Asheim og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har havnet i en interessant disputt. De krangler om hvilken størrelse som er viktigst.

Bakgrunnen er det faktum at Jonas Gahr Støre har et større politisk regjeringsapparat enn det Erna Solberg hadde som statsminister. Det hører imidlertid med til historien at det var flere statsråder i Solberg-regjeringen enn det er i Støre-regjeringen.

La oss ta litt fakta først: Det var på det meste 22 statsråder i Erna Solbergs regjering. Jonas Gahr Støres regjering har nå «bare» 20 medlemmer. Men dette er bare halve bildet.

Det politiske mannskapet i Solberg-regjeringen besto av 93 personer når vi teller statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere i samlet flokk. Støres samlede apparat teller i dag 97 kvinner og menn.

For å gjøre bildet komplett bør det nevnes at digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) fra 1. januar fikk sitt eget departement. 

Så har vi den politiske disputten: Trygve Slagsvold Vedum kritiserte nemlig Erna Solberg da hun økte antallet statsråder til 22.

«Vi får flere statsråder, ikke for å løse et samfunnsproblem eller gjøre Norge bedre, men for å skape bedre internklima i regjeringen», sa Vedum hoverende i januar 2019.

Sp-lederen poengterte at hver ny statsråd skaper mer byråkrati. Bakteppet var KrFs inntreden i Solberg-regjeringen.

Henrik Asheim mener at Vedum nå møter seg selv i døra siden det er 97 politikere i dagens regjeringsapparat. Høyre-nestlederen viser til at Solberg-regjeringen i 2019 besto av fire partier, mens det bare er to partier i dagens Ap/Sp-regjering.

«Nå håper jeg at alle 97 har hatt en fin julefeiring og er klare for et nytt politisk år. De ser ut til å trenge all den hjelpen de kan få», sier Asheim ertende til NRK.

Både Vedum og Asheim har isolert sett gode poenger på hvert sitt punkt. Men de bør gå stille i dørene.

Det er lett å kritisere når man er opposisjonspolitiker, men erfaringsmessig desto vanskeligere å begrense seg i regjeringsposisjon. Regjeringsapparatet har, uansett hvem som styrer, en tendens til å ese ut. Et større apparat koster selvsagt mer i lønninger og andre driftsutgifter.

Men det viktige spørsmålet er om arbeidet internt i regjeringen fungerer bedre eller dårligere når det er flere krefter som må samordnes. Med flere kokker i sving kan det fort bli mer søl.

Vi går inn i en periode med flere eldre her til lands. Samtidig avtar oljeinntektene. Det økonomiske handlingsrommet blir mindre. Dermed må politikerne prioritere hardere. De kan ikke lenger si ja takk, begge deler.

Det blir feigt å sende statssekretærer og rådgivere foran seg. Vi trenger statsråder som selv står fram med klare budskap.