JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar

«Tre grunner til at bøndene har en god sak»

Landbruksminister Sandra Borch må strekke seg langt overfor bøndene, skriver Kjell Werner.

Landbruksminister Sandra Borch må strekke seg langt overfor bøndene, skriver Kjell Werner.

Leif Martin Kirknes

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og kronikkinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no
Warning
Det økonomiske kravet fra bøndenes organisasjoner er historisk høyt.

kjell.werner@anb.no

Bøndene krever 11,5 milliarder kroner. Av dette er 2,4 milliarder kompensasjon for økte kostnader som skal dekkes inn allerede på årets statsbudsjett. Til sammenlikning var det samlede kravet i fjor på 2,1 milliarder, og da endte forhandlingene med Solberg-regjeringen i brudd og høylytte demonstrasjoner.

Men nå har landet fått en ny regjering med Senterpartiets Sandra Borch som landbruksminister. Ap/Sp-regjeringen lover å tette inntektsgapet mellom bøndene og andre grupper i samfunnet. På denne bakgrunn krever bøndene at de får 100.000 kroner i økte inntekter per årsverk neste år. Prislappen på dette er svimlende fire milliarder kroner. Det blir ikke lett for finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum å spa opp disse milliardene fra det som ligger an til å bli et stramt 2023-budsjett.

Lettere blir det nok å kompensere for dramatisk økte gjødselpriser og dyrere drivstoff i revidert nasjonalbudsjett, som legges fram 12. mai. Dette er nemlig korte penger, altså en engangskostnad. Det blir atskillig vanskeligere å tette inntektsgapet, som jo vil være varige utgifter på de neste statsbudsjettene.

Bøndene har en god sak som kan begrunnes i tre forhold. To år med pandemi og den pågående krigen i Ukraina har synliggjort behovet for egen norsk matproduksjon. Dyrere diesel og skyhøye priser på kunstgjødsel er en ekstrakostnad som ikke var med i beregningen i fjorårets landbruksoppgjør. Og på toppen av dette lover Ap/Sp-regjeringen både å tette inntektsgapet og øke selvforsyningsgraden.

Geir Pollestad (Sp) karakteriserer årets jordbruksoppgjør ganske treffende som «den største utfordringen Sp har stått overfor». Neste uker legges statens tilbud på bordet. Dette utgangspunktet må være såpass høyt at bøndene ikke snur på hælen, altså ser det lite formålstjenlig å snakke videre med staten.

Det må forhandles fram til 16. mai. Staten må strekke seg langt. Regjeringen må også skissere en troverdig opptrappingsplan for bøndenes inntekter. Senterpartiet tåler ikke et brudd med «sine egne». Partiet har falt betydelig på meningsmålingene siden valget i fjor høst. Oppslutningen er halvert. Sp et nede på grunnfjellet. Da gjelder det å ikke miste tilliten blant bøndene også.

Men finansminister Trygve Slagsvold Vedum må ha minst to tanker i hodet. Det finnes ingen gratis lunsj. Samtidig som Sp-lederen blar opp med mer statlige penger til bøndene, må han holde igjen på bruken av oljepenger for å unngå overoppheting av norsk økonomi. Videre må finansministeren holde den generelle prisstigningen i sjakk.

Norges Bank vil svare med ekstra høy rente dersom politikerne blir for løsslupne. Da ender vi alle, bønder medregnet, opp som tapere. Mange bønder har store lån.

Annonse
Annonse